Isidore de Souza
| Isidore de Souza | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. apr. 1934[1] Ouidah | ||
| Død | 13. mars 1999[1] (64 år) Cotonou | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest (1962–), katolsk biskop (1981–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Benin | ||
Isidore de Souza (1934–1999) var en beninsk katolsk geistlig og erkebiskop av Cotonou.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Isidore de Souza kom fra den aristokratiske de Souza-familien, en prominent beninesisk klan. Dens grunnlegger, Francisco Felix de Sousa (1754–1849), var den brasilianskfødte visekongen av Ouidah i kongedømmet Dahomey.[2] Han var kommet fra Bahia og slo seg opp som slavehandler – kjøpte slaver lokalt og solgte dem til sjøfarende handelsmenn som ankom Ajudá, et portugisisk kystfort (opphavet til byen og navnet Ouidah).
Isidore var onkelen til Chantal Yayi, som fungerte som førstedame i Benin fra 2006 til 2016, og Marcel Alain de Souza (1953–2019), en bankmann og tidligere president for ECOWAS-kommisjonen.[3]
Prest[rediger | rediger kilde]
Etter å ha studert katolsk teologi og filosofi mottok Isidore de Souza prestevielsens sakrament den 8. juli 1962 av erkebiskopen av Cotonou, Bernardin Gantin. De Souza fortsatte deretter studiene i Roma.[4] Deretter underviste han ved Institut supérieur de culture religieuse i Abidjan i Elfenbenskysten.
Koadjutorerkebiskop av Cotonou[rediger | rediger kilde]
Den 17. juli 1981 utnevnte pave Johannes Paul II ham til koadjutorerkebiskop av Cotonou. Presidenten for Det pavelige råd for rettferdighet og fred, kardinal Bernardin Gantin, ordinerte ham til biskop den 8. desember samme år; medkonsekratorer var erkebiskopen av Abidjan, Bernard Yago, og erkebiskopen av Cotonou, Christophe Adimou.
Politisk innsats 1990–1991: Han ledet Conférence nationale souveraine, den nasjonale konferansen som i februar 1990 ble sammenkalt for å ta opp økonomiske spørsmål, men endte med å føre Benin tilbake til demokratiet. Han var medvirkende til å hindre hæren i å oppløse konferansen.[5] De Souza fungerte som formann for republikkens høye råd fra 28. februar 1990 til 31. mars 1991,[6] og fikk arrangert presidentvalg og fikk på plass en ny grunnlov. Han overtalte president Mathieu Kerekou til å akseptere rådets vedtak og føre Benin tilbake til sivilt styre.[4]
Erkebiskop av Cotonou[rediger | rediger kilde]
Isidore de Souza ble erkebiskop av Cotonou den 27. desember 1990, etterfølgende Christophe Adimou, som trakk seg på grunn av sin høye alder.
I 1998 ble Isidore de Souza også president for Den regionale bispekonferansen for fransktalende Vest-Afrika.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1871
- Pave Pius X (1835–1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854–1922) *1907
- Pave Pius XII (1835–1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884–1972) *1937
- Kardinal Bernardin Gantin (1922–2008) *1957
- Erkebiskop Isidore de Souza (1934–1999) *1981[7]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Houngnikpo, Mathurin; Decalo, Samuel (2013). Historical Dictionary of Benin. Rowman & Littlefield. ISBN 978-0810871717.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «An African Country Reckons With Its History Of Selling Slaves». washingtonpost.com. Besøkt 2. januar 2023.
- ^ Duhem, Vince (20. april 2016). «Bénin : Marcel de Souza, à la fois proche de Thomas Boni Yayi et de Patrice Talon». Jeune Afrique.
- ^ a b Houngnikpo & Decalo 2013, s. 139
- ^ Houngnikpo & Decalo 2013, s. 109
- ^ https://assemblee-nationale.bj/wp-content/uploads/2017/10/Histoire-et-patrimoine.pdf Mal:Bare URL PDF
- ^ www.catholic-hierarchy.org desouzai, lest 25. mai 2024