Jørg Berge
| Jørg Berge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. sep. 1854[1] Arendal | ||
| Død | 16. mars 1916[2] (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Redaktør, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Jørg Jørgensen Berge også kjent som Georg Berge (født 3. september 1854 i Arendal, død 16. mars 1916 i Namsos) var en norsk sjømann, lærer, journalist, bokbinder, fyrvokter og stortingsmann. Han var den første stortingsmann fra Arbeiderpartiet som var valgt på Arbeiderpartiliste. (De tre andre som kom inn samme år, var oppført på Venstres liste ved valget.) Han var også agent for Det Norske Totalavholdsselskap.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Jørg Berge var sønn av en skipper og navigasjonslærer. Selv tok han styrmannseksamen og reiste til sjøs i flere år. Da han ble syk, mønstret han av i Montréal i Canada. Her konverterte han til den katolske kirke.
Katolske prestestudier[rediger | rediger kilde]
I årene 1873-76 studerte han til prest på et franskspråklig presteseminar i Montreal og fortsatte så med studiene i Paris og Grenoble. Han kom hjem til Norge i 1880, og studerte ved salettinerordenens presteseminar i Trondheim. Han hadde tenkt å vies som katolsk prest i Trondheim i 1885, men ombestemte seg før det kom så langt.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han arbeidet på et meglerkontor i Spania i to år, og siden i Narbonne i Frankrike.
Da pave Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum kom ut i 1891, gjorde den dypt inntrykk på Berge. Paveskrivets Encyklikaens emneangivelse var: «Kapitalens og arbeidets rettigheter og forpliktelser». Dette paveskrivet handlet om arbeiderklassens forhold, og støttet arbeidernes rett til å danne fagforeninger. Dette var moderne tanker - for å sette det i perspektiv var det i 1899 at Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon ble opprettet i Norge.
Berge underviste da ved en av de to katolske skolene i Kristiania (St. Olafs skole, 1890-1895), og ble i 1895 kateket i den katolske menighet i Harstad. I 1898-99 er familien på Altagård, den gamle amtsgården i Alta, som fortsatt var i katolsk eie. Der virket han som lærer og vikarierte for presten. Han var også agent for avholdsbevegelsen.
Deretter ble han redaksjonssekretær i venstreavisen Finmarken i Vardø. Et knapt år etter flyttet han til Narvik[3] (den gang Victoriahavn).
Han var da allerede tilsluttet arbeiderbevegelsen. I 1903 ble Narvik sosialdemokratiske forening stiftet og like etter arbeideravisen Fremover. Dette skjedde på initiativ av fungerende middelskolerektor og secondløytnant Michael Puntervold. Jørg Berge overtok nokså raskt som redaktør etter Puntervold.
Første stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiliste[rediger | rediger kilde]
Berge representerte kretsen Tromsø, Bodø og Narvik på Stortinget 1904-06, der han var medlem av kirkekomiteen. På Stortinget representerte han Arbeiderpartiet, og var en av de fire aller første representantene dette partiet hadde på Stortinget. De andre tre var Alfred Eriksen, Meyer Foshaug og John Lind-Johansen. (Sosialisten Adam Egede-Nissen kom også inn på Storinget det året, på Venstres liste, men det tok enda mange år før han ble arbeiderpartipolitiker).[4]
Ved neste stortingsvalg i 1906 var det en ny valgordning slik at Narvik ikke hadde egen stortingsrepresentant. Berge kom ikke inn på Stortinget. Han søkte fyrvokterstillingen på Måholmen fyr i Vikten i Nord-Trøndelag i 1907, og flyttet dit med hele familien. Han trakk seg imidlertid ikke tilbake fra politikken, men stilte til valg for Nord-Trøndelag både i 1912 og i 1915. Velgertallet økte for Arbeiderpartiet, men ikke nok til at Berge kom inn igjen på Stortinget.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 76[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bygnes, Frode (2013). «Jørg Berge - den første sosialist på Stortinget kom fra arbeiderbevegelsen i Harstad». Årbok for Harstad: 70–72.
- ^ Bjørnson, Øyvind (1990). På klassekampens grunn 1900-1920. Bind 2 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge (Norwegian). Oslo: Tiden. s. 211. ISBN 82-10-02752-2.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Nils Ivar Agøy: Kirken og Arbeiderbevegelsen, s. 42[død lenke], Fagbokforlaget, 2010, ISBN 978-82-450-1041-1
- Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
- (no) Hvem er hvem 1912