Schønings gate (Oslo)

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Schønings gate
Basisdata
NavnSchønings gate (1–44)
LandNorge
StrøkMajorstuen
BydelBydel Frogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1879
NavnebakgrunnGerhard Schøning
TilstøtendeRosenborggata, Vibes gate, Industrigata, Schultz’ gate, Sorgenfrigata, Jacob Aalls gate, Kirkeveien, Harald Hårfagres gate
Kart
Schønings gate
59°55′44″N 10°43′25″Ø
Schønings gate på Commons
Sørøstover fra nr. 15 (t.v.) og 14 på et gammelt Küenholdt-postkort (fra tidligst 1915). Bortsett fra fondmotivet i Rosenborggata er det vi ser av bebyggelse, identisk i dag. Det er ellers påfallende at gaten, i likhet med bygater flest på den tiden, ikke hadde fast dekke.
Nordvestover fra Vibes gate på et gammelt Küenholdt-postkort
Foto: Thorleif Wardenær
På fortauet utenfor nr. 14B er det satt ned tre snublesteiner for Israel og Benno Damelin, som ble drept i Auscwhitz, og Thora Damelin, som døde i Sverige i 1943 etter å ha flyktet dit.

Schønings gate (1-43, 2-44) er en gate i bydel Frogner i Oslo. Den går fra Rosenborggata til Harald Hårfagres gate. Gaten fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter historikeren Gerhard Schøning (1722–1780).

Gaten ligger litt i utkanten av det området som en gang ble kalt Balkeby (eller Kunstnerlund), som hadde adkomst fra nordøst over der Schønings gate går.[1] Gateløpet går for det meste gjennom flatt terreng, men det er et lite fall i begynnelsen i sørøst fra høydedraget med Rosenborggata. Med unntak av kvartalet på hver side av Kirkeveien er hele gaten toveiskjørt.

Bebyggelsen er typisk for området for tiden etter at Balkeby brant i 1879. Tomter ble utparsellert og gradvis bebygget fra 1890-årene av, og rundt 1900 var bare rundt halvparten av gaten bebygget.[2] Resten kom til frem mot midten av 1930-årene. Deretter har bebyggelsen endret seg lite.

Bygninger[rediger | rediger kilde]

