Elisabeth Volkenrath
| Elisabeth Volkenrath | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. sep. 1919 Świerzawa (Fristaten Preussen, Weimarrepublikken) | ||
| Død | 13. des. 1945 (26 år) Hamelin Prison (Den britiske okkupasjonssonen, Den allierte okkupasjonen av Tyskland) | ||
| Beskjeftigelse | Torturist, konsentrasjonsleirvakt | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Elisabeth Volkenrath, født 5 september 1919 i Schönau an der Katzbach (nå Polen), død 13 desember 1945 i Hameln, var en tysk fangevokter (SS-Aufseherin). Hun arbeidet som leirvakt i konsentrasjonsleirene Ravensbrück, Auschwitz-Birkenau og Bergen-Belsen. Etter andre verdenskrigen ble hun henrettet for sine krigsforbrytelser.
I årene før andre verdenskrigen arbeidet Volkenrath som frisør, og etter krigsutbruddet 1939 fikk hun arbeid i en ammunisjonsfabrikk. På slutten av 1941 ble Volkenrath beordret til å jobbe ved konsentrasjonsleiren Ravensbrück, hvor hun gjennomgikk sin fangevokterutdanning under Dorothea Binz. I mars 1942 ble hun forflyttet hun til Auschwitz I (hovedleiren i Auschwitz) som fangevokter (Aufseherin) ved leirens skredderi. I august samme år ble hun overført til kvinneleiren i Auschwitz-Birkenau, hvor hun blant annet var ansvarlig for postforsendelser til leiren og utdeling av brød. Da returnerte hun til Auschwitz I og tildelt stillingen sjefsfangevokter (Oberaufseherin) . I forbindelse med evakueringen av Auschwitz forlot Elisabeth Volkenrath leiren den 18. januar 1945 og kom i begynnelsen av februar til Bergen-Belsen hvor hun så arbeidet under Josef Kramers sin ledelse.
Bergen-Belsen ble befridd av de allierte troppene den 15. april 1945 og da ble det tyske leirpersonalet pågrepet. I september samme år ble Volkenrath stilt for retten ved Belsenrettsaken sammens med førtifire andre fangevoktere og kapos. Hun ble av retten funnet skyldig og dømt til døden ved hengning. Volkenrath ble avrettet sammen med to andre kvinnelige leirvakter, Irma Grese og Juana Bormann. Leder for henrettelsespeletongen var Albert Pierrepoint.