Albert Pierrepoint

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Albert Pierrepoint
Født 30. mars 1905
Clayton, West Yorkshire
Død 10. juli 1992 (87 år)
Southport
Far Henry Pierrepoint
Yrke Bøddel
Nasjonalitet Storbritannia

Albert Pierrepoint (født 30. mars 1905, død 10. juli 1992) er det mest kjente medlemmet av familien som ga fødsel til tre av Storbritannias offisielle bødler i første halvdel av det 20. århundre.

I en alder av 11 år skrev han i en skolestil at «Når jeg blir stor vil jeg bli den offisielle bøddel».[trenger referanse] Det var få henrettelser i Storbritannia i løpet av den første halvdelen av 1930-tallet og den første henrettelsen som Pierrepoint deltok på foregikk i Mountjoy fengselet i Dublin, den 29. desember 1932. Den 29. august 1943, giftet Pierrepoint seg med Annie Fletcher som han hadde møtt i en butikk.

Etter den andre verdenskrig gjennomførte de britiske myndigheter en rekke rettssaker mot de ansatte i de tyske konsentrasjonsleirene, og bare fra konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen ble elleve dødsdommer avsagt i løpet av november 1945.

Det ble avtalt at Pierrepoint skulle utføre disse henrettelsene, og den 11. desember 1945 fløy han til Tyskland for første gang for å gjennomføre flere titalls henrettelser. I løpet av de neste fire årene skulle han reise til Tyskland og Østerrike 25 ganger for å utføre henrettelser på hele 200 krigsforbrytere.

Verdensmediene oppdaget hans identitet, og han ble en slags kjendis, og av flere ble han hyllet som en krigshelt på lik linje med militære som hadde slåss mot tyskerne under krigen. En av dem som ble dømt til døden i Oslo for krigsforbrytelser i Norge (Erich Hoffmann) ble fraktet til Hameln fengsel og henrettet av Pierrepoint.

I 1951 hengte Pierrepoint morderen James Inglis; prosedyren tok bare syv sekunder fra den dømtes celle til fullbyrdet avretting. Stor oppmerksomhet fikk også henrettelsen av Ruth Ellis i 1955, den siste kvinne som ble henrettet i Storbritannia.

Pierrepoint trakk seg fra bøddelvirksomheten i 1956 etter en uenighet med arbeidsgiverne angående hans honorarer. Pierrepoint og hans kone Annie Pierrepoint trakk seg tilbake til kystbyen Southport i England. Der døde han den 10. juli 1992 på et sykehjem hvor han hadde bodd de siste fire årene av sitt liv. Han var 87 år gammel da han døde.

Det er i årenes løp blitt produsert mange filmer der Pierrepoint er blitt portrettert.

Det antas at Pierrepoint henrettet minst 433 menn og 17 kvinner, deriblant seks amerikanske soldater i Shepton Mallet, og rundt 200 nazistiske krigsforbrytere som følge av krigsforbryterrettssakene etter den andre verdenskrig. Det ble hevdet at hans antall henrettede var 608 mennesker i rulleteksten på slutten av filmen Pierrepoint fra 2005, men det finnes ingen sikre referanser om dette antallet er korrekt.

Verker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leonora Klein: A Very English Hangman: The Life and Times of Albert Pierrepoint, (2006). Corvo Books Ltd, ISBN 0-9543255-6-7.
  • Tommy Jonason & Simon Olsson: Agent TATE: The Wartime Story of Harry Williamson, (2011). Amberley Publishing, ISBN 1-4456-0481-7.
  • Michael Kronenwetter: Capital Punishment: A Reference Handbook (2). Santa Barbara, California: ABC-CLIO. 2001. s. 176. ISBN 1-57607-432-3