Radikal islamisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Demonstrasjon mot demokrati på Maldivene: Folk som demonstrerer ønsker å introdusere sharia (islamsk lov)

Radikal islamisme (også kalt radikal islam) er en vanlig og ofte upresis og misvisende samlebetegnelse for ulike ekstreme politiske grupper med islamistisk bakgrunn. Blant de mer kjente er al Qaeda, Ansar al-Islam og IS, som tilhører sunni-tendensen jihad salafi. Det finnes også ekstreme sjiittiske grupper.

Islamisme er basert på en politisering av islam. Ekstreme islamister er villige til å bruke vold for å nå sine mål, og denne retningen kan ifølge PST kalles ekstremislamisme, voldsislamisme eller kriminell islamisme, da radikal i politisk betydning ikke nødvendigvis betyr at en går inn for vold eller andre kriminelle handlinger. PST bruker betegnelsen ekstrem islamisme[1]

De ekstreme islamistene kjemper mot moderate herskere i muslimske land og mot det de anser som nedbrytende tendenser med utspring i vestlig kultur.

Ekstrem islamisme må betraktes som reaksjoner mot moderne sekularisme. Tilhengerne kjemper for at alle deler av samfunnet skal bygge på Koranen og at all lovgivning skal være i samsvar med sharia. Det er likevel store forskjeller i de ulike gruppenes framtidsvisjoner. For de sunnittiske gruppenes del er gjenopprettelse av det islamske kalifatet et sentralt mål.

Bare et lite mindretall av verdens ca. 1½ milliard muslimer kan kalles islamister. Av islamistene er det igjen svært få som aksepterer vold som legitimt virkemiddel.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som oppgave å kartlegge alle ideologier som opptrer i former som aksepterer vold som metode. I 2014 vurderte de terrortrusselen fra ekstreme islamister som skjerpet, selv om de understreket at «Et lite antall personer har stor betydning for aktiviteten i, og trusselen fra, dette miljøet.»[1]

Radikal islamisme er også brukt som samlebetegnelse på islamisme, militant islam (deriblant terrorisme med politiske mål), islamsk fundamentalisme (religiøse ideologier som promoterer en gjenoppstand av det «opprinnelige» Islam) og islamsk ekstremisme (aktiviteter og tro av voldelige islamisiske aktivister, deriblant terrorisme og hemming av ytringsfrihet).

Begrepene brukes ofte upresist og om hverandre. Forsvarets forsvarsinstitutts seniorforsker og islamekspert, Brynjar Lia, har advart nettopp mot det han kalte å «sause alt sammen». Begreper som islam, radikal islam, ekstremisme, kvinneundertrykking, hijab, terror og kjønnslemlestelse blir brukt om hverandre, mente han. [2] I forbindelse med bråk og hærverk under Gaza-demonstrasjonene i Oslo januar 2009 understreket PST at dette ikke var radikal islamisme.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]