Nr Bilde Beskrivelse
1 Schønings gate 1 Listeført[3] hjørnegård fra 1895[4] på sørsiden av Vibes gate. Fire etasjer med pusset fasade, brukket hjørnet. Enkel nyrenessanse.
2 Schønings gate 2 Listeført[5] hjørnegård ved Rosenboggata oppført 1895.[6] Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje og kjeller. Brukket hjørne.
3 Schønings gate 3 Hjørnegård (ark. Frithjof Aslesen) på nordsiden av Vibes gate oppført 1895.[7] Fire etasjer i pusset tegl, med kvaderpuss i de to nederste etasjene. Brukket hjørne. Enkel nyrenessanse. Listeført.[8]
4 Schønings gate 4 Boliggård (ark. Rudolf Haeselich) byggeanmeldt 1892 for snekkermester A. Engh. Fire etasjer i pusset tegl samt senere utbygget loftsetasje.[9][10] Nyrenessanse. Kommunalt listeført.[11]
5 Schønings gate 5 Boliggård (ark. Johan Grøstad) oppført 1894.[12] Fire etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Listeført.[13]
6 Schønings gate 6 Hjørnegård (ark. Sigurd Gulbransen[14]) ved Industrigata oppført 1899.[15] Fire etasjer i pusset tegl. Brukket hjørne. Nyrenessanse. Listeført.
7 Schønings gate 7 Hjørnegård (ark. Eduard Carlén) oppført 1899.[14] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Brukket hjørne. Fasaden er etter alt å dømme forenklet sammenlignet med det opprinnelige. Listeført.[16]
8 Schønings gate 8 Nr. 8 er ikke regulert per 2022, men her stod rundt 1940 et trehus, ifølge et kart gjengitt av Oslo byarkiv.[17] Her har flere bilforhandlere holdt til.[18]
9 Schønings gate 9 Listeført boliggård fra 1898[19][20] på hjørnet ved Industrigata. Fem etasjer i pusset tegl, brukket hjørne. Nyrenessanse.
10 Schønings gate 10 Boliggård (ark. Eilert Paulsen[21]) oppført 1914–15.[22] Fire etasjer med pusset fasade. Listeført.
11 Schønings gate 11 Boliggård (ark. Carl Aaman) oppført 1911.[21] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Karakteristiske takarker. Listeført.[23]
12 Schønings gate 12 Boliggård: (ark. Eilert Paulsen) oppført 1914.[24] Fire etasjer med pusset fasade. Listeført.[25]
14 Schønings gate 14 Listeført boliggård oppført 1914.[26][27] Fire etasjer med pusset fasade. Brukket hjørne. I 14B bodde den jødiske forretningsmannen Israel Damelin med sin familie ved andre verdenskrigs begynnelse. Han og sønnen ble deportert til Auschwitz og drept der, mens kona og døtrene kom seg over til Sverige. Det er satt ned tre snublesteiner på fortauet utenfor.[28]
15 Schønings gate 15 Boliggård (ark. Christian Reuter) oppført 1911–12.[29][24] Fire etasjer med pusset fasade, hvorav mye kvaderpuss. Listeført.[30]
19 Schønings gate 19 Boliggård (ark. Anselm Liljeström) oppført 1896[31] på nordre hjørne ved Schultz’ gate. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje. Brukket hjørne med karnapp og toppmarkering. Listeført.[32]
23 Schønings gate 23 Boliggård (ark. Carl Konopka[33]) oppført 1913–14.[34] Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje med takarker. Listeført.
24 Schønings gate 24 Boliggård (ark. Kristofer Lange) oppført 1931[35] på hjørnet ved Sorgenfrigata. Fem etasjer i rød tegl, hvorav den øverste litt tilbaketrukket.
25 Schønings gate 25 Nyklassisistisk boliggård i fire etasjer fra 1923[28] eller 1924[36] på hjørnet mot Jacob Aalls gate. André Bjerke bodde i nr. 25A (inngang fra Jacob Aalls gate) i 1926–46 og fra 1969.[28] Der ble det i 1997 montert et relieff av Bjerke utført av Øivind Hansen, og Selskabet for Oslo Byes Vel har satt opp en blå plakett til Bjerkes minne.
26 Schønings gate 26 Boliggård (ark. Reidar Johnsen) oppført 1935.[35] Fem etasjer med pusset fasade.
27 Schønings gate 27 Boliggård (ark. Henning Astrup) oppført ca. 1893–94.[36][37] Tre etasjer i pusset tegl med et par tverrstilte arker. Listeført.
29 Schønings gate 29 Boliggård (ark. Olaf Boye) oppført 1895[38] på hjørnet sør for Kirkeveien. Tre etasjer i pusset tegl samt loftsetasje og kjeller. Listeført.[39]
32 Schønings gate 32 På hjørnet ved Jacob Aalls gate er det som tilsynelatende er gatens eneste gård fra etterkrigstiden, datert til 1976 på et skilt på hjørneveggen.[40]
34 Schønings gate 34 Hybelhus (ark. Ulf Nyquist oppført 1930.[41] Fem etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Listeført.[42]
