EM i ishockey for menn 1912

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
EM i ishockey for menn 1912
Arrangement
ArrangørLIHG
Dato2.4. februar 1912
Lag i turneringen3
VertslandBöhmens flagg Böhmen
(del av Østerrike-Ungarns flagg Østerrike-Ungarn)
VertsbyerPraha
Arenaer1
Plasseringer
Mester Böhmens flagg Böhmen
Andreplass  Tysklands flagg Tyskland
Tredjeplass Østerrikes flagg Østerrike
Turneringsstatistikk
Kamper3
Mål14  (4.67 i snitt)
Tilskuere15 000  (5 000 i snitt)
ToppscorerBöhmens flagg Jaroslav Jarkovský (BOH)
Tysklands flagg Franz Lange (GER)
(3 mål)
Navigasjon
Forrige Berlin 1911 München 1913 Neste

EM i ishockey for menn 1912 var det tredje europamesterskapet for landslag i ishockey som ble arrangert av Det internasjonale ishockeyforbundet (LIHG, i dag IIHF). Mesterskapet ble avviklet i Praha i Böhmen (del av Østerrike-Ungarn) fra 2. til 4. februar. Tre lag deltok og det ble spilt en enkeltserie der alle lagene møttes en gang. Böhmen vant turneringen, mens Tyskland tok bronse.

Turneringen ble preget av flere kontroverser. Først påsto tyskerne at tsjekkernes første mål i kampen mellom Böhmen og Tyskland skulle annulleres fordi at målet var ut av posisjen. Deretter innsendte tyskerne en klage over mesterskapsdebutanten Østerrike, som hadde søkt om medlemskap i LIHG den 14. januar 1912 men som ikke var medlem da de deltok i turneringen. Ved LIHGs årskongress i Brussel den 22.23. mars 1912 ble det besluttet å annullere resultatene fra mesterskapet på grunn at Østerrike ikke hadde vært medlem da turneringen ble avholdt.[1][2][3]

Arena[rediger | rediger kilde]

Praha
EM i ishockey for menn 1912 (Østerrike-Ungarn)
Isbane på
SK Slavia Prahas fotballbane nær Letná
Kapasitet: 5 000

Tilmeldte lag[rediger | rediger kilde]

Frankrike (som boikottet EM) og Storbritannia valgte ikke å delta i turneringen. Dermed skulle turneringen arrangeres med Belgia, Böhmen, Sveits og Tyskland, som ville revansjere det pinlige tapet til Böhmen ved EM året før.[4][5] Den 31. januar 1912 ble det kjent at hverken Belgia eller Sveits kunne delta, hvilket etterlot to landslag til å delta i turneringen.[2]

Etter mye nøling fra de andre medlemslandene i LIHG ble det besluttet å la Østerrike delta i mesterskapet. Særlig tillatelse var påkrevd fordi at Det østerrikske ishockeyforbundet (Österreichischer Eishockeyverband, ÖEHV), som hadde blitt grunnlagt 14. januar 1912, ikke hadde blitt formelt tatt opp som medlem av LIHG.[1][2][3]

Antall plasser Deltakende lag
Tilmeldte lag 3  Böhmen
Tysklands flagg Tyskland
Østerrikes flagg Østerrike
I alt 3

Turneringsformat[rediger | rediger kilde]

Spilletiden var to perioder à 20 minutter. Lagene besto av sju spillere: en venstre ving, en senter, en høyre ving, en «rover» (en spiller uten fast posisjon på isen som kunne bevege seg fritt), to backspillere og en målvakt. Det var ingen utskiftere, så hvis en spiller ble skadet og ikke kunne fortsette skulle motstanderlaget ta en spiller ut så lagene hadde like mange spillere på isen.[6]

Dommere[rediger | rediger kilde]

Dommerne under turneringen ble nominert av representanter fra de deltakende lagene.[1]

Dommere
Böhmens flagg Böhmen W. Kühnel
Karel Herites

Tropper[rediger | rediger kilde]

Böhmen ble representert av SK Slavia Praha. Tyskland stilte opp med et blandet lag med spillere fra forskellige klubber, hvor flertallet av spillerne representerte Berliner Schlittschuh-Club (Berliner SC). Det østerrikske laget ble representert av DEHG Prag (Deutsche Eishockey Gesellschaft Prag), et lag bestående av tysktalende spillere i Praha.[1]

