J.M. Barrie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
James Matthew Barrie
James Matthew Barrie
Forfatteren i 1890
Født 9. mai 1860
Skottland Kirriemuir, Angus
Død 19. juni 1937 (77 år)
England London
Sjanger Barne- og ungdomslitteratur; drama
Debut Better Dead (1887)
Signatur
James Matthew Barries signatur

James Matthew Barrie (født 9. mai 1860, død 19. juni 1937) var en skotsk forfatter, journalist og dramatiker; mest kjent for barnebøkene og teaterstykket om Peter Pan, gutten som ikke ville bli voksen. Ettertiden husker også Barrie for forholdet til familien Llewelyn Davies; han adopterte de fem guttene etter at foreldrene døde.

Liv[rediger | rediger kilde]

Faren Alexander Barrie var vever, mens moren Margaret var datter av en steinhugger. Flere har pekt på at J.M. Barries følelsesliv var preget av morsbinding og av at han levde i skyggen av den eldre broren David, som døde 14 år gammel etter et fall på isen i 1867.[1][2]

Barrie studerte ved University of Edinburgh 1878–82. Som student skrev han for Edinburgh Courant, og i 1883 fikk han jobb i Nottingham Journal. Fra 1885 bodde han i London, hvor han skrev for flere blad og aviser, i tillegg til å utgi sju bøker fra 1887 til 1891.[3]

han giftet seg med skuespilleren Mary Ansell i 1894. Ekteskapet var barnløst og uharmonisk. Under skilsmissen i 1909 kom det fram mange detaljer fra privatlivet: Barries nære vennskap med mange andre kvinner, og hans manglende evne eller vilje til å fullbyrde ekteskapet med Mary.[3]

Han var husvenn hos familien Llewelyn Davies, og opptrådte som lekekamerat for brødrene George, John (kalt Jack), Peter, Michael og Nico. Vennskapet og samspillet med dem framheves av mange som medvirkende i arbeidet med Peter Pan. Barrie understreket selv denne forbindelsen i forordet til en utgave av Peter Pan i 1928.[3] Etter at guttene mistet faren i 1907 og moren i 1910 adopterte Barrie dem.[1] Vennskapet med familien Davies' barn var imidlertid ikke unikt for Barrie; før han ble kjent med Davies hadde han vært husvenn og barnas lekekamerat hos William Ernest Henley og hos Arthur Quiller-Couch.[3]

Barrie ble adlet i 1913, mottok Order of Merit i 1922, var «æresrektor» ved University of St Andrews 1919–22, og ble æresdoktor ved universitetene i Oxford (1926) og Cambridge (1930).[3]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han fikk sitt gjennombrudd med The Little Minister (1891) - hvor han skrev om barndomstraktene i Kirriemuir. Deretter fulgte tre romaner om unge menn med kunstneambisjoner[3]: Sentimental Tommy (1896), Margaret Ogilvy (1896), Tommy and Grizel (1900). Etter dette konsentrerte han seg om å skrive for teatret.

Peter Pan, som fikk sitt gjennombrudd på teatret i 1904, bygger på en tendens i samtiden til å oppvurdere barns forestillingsverden og eventyrleker. Dette hadde blant annet grunnlag i Robert Louis Stevensons essaysamling Virginibus Puerisque (1881). Skuespillet Peter Pan er både et høydepunkt i denne tradisjonen, og Barries kommentar til den.[4] Stykket bygger dessuten på flere elementer fra samtidens barneteater: den unge hovedpersonen, skurken som publikum kan bue ut, roller som kan bekles av barn, forvandlingsscener og sentimentale øyeblikk.[4]

Barrie skrev også en lang rekke andre teaterstykker; noen av dem er Quality Street (1902), The Admirable Crichton (1902) og Dear Brutus (1917). De som i ettertid ønsker å vurdere forfatterskapet positivt, knytter seg gjerne til hans egen selvforståelse: «a man of many personalities whose finest dramas followed the seriously fantastic method of Shakespearian romance, they saw him not as a backward-looking sentimentalist but as one of the first modernists.»[3] I en lang rekke skuespill drøfter han kvinnens stilling i forhold til mannen, og viser fram ulike varianter av sterke heltinner og manipulerende kvinner: Becky Sharp (1893), Little Mary (1903), Alice Sit by the Fire (1905), What every Woman Knows (1908), The Adored One (1913) og A Kiss for Cinderella (1916).[3]

Etterliv[rediger | rediger kilde]

I samtiden var Barrie høyt vurdert, noe som gjenspeiles i utmerkelsene han mottok. Ettertiden har variert i sine vurderinger. Interessen for Barrie etter hans død er særlig knyttet til Peter Pan, og til bøkenes biografiske forelegg. Psykoanalytiske tolkninger av liv og forfatterskap tenderer til å finne et ødipuskompleks hos ham. Dette ble tydeligst formulert i Harry M. Gedulds biografi James Barrie (1971).[3] Andrew Birkin utga i 1979 en biografi med vekt på forholdet mellom Barrie og Davies-familien: J. M. Barrie and the Lost Boys.[5][6]

Peter Pan er en levende klassiker i Storbritannia, som har fått hjelp til sin berømmelse av Disneyfilmen Peter Pan fra 1953. Den første Peter Pan-filmen ble laget i 1924, og det lages stadig flere versjoner. Klasseskillekomedien The Admirable Crichton settes også opp, mens flere andre av Barries stykker, særlig enakterne, spilles av amatørteatre.[3]

Barrie overførte i 1929 rettighetene til Peter Pan til Great Ormond Street Hospital i London.[7]

Filmen Finding Neverland (2004)[8] skildrer deler av hans liv, med vekt på forholdet til Davies-familien og den første oppsetningen av teaterstykket om Peter Pan. Johnny Depp spiller hovedrollen som forfatteren, og Kate Winslet spilte Sylvia Llewelyn Davies. Skuespillet The Boy James av Alexander Wright[9] hadde premiere i 2010. Stykket skildrer Barries barndom, og viser at han unnviker voksenlivet og trekker seg tilbake til et eventyrland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Anthony Lane. «Lost Boys; Why J. M. Barrie created Peter Pan»; The New Yorker, 22. november 2004
  2. ^ Finn Skårderud (1991). Sultekunstnerne. Oslo: Aschehoug. s. 324–337; kapitlet «Peter Pan». ISBN 82-03-22502-0 (h.) . .
  3. ^ a b c d e f g h i j R. D. S. Jack, «Barrie, Sir James Matthew, baronet (1860–1937)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edition, Sept 2014; lest 22. mars 2015
  4. ^ a b Julia Briggs. «Transitions (1890–1914)». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3.
  5. ^ Andrew Birkin. J. M. Barrie and the Lost Boys: The Real Story Behind Peter Pan. Yale University Press, 2003. ISBN 978-0-300-09822-8.
  6. ^ Barkins materiale av brev ot notater er publisert på nettstedet jmbarrie.co.uk
  7. ^ gosh.org: «Peter Pan»
  8. ^ Finding NeverlandInternet Movie Database
  9. ^ en:The Boy James