36 Schønings gate 36 Bolig- og forretningsgård (ark. Carl Konopka) oppført 1915[43] på hjørnet sør for Kirkeveien. Omfatter også adressen Kirkeveien 73. Fire etasjer med pusset fasade samt loftsetasje. Risalitt mot Schønings gate, balkonger på begge fasadene. Forretningslokaler i gateetasjen. Listeført.[44]
40–44 Schønings gate 40–44 Rekke av nyklassisistiske boliggårder (ark. Fredrik W. Schultz) nord for Kirkeveien oppført 1922.[45] Fire etasjer. Hele kvartalet (også Harald Hårfagres gate 9–11, Kirkeveien 80–82 og Hammerstads gate 17) er tegnet av samme arkitekt.
41 Schønings gate 41 Boliggård (ark. Fredrik W. Schultz) oppført 1924[46] mellom Schønings gate og Åsaveien. Den ene oppgangen har adresse Åsaveien 20. Fire etasjer samt loftsetasje og kjeller.
43 Schønings gate 43 Boliggård (ark. Gunnar Schultz) oppført 1929[46] langs Harald Hårfagres gate mot Åsaveien. Har også en oppgang med adresse Åsaveien 22. Fire etasjer samt loftsetasje og høy kjelleretasje.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Balkeby». Byen bak slottet: Uranienborg–Majorstuen (2. utg.). Oslo: Bydelsutvalg 2. 1988. s. 80. ISBN 8271650319. 
  2. ^ Se blad 1 og blad 4 på kart over Kristiania 1900 hos Oslo byarkiv.
  3. ^ (no) «Schønings gate 1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  4. ^ Olsen, bok 2, s. 190.
  5. ^ (no) «Schønings gate 2». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Olsen, bok 2, s. 189.
  7. ^ Olsen, bok 2, s. 191.
  8. ^ (no) «Schønings gate 3». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  9. ^ Geir Tandberg Steigan: Schønings gate 4 (Arkitekturhistorie.no)
  10. ^ Olsen, bok 2, s. 192.
  11. ^ (no) «Schønings gate 4». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  12. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Johan Martinius Grøstad (1863–1917)
  13. ^ (no) «Schønings gate 5». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  14. ^ a b Olsen, bok 2, s. 193.
  15. ^ (no) «Schønings gate 6». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  16. ^ (no) «Schønings gate 7». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  17. ^ Oslo oppmålingsvesen: Kart over Oslo 1940, blad 2 (Oslo byarkiv)
  18. ^ Olsen, bok 2, s. 194.
  19. ^ (no) «Schønings gate 9». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  20. ^ Olsen (s. 195) krediterer M.T. Løvaas som arkitekt, mens gården ifølge Riksantikvarens Kulturminnesøk er oppført av tømmermester Johannesen.
  21. ^ a b Olsen, bok 2, s. 195.
  22. ^ (no) «Schønings gate 10». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  23. ^ (no) «Schønings gate 11». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  24. ^ a b Olsen, bok 2, s. 196.
  25. ^ (no) «Schønings gate 12». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  26. ^ (no) «Schønings gate 14». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  27. ^ Olsen (s. 196) daterer gården til 1902 og krediterer Ludwig Zapffe som arkitekt. Fasadens stilmessige uttrykk har imidlertid mer til felles med 1910-tallet. I byleksikonet dateres gården til «ca. 1900>.
  28. ^ a b c Oslo byleksikon: Schønings gate
  29. ^ Geir Tandberg Steigan: Arkitekter: Christian Joachim Thomas Reuter (1862–1926)
  30. ^ (no) «Schønings gate 15». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  31. ^ Olsen, bok 2, s. 197.
  32. ^ (no) «Schønings gate 19». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  33. ^ Olsen, bok 2, s. 199.
  34. ^ (no) «Schønings gate 23». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  35. ^ a b Oslo gårdkalender, s. 276.
  36. ^ a b Olsen, bok 2, s. 203.
  37. ^ (no) «Schønings gate 27». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  38. ^ Olsen, bok 2, s. 204.
  39. ^ (no) «Schønings gate 29». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  40. ^ Olsen (s. 203) tilskriver den merkelig nok Jacob Wilhelm Nordan (1824–1892).
  41. ^ Oslo gårdkalender, s. 277.
  42. ^ (no) «Schønings gate 34». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  43. ^ Olsen, bok 1, s. 178.
  44. ^ (no) «Schønings gate 36». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  45. ^ Olsen, bok 2, s. 205.
  46. ^ a b Olsen, bok 2, s. 206.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Schønings_gate_(Oslo)&oldid=24352225»