 Böhmen
Målvakter
Navn Fødselsdato GPI MIN S U T GA GAA SO Klubb
Karel Wälzer 28. august 1888 (23 år) 2 80:00 1 1 0 2 1,00 0 Böhmens flagg SK Slavia Praha
Backer
Navn Fødselsdato KP M A P PIM Klubb
Jan Fleischmann 6. juli 1885 (26 år) 2 0 0 Böhmens flagg SK Slavia Praha
Jan Pallausch 25. oktober 1888 (23 år) 2 0 0 Böhmens flagg SK Slavia Praha
Rover
Navn Fødselsdato KP M A P PIM Klubb
Otakar Vindyš 9. april 1889 (22 år) 2 2 2 Böhmens flagg SK Slavia Praha
Løpere
Navn Fødselsdato KP M A P PIM Klubb
Jaroslav Jarkovský 8. juli 1881 (30 år) 2 3 3 Böhmens flagg SK Slavia Praha
Jaroslav Jirkovský 4. februar 1891 (20 år) 2 1 1 2 Böhmens flagg SK Slavia Praha
Josef Šroubek 2. desember 1891 (20 år) 2 1 1 Böhmens flagg SK Slavia Praha
Josef Rublič 4. august 1891 (20 år) 0 0 0 0 0 Böhmens flagg SK Slavia Praha
Miloslav Fleischmann 4. september 1886 (25 år) 0 0 0 0 0 Böhmens flagg SK Slavia Praha
Tysklands flagg Tyskland
Målvakter
Navn Fødselsdato GPI MIN S U T GA GAA SO Klubb
Erich Hohndorf 10. januar 1884 (28 år) 2 80:00 1 1 0 3 1,50 0 Tysklands flagg SC Charlottenburg
Backer
Navn Fødselsdato KP M A P PIM Klubb
Alfred Steinke 6. juni 1881 (30 år) 2 0 0 Tysklands flagg Berliner Schlittschuh-Club
Erich Warmuth N/A 2 0 0 Tysklands flagg SC Charlottenburg
Rover
Navn Fødselsdato KP M A P PIM Klubb
Anders Jakob N/A 2 0 0 Tysklands flagg FC Britannia
Løpere
Navn Fødselsdato KP M A P PIM Klubb
Franz Lange 27. september 1891 (20 år) 2 3 3 Tysklands flagg Berliner Schlittschuh-Club
Werner Glimm 11. september 1884 (27 år) 2 2 2 Tysklands flagg Berliner Schlittschuh-Club
Paul Martin 15. desember 1883 (28 år) 2 1 1 Tysklands flagg SC Charlottenburg
Østerrikes flagg Østerrike
Målvakter
Navn Fødselsdato GPI MIN S U T GA GAA SO Klubb
Hugo Nowak N/A 2 80:00 0 0 2 9 4,50 0 Østerrikes flagg DEHG Prag
Backer
Navn Fødselsdato KP M A P PIM Klubb
Fritz Pipes 15. april 1887 (24 år) 2 0 0 Østerrikes flagg DEHG Prag
Hans Teller N/A 2 0 0 Østerrikes flagg DEHG Prag
Rover
Navn Fødselsdato KP M A P PIM Klubb
Franz Pipes N/A 2 1 1 Østerrikes flagg DEHG Prag
Løpere
Navn Fødselsdato KP M A P PIM Klubb
Jiří Nekola N/A 2 0 0 Østerrikes flagg DEHG Prag
Franz Krumbholz N/A 2 0 0 Østerrikes flagg DEHG Prag
Oskar Scheuer N/A 2 0 0 Østerrikes flagg DEHG Prag

Referat[rediger | rediger kilde]

Det østerrikske laget, representert av DEHG Prag, under ishockey-EM 1912.

De to første kampene bød ikke på noen overraskelser, hvor Böhmen og Tyskland beseiret debutanten Østerrike henholdsvist 5–0 og 4–1. Dermed var det lagt opp til en finale mellom Böhmen og Tyskland på turneringens siste dag.[7][8][9][10][11][12]

Böhmen tok en tidlig ledelse da Otakar Vindyš satte inn 1–0 etter bare ti minutter inn i første periode. Tyskerne var uenige og krevde at scoringen skulle annulleres da de mente at pucken kun hadde landet foran målet og at målburet etterfølgende hadde blitt skubbet ut av stilling og fremover så det så ut som pucken var i målet. Da den tsjekkiske dommeren signaliserte scoring og pekte på midtsirkelen protesterte tyskerne og truet med å forlate kampen. Etter lang tids diskusjon klarte presidenten i Det böhmiske ishockeyforbundet (Český svaz Hockeyový, Č.S.H.), Emil Procházka, å overtale tyskerne til å fortsette kampen. Med ett minutt igjen av første periode utlignet Paul Martin for tyskerne til 1–1, og 12 minutter inn i siste periode ga Franz Lange tyskerne ledelsen til 2–1. I kampens 39. spilleminutt utlignet Josef Šroubek til 2–2, noe som ga Böhmen EM-tittelen ettersom at de hadde en bedre målforskjell enn Tyskland.[1][3][13][14][15]

