Irma Grese

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Irma Grese
Irma Grese.jpg
Født7. oktober 1923
Feldberger Seenlandschaft
Død13. desember 1945 (22 år)
Hameln
Beskjeftigelse Torturist, concentration camp overseer, sykepleier
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
Nasjonalitet Tyskland, Weimarrepublikken, Nazi-Tyskland

Irma Ilse Ida Grese[1] (født 7. oktober 1923 i Wrechen i Tyskland, død 13. desember 1945 i Hameln) var en tysk fangevokter (SS-Aufseherin). Hun virket som leirvakt i konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Auschwitz-Birkenau og Bergen-Belsen. Etter andre verdenskrig ble hun henrettet for krigsforbrytelser.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Irma Grese, hvis far, Alfred Grese, var meieriarbeider i Wrechen (Mecklenburg-Strelitz), hadde fire søsken. Hennes mor, Berta, begikk selvmord i 1936 ved å drikke saltsyre etter å ha oppdaget at Alfred Grese hadde hatt et forhold til en lokal vertshuseiers datter.[2] Alfred Grese sluttet seg til nazistpartiet i 1937, og giftet seg på nytt i 1939.[2]

Irma sluttet på folkeskolen i Grese 1938, på grunn av en kombinasjon av svake skoleprestasjoner, mobbing fra andre elever, og et fanatisk engasjement i Bund Deutscher Mädel, den nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjon for jenter, som faren misbilliget.

Hun tjente så et år i landarbeidet i Reichsarbeitsdienst. Senere hadde hun noen leilighetsarbeider i to år som sykepleiehjelper i SS-sanatoriet Hohenlychen, og forsøkte deretter flere ganger forgjeves å få opptak til utdannelsen som sykepleier. Så arbeidet hun i et meieri i Fürstenberg.

Vakt i konsentrasjonsleirer[rediger | rediger kilde]

Trass sin temmelig lave alder fikk Grese en rask karriere innen SS-systemet. Hun begynte i Ravensbrück i juli 1942, der hun ble utdannet til SS-Aufseherin, ’oppsynskvinne’, for tjeneste i konsentrasjonsleirer. Følgende år ble hun flyttet til Auschwitz, der hun senere ble forfremmet til SS-Oberaufseherin, med ansvar for ca 30 000 kvinnelige internerte, for det meste polske og ungarske jøder. I begynnelsen av 1945 tjenestegjorde hun igjen en tid i Ravensbrück, innen hun i mars kom til Bergen-Belsen.

SS70th.jpg

Irma Grese gjorde seg i sin tid som leirvakt skyldig i atskillige forbrytelser. Hun kunne skyte eller piske i hjel fanger uten åpenbar grunn.[3] Hun avgjorde også hvem som skulle sendes til gasskammeret. I Auschwitz samarbeidet hun med SS-legen Josef Mengele, mens hun i Bergen-Belsen stod under leirkommandanten Josef Kramer. Hun oppfant nye torturmetoder som hun med sadistisk interesse utsatte internerte for. Hun fikk av fangene tilnavnet hyenen fra Auschwitz («Hyäne von Auschwitz»).

Hun var kjent for et omhyggelig velpleid ytre, skreddersydde klær og overdreven bruk av parfyme, og noen trodde at en av grunnene til at enkelte arbeidsføre kvinner ble utvalgt til gasskamre eller eksperimenter var at de hadde klart å bevare en viss kvinnelig ynde trass i forholdene.

Irma Grese og Josef Kramer i fangenskap i Celle i august 1945.

Hun skal ha hatt flere SS-elskere i leirene. Etter at hun hadde tvunget en kirurg blant fangene til å utføre en ulovlig abort på henne, gav hun til kjenne at hun planla en karriere i filmindustrien etter krigen.

Arrestasjon[rediger | rediger kilde]

Irma Grese (9) under rettssaken

Den 15. april 1945 ble KZ Bergen-Belsen befridd av britiske styrker, som der fant over 10 000 døde og rundt 60 000 overlevende. Irma Grese ble arrestert 17. april og fikk som de andre arresterte fra leirpersonalet oppgaven med å transportere alle likene og legge dem i massegraver. Den 17. mai ble Grese bragt til fengsel i Celle og forble der til 17. november.

Rettergang[rediger | rediger kilde]

Hun ble tiltalt i september 1945 i Belsenrettergangen, under britisk militær ledelse, Lüneburg. Rettssaken varte i 53 dager, og omfattet et stort antall personer. Overlevende fanger vitnet detaljert mot henne og mot de øvrige.

Grese straffet fanger med hjelp av en ridepisk og hun var også ansvarlig for og delaktig i selektering av fanger til gasskamrene. Det fremkom at Grese ikke kun sendte syke, gamle og barn i døden. Hun kunne også velge ut arbeidsføre kvinner helt vilkårlig. Grese valgte også ut kvinner som skulle delta i medisinske eksperimenter, oftest ved inseminasjoner som ofte resulterte i døden.[4] Vitner kunne også fortelle at Grese bandt sammen bena på en kvinne som skulle føde.[5] Grese benyttet også hunder når hun ville disiplinere fanger.

Grese forsvarte seg med at hun aldri hadde mishandlet fanger og at alt som ble sagt om henne i rettssaken var overdrevet.[6] Grese erkjente at hun kjente til at gasskamre fantes i Auschwitz, men at hun selv aldri sendte noen dit. I stedet hadde hun forsøkt å redde kvinner og barn fra døden i gasskammeret.[7]

Irma Grese ble funnet skyldig etter tiltalen og ble dømt til døden. Hun ble hengt 13. desember 1945, 22 år gammel, av den engelske bøddel Albert Pierrepoint. Hun var den yngste kvinne som ble henrettet under britisk rettssystem på 1900-tallet. Ved samme anledning ble ti andre også henrettet, deriblant Josef Kramer, Fritz Klein, Elisabeth Volkenrath og Juana Bormann.

Under rettssaken begynte pressen å kalle Grese the Beautiful Beast, mens de kalte kommandant Kramer the Beast of Belsen. Av de 16 kvinnelige fangevokterne som ble anklaget,, var hun en av tre kvinnelige vaktene som ble dømt til døden.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • The Beautiful Beast: The Life and Crimes of SS-Aufseherin Irma Grese (engelska). Ventura, California: Golden West Historical Publications. 1996. ISBN 0-930860-15-2. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Hitler's Furies: German Women in the Nazi Killing Fields (engelska). Boston: Houghton Mifflin Harcourt. 2013. ISBN 978-0-547-86338-2. 
  • Hermann Langbein: Menschen in Auschwitz. Frankfurt am Main, Berlin Wien, Ullstein-Verlag, 1980, ISBN 3-548-33014-2
  • Claudia Taake: Angeklagt: SS-Frauen vor Gericht. Diplomarbeit an der Universität Oldenburg 1998, ISBN 3-8142-0640-1 (Download: PDF 153 Seite, 744 kB).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oberaufseherin Irma Ilse Ida Grese». BergenBelsen.co.uk (engelska). Arkivert fra originalen 1. januar 2014. Besøkt 1. januar 2014. 
  2. ^ a b First Belsen Trial Oberaufseherin Irma Ilse Ida Grese
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mai 2014. Besøkt 8. februar 2016. 
  4. ^ Time Magazine Report, datert 8. oktober 1945
  5. ^ Newsweek Report, datert 14. oktober 1945
  6. ^ The London Times newspaper report. Dated: 16 October 1945
  7. ^ The Scotsman newspaper report, datert 16. oktober 1945

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]