Hopp til innhold

Jørgen Moe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Jørgen Engebretsen Moe»)
Jørgen Moe
Født22. apr. 1813[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hole kommune
Død27. mars 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
Kristiansand[5]
BeskjeftigelseLyriker,[6] prest, skribent,[6][7] folklorist, barnebokforfatter, teolog, eventyrsamler, prosaforfatter
Embete
  • Biskop i Agder og Telemark (1874–1881) Rediger på Wikidata
FarEngebret Olsen Moe
BarnMoltke Moe
Ole Falk Moe
Védastine Aubert
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre Aker kirkegård
SpråkNorsk,[8] dansk
Medlem avDet Kongelige Norske Videnskabers Selskab
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
Signatur
Jørgen Moes signatur

Biskopen og eventyrsamleren Jørgen Moe (1813-1882) i xylografisk portrett ved Adolf Closs etter et fotografi av Frederik Klem
«På fisketur». Jørgen Moe malt av Christian Skredsvig i 1896. Sønnen Moltke Moe skal ha sittet modell i anledning rekonstruksjonen av farens ungdomsportrett.
Portrett av Jørgen Moes 2 døtre og sønn, Vedastine, Marie og Moltke Moe

Jørgen Engebretsen Moe (født 22. april 1813Mo i Hole, død 27. mars 1882 i Kristiansand) var en norsk dikter og biskop, og en av pionerene for innsamling av folkedikting i Norge på 1800-tallet. Fra han var ung, samlet han eventyr, folkeviser og stev. Sammen med Peter Christen Asbjørnsen skapte han de banebrytende samlingene Asbjørnsen og Moes Norske folkeeventyr. Som utgivere av eventyr og sagn er Asbjørnsen og Moe den norske parallellen til Brødrene Grimm i Tyskland.

Moe var den første i verden som fikk statsstipend for å drive folkeminnesamling og han var en pioner i den norske folkloristikken[9]

Bakgrunn og utdanning

[rediger | rediger kilde]

Jørgen Moe ble født på den gamle storgården Mo i Steinsfjerdingen i Hole på Ringerike, som sønn av gårdbrukeren og politikeren Engebret Olsen Moe. Han vokste opp i gode kår i et levende og tradisjonsrikt miljø.[klargjør]

Jørgen Moe tok teologisk embetseksamen i 1839, og praktikum i 1852. Før det var han huslærer, og lærer ved Krigsskolen. Han giftet seg med datter av rektor Fredrik Moltke Sørenssen, Johanne Fredrikke Sofie Sørenssen. Ekteparet fikk fem barn. Etter å ha tjent som kapellan ved Olberg kirke i Krødsherad og i Sigdal og Eggedal kirker ble han i 1863 sogneprest i Bragernes kirke i Drammen. I 1871 flyttet han til Vestre Aker kirke like utenfor Christiania. I 1875 ble Moe utnevnt til biskop i Kristiansand stift, en stilling han hadde til han ble innvilget pensjon fra 1. januar 1882.[10]

I 1881 ble Moe utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Forfatter og folkeminnesamler

[rediger | rediger kilde]

Som ung ble han kjent med Peter Christen Asbjørnsen da begge i 1826-27 av sine respektive foreldre ble sendt til prost Størens treårige artiumsforberedende kurs på Norderhov. De ble enige om å samarbeide om å samle inn og gi ut folkediktning. Moe var mest opptatt av undereventyr og legender. Det er han som med stilistisk mesterskap har gjenfortalt den saftige fortellingen «Smeden som de ikke turde slippe inn i helvete», et skjemteeventyr med klare elementer av både undereventyr og legende. Asbjørnsen samlet også slikt, men hadde også sans for de enklere skjemteeventyrene. Moe ga også ut en samling folkelige viser i 1840, pionersamlingen Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter, som inneholder bygdeviser med kjent opphavsmann og har melodibilag ved Ludvig Mathias Lindeman. Han hadde ambisjoner om å gi ut den første vitenskapelige samlingen av folkeviser. Embetsgjerningen krevde imidlertdis mye av ham, og han valgte å overlate sin visesamling til Sophus Bugge. I 1849-1850 var han verdens første statsstipendiat i folkeminnevitenskap, og han skrev innledning til den utgaven med folkeeventyr som han og Asbjørnsen ga ut sammen i 1851. En ny og utvidet utgave med folkeeventyr fra 1871 redigerte Asbjørnsen alene, men med bidrag fra Moe. Jørgen Moes sønn Moltke Moe fortsatte farens arbeid med eventyr og andre folkeminner, og han ble i en alder av 36 år verdens første professor i folkeminnevitenskap.

Barneboka I brønden og i tjernet fra 1851 et pionerverk i sin genre, bygger på barndomserindringer fra Mo. Moe var også lyriker, og skrev folkekjære dikt som «Fanitullen», «Blomster-Ole», «Det lysnet i Skogen», «Seterjentens Søndag», «Den gamle Mester» og «Ungbirken». Som dikter tilhører han den poetiske realisme.[trenger referanse]

Ringerikes museum

[rediger | rediger kilde]

Minner etter Moe blir holdt i hevd ved Norderhov gamle prestegård i Ringerike, som nå er Ringerikes Museum. Museet mottok i 1930-åra en testamentarisk gave av Moes datter Marie, bestående av ca. 500 gjenstander fra farens private hjem. Samlingen inneholder også enkelte gjenstander som har vært i Asbjørnsens eie.

Jørgen Moe er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.[trenger referanse]

Hovedverk

[rediger | rediger kilde]
  • Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Allmuedialekter, 1840
  • Norske folkeeventyr, 1841-1852
  • Digte, 1849
  • I Brønden og i Kjærnet, 1851
  • At hænge på juletreet, 1855
  • En liten julegave, 1860
  • Samlede skrifter, 1877

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Babelio, oppført som J Moe, Babelio forfatter-ID 195593[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jørgen_Moe[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Jørgen Ingebretsen Moe, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id moe-jorgen-ingebretsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b https://cs.isabart.org/person/137483; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 137483.
  7. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 50426467, Wikidata Q16744133 
  9. ^ Dag og Tid, 4. april 2014.
  10. ^ Hodne, Ørnulf (1979). Jørgen Moe og folkeeventyrene: en studie i nasjonalromantisk folkloristikk. Oslo: Universitetsforlaget. s. 37. ISBN 8200018679. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Jørgen Moe – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden
Forgjenger  Luthersk biskop i Kristiansand stift
18741881
Etterfølger