Igjen protesterte tyskerne og nektet å godta resultatet. Den 5. februar innsendte de en klage hvor de påsto at de kun hadde gjenopptatt kampen etter at Procházka hadde forsikret dem om at det første målet ville bli annullert. Denne protesten ble ikke godkjent av LIHG ettersom at dommerbeslutninger ikke kunne ankes. På grunn av kontroversen valgte Procházka å trekke seg som Č.S.H.-president.[1][3][16][17]

Da tyskerne ikke fikk medhold i saken innsendte tyskerne en ny klage den 10. februar, denne gang over at Østerrike hadde deltatt i turneringen uten å være LIHG-medlem. Siden at kampen endte uavgjort krevde tyskerne nå en omkamp.[18] Den franske LIHG-presidenten Louis Magnus støttet først tyskernes krav om en omkamp, men da Det böhmiske ishockeyforbundet innsendte kamp- og turneringsprotokoller endret han mening og støttet Böhmens krav.[19][20][21] Saken ble ytterligere komplisert av at alle LIHG-medlemsland inkludert Tyskland hadde stemt for å tillate Østerrikes deltakelse i turneringen (4 stemmer for, 1 avsto å stemme, 2 deltok ikke). Den 18. mars 1912 ble Østerrike medlem av LIHG.[1][3]

Som en erstatning for europamesterskapet bad LIHG-president Magnus den belgiske klubben Brussel IHC om å organisere en turnering, det såkalte LIHG-mesterskapet. Turneringen kunne derimot ikke erstatte europamesterskapet siden at den også var åpen for utenlandske spillere.[22]

Ved LIHGs årskongress i Brussel den 22.23. mars 1912 valgte forbundet derfor å annullere resultatene fra europamesterskapet.[23][24] Magnus, som var uenig med beslutningen, valgte å trekke seg som LIHG-president og ble erstattet av belgiske Henri van den Bulcke. Tyskland og Østerrike prøvde også ved årskongressen å få ekskludert Böhmen fra forbundet under påskuddet at de var en del av Østerrike-Ungarn. Adolf Dušek, den nye presidenten i Č.S.H., klarte imidlertid å overtale delegatene til å beholde Böhmen som selvstendig medlem.[22]

Turnering[rediger | rediger kilde]

Pl Lag K V U T M+ M– MF P
1  Böhmen (H) 2 1 1 0 7 2 +5 3[a]
2 Tysklands flagg Tyskland 2 1 1 0 6 3 +3 3[a]
3 Østerrikes flagg Østerrike 2 0 0 2 1 9 −8 0
Kilde: Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005. s. 167. 
Regler for rangering: 1) Poeng, 2) Målforskjell.
(H) Vert
Noter:
Type nummerering
  1. ^ a b Målforskjell: Böhmen +5, Tyskland +3.
  • Resultatene ble annullert på grunn av at Østerrike ikke var tatt opp som medlem i LIHG under turneringen.
2. februar 1912
15:50
Böhmen 5–0
(2–0, 3–0)
Østerrikes flagg ØsterrikeSkøytebane SK Slavia nær Letná, Praha
Tilskuere: 5 000

3. februar 1912
15:30
Tyskland 4–1
(2–0, 2–1)
Østerrikes flagg ØsterrikeSkøytebane SK Slavia nær Letná, Praha
Tilskuere: 5 000

4. februar 1912
16:00
Böhmen 2–2
(1–1, 1–1)
 TysklandSkøytebane SK Slavia nær Letná, Praha
Tilskuere: 5 000

Sluttplassering[rediger | rediger kilde]

Turneringens sluttplassering:

Pl Lag K V U T M+ M– MF P Sluttplassering
1  Böhmen (H) 2 1 1 0 7 2 +5 3 Gull
2 Tysklands flagg Tyskland 2 1 1 0 6 3 +3 3 Sølv
3 Østerrikes flagg Østerrike 2 0 0 2 1 9 −8 0 Bronse
Kilde: Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005. s. 167. 
Regler for rangering: 1) Poeng, 2) Målforskjell.
(H) Vert

Europamester i ishockey 1912
Böhmens flagg
Böhmen
2. tittel
(annullert)

Spillere: Karel WälzerJan Fleischmann, Jan PaloušOtakar VindyšJaroslav Jarkovský, Jaroslav Jirkovský, Josef Rublič, Josef Šroubek, Miloslav Fleischmann.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Toppscorere[rediger | rediger kilde]

# Utøver KS M POS
1 Böhmens flagg Jaroslav Jarkovský (BOH) 2 3 L
Tysklands flagg Franz Lange (GER) 2 3 L
3 Böhmens flagg Otakar Vindyš (BOH) 3 2 R
Tysklands flagg Werner Glimm (GER) 3 2 L

Kilde: Ice-Hockey-Stat.com

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g «1912. ЧЕ: Богемия (Прага). Протоколы матчей / 1912. EC: Bohemia (Prague). Match Reports» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com. Besøkt 26. januar 2023. 
  2. ^ a b c «1912. ЧЕ: Богемия (Прага). Первоисточники / 1912. EC: Bohemia (Prague). Primary Sources» (russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com. Besøkt 26. januar 2023. 
  3. ^ a b c d e «Championnats d'Europe 1912» (fransk). Hockeyarchives.info. Besøkt 26. januar 2023. 
  4. ^ «Hockey». Národní listy No. 23. 24. januar 1912. 
  5. ^ «Hockey». Národní politika Nr. 25. 26. januar 1912. 
  6. ^ Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (8. utg.). Zurich: International Ice Hockey Federation. s. 4. 
  7. ^ «Mistrovství Evropy». Národní listy Nr. 33. 3. februar 1912. 
  8. ^ «Mistrovství Evropy». Národní politika Nr. 33. 3. februar 1912. 
  9. ^ «Europameisterschaft im Eishockey». Prager Tagblatt Nr. 33. 3. februar 1912. 
  10. ^ «Mistrovství Evropy». Národní listy Nr. 34. 4. februar 1912. 
  11. ^ «Mistrovství Evropy». Národní politika Nr. 34. 4. februar 1912. 
  12. ^ «Europameisterschaft im Eishockey». Prager Tagblatt Nr. 34. 4. februar 1912. 
  13. ^ «Mistrovství Evropy». Národní listy Nr. 35. 5. februar 1912. 
  14. ^ «Mistrovství Evropy». Národní politika Nr. 35. 5. februar 1912. 
  15. ^ «Europameisterschaft im Eishockey». Prager Tagblatt Nr. 35. 5. februar 1912. 
  16. ^ «Hockey». Národní listy Nr. 36. 6. februar 1912. 
  17. ^ «Hockey». Národní politika Nr. 37. 7. februar 1912. 
  18. ^ «Hockey». Národní listy Nr. 41. 11. februar 1912. 
  19. ^ «Hockey». Národní politika Nr. 59. 29. februar 1912. 
  20. ^ «Hockey». Národní listy Nr. 59. 29. februar 1912. 
  21. ^ «Hockey». Národní listy Nr. 65. 6. mars 1912. 
  22. ^ a b Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (engelsk). Bolton, ON: Fenn Publishing. s. 9–10. 
  23. ^ «Mistrovství Evropy v hockeyi anulováno». Národní listy Nr. 83. 24. mars 1912. 
  24. ^ Karel Gut, Jaroslav Prchal (2008). 100 let českého hokeje. Praha: AS press. s. 22–23. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karel Gut, Jaroslav Prchal (2008). 100 let českého hokeje (tsjekkisk). Praha: AS press. 
  • Miloslav Jenšík (2001). Kronika českého hokeje (tsjekkisk). Praha: Olympia. 
  • Tomasz Małolepszy (2013). European Ice Hockey Championship Results: Since 1910 (engelsk). Scarecrow Press, Inc. 
  • Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand. 
  • Andrew Podnieks, Birger Nordmark, red. (2017). IIHF Media Guide & Record Book 2018 (8. utg.). Zurich: International Ice Hockey Federation. s. engelsk. 
  • Szymon Szemberg, Andrew Podnieks, red. (2007). World of Hockey: Celebrating a Century of the IIHF (engelsk). Bolton, ON: Fenn Publishing. 
  • Národní listy. 22. november 1911, 24. januar 1912, 3.–6. februar 1912, 11. februar 1912, 25. februar 1912, 29. februar 1912, 6. mars 1912, 24. mars 1912.
  • Národní politika. 26. januar 1912, 4.–5. februar 1912, 7. februar 1912, 29. februar 1912.
  • Prager Tagblatt. 3.–5. februar 1912.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]