Implenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Implenia AG
Org.formAksjeselskap (Sveits)
BransjeByggfirma
Etablert2. mars 2006[1]
DatterselskapImplenia Norge
HovedkontorOpfikon, SveitsSveits Sveits
NøkkelpersonerAndré Wyss
(CEO)
Hans-Ulrich Meister
(Styreleder)[2]
Antall ansatte9000[2]
Omsetning3,6 milliarder CHF[2]
Nettstedwww.implenia.com

Implenia AG er et sveitsisk selskap innen eiendoms- og anleggstjenester med virksomhet innen både utvikling og bygg- og anleggsarbeid i Sveits og Tyskland. Implenia er også aktiv i tunnelbygging.

Gruppen ble dannet i begynnelsen av 2006 gjennomen en fusjon av Batigroup Holding AG fra Basel med Zschokke Holding SA fra Genf.[3] Implenia er blant de 500 største selskapene i Sveits.[trenger referanse]

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Implenia ble dannet fra en rekke fusjoner mellom regionale byggefirmaer, til sist i 2006 gjennom fusjonen av Batigroup og Zschokke Holding.[4]

I midten av 1997 fusjonerte Preiswerk Holding AG, Schweizerische Straßenbau- und Tiefbau-Unternehmung AG (Stuag) / Stuag Holding AG og Schmalz AG Bauunternehmung / Schmalz Holding AG for å danne Batigroup Holding med hovedsete i Basel. Kjernekompetansen til Batigroup inkluderer spesielt klassiske byggeaktiviteter, blant annet veibygging, vei asfalt, underjordisk bygging, tunnelbygging og overjordisk bygging.[5]

Grunnlaget for Zschokke Holding var byggefirmaet Castor, Hersent et Zschokke, som ble grunnlagt i 1872 i Aarau av Conrad Zschokke (1842–1918), som ble overført til Aktiengesellschaft Conrad Zschokke i 1909.[6][7] I 1982 førte oppkjøp og fusjoner til innlemmelsen av blant annet Aktiengesellschaft Heinr. Hatt-Haller og i 1997 ble Locher & Cie AG del av Zschokke Holding, hvis hovedkvarter til sutt var i Genève.[8] I tillegg til byggebransjen tilegnet Zschokke seg også spesielt generalprosjektering, generalentreprenise og eiendomsforvaltning.[7]

På grunn av de store komplementære forretningsområdene fusjonerte Zschokke og Batigroup til Implenia fra 2005 til 2006.[4][9] ZB Didumos AG, som ble grunnlagt som plassholder for det fremtidige selskapet, ble omdøpt til Implenia AG i 2005. Hovedkvarteret til det nye selskapet ble Zürich.[3]

Implenia AG[rediger | rediger kilde]

Aksjene i Zschokke og Batigroup ble omsatt på SIX Swiss Exchange børsnotering den 3. mars 2006. Fusjonen ble gjennomført gjennom et innbytte av aksjene mot de nye Implenia-aksjene, der verdiforholdet ble satt til 65 (Zschokke) mot 35 (Batigroup). Den første handelsdagen for Implenia-aksjene på den sveitsiske børsen var 6. mars 2006.[4]

I 2010 overtok Implenia det norske selskapet Betongmast Anlegg, en infrastrukturspesialist i Norge.[10] Siden mars 2015 har den tyske Bilfinger Construction (nå omdøpt til Implenia Construction) med aktiviteter i Tyskland, Østerrike og Sverige også vært en del av konsernet. I 2016 ble Bilfinger Hochbau kjøpt opp.[6]

27. oktober 2020 annonserte Implenia en aksellerert restrukturering fra 2021. Den over flere år forserte internasjonaliseringen av konsernet ble erklært avsluttet.[11] Aksjemarkedet ble halvert i løpet av de siste to årene, hovedsakelig på grunn av tidligere oppkjøp som i Sverige mellom 2015 og 2017. Selskapet trakk seg fra ulønnsomme virksomheter i Sverige, Norge og Romania, og konsentrert seg hovedsakelig om Sveits og Tyskland. Der er Implenia aktiv som eiendomsutvikler og eiendomsforvalter, samt innen bygg- og anleggsvirksomhet, og på spesialområder som trekonstruksjon og fasadeteknologi.[8] I resten av Europa er fokuset stort sett på tunnelbygging, som i Østerrike, Sverige, Norge, Frankrike og Italia.[12] I løpet av denne aksellererte restruktureringen kunngjorde Implenia at 750 mennesker vil bli sagt opp fram til 2023, og at 2000 heltidsjobber vil bli avviklet. Denne nedbemanningen ble fullført før tiden.[11][13]

I mai 2021 fullførte Implenia oppkjøpet av BAM Swiss AG, en byggetjenesteleverandør i helsesektoren i Sveits, med hovedkontor i Basel.[14] Med dette oppkjøpet overtok Implenia de nåværende prosjektene til BAM Swiss AG som planlegging og realisering av det kantonale sykehuset i Aarau, BSSE i Basel – et moderne laboratorium og forskningsbygg for biosystemvitenskap og engineering, samt prosjektet Felix-Platter-sykehus i Basel og en studentbolig for ETH i Zürich.[15][16]

Implenia kjøpte den sveitsiske leverandøren av eiendomstjenester Wincasa i mai 2023.[17]

Selskapets struktur[rediger | rediger kilde]

Administrerende direktør (CEO) i Implenia er André Wyss.[18] i tillegg er følgende personer del av ledelsen: Stefan Baumgärtner (CFO), Adrian Wyss (Head Division Real Estate), Jens Vollmar (Head Division Buildings), Christian Späth (Head Division Civil Engineering), Anita Eckardt (Head Division Specialties), Claudia Bidwell (Chief Human Resources Officer) og German Grüniger (General Counsel).[19] Hans-Ulrich Meister er administrasjonsstyrets president.[2] I 2023 genererte selskapet en omsetning på 3,6 milliarder CHF og sysselsatte over 9000 personer. Selskapets hovedkontor er i Opfikon (Sveits).[2]

Forretningsområder[rediger | rediger kilde]

Forretningsområdene til Implenia AG er delt inn i fire divisjoner: Real Estate, Buildings, Civil Engineering og Specialties.[8]

Real Estate[rediger | rediger kilde]

I divisjonen Real Estate har Implenia samlet sin kompetanse innen integrert eiendomsutvikling. I tillegg utvikler divisjonen sin egen eiendomsportefølje, tilbyr eiendomsprodukter og investeringsobjekt. Implenia AG sin eiendomsvirksomhet er begrenset til Sveits og Tyskland.[14] Bygninger for privat og offentlig bruk bygges som del av områdeutvikling, deriblant bydelen Lockstadt i Winterthur eller Green Village i Genève.[20][21]

Buildings[rediger | rediger kilde]

I divisjonen Buildings sammenfatter Implenia sine tjenester innen rådgivning, planlegging, konsepter, gjennomføring og prosjektstyring av nye bygninger samt modernisering av eksisterende eiendommer i Sveits og Tyskland. Siden 2020 har denne divisjonen til Implenia blant annet jobbet med oppføringen av den nye bygningen til det kantonale sykehuset i Aarau, forsknings- og utviklingscampus Empa/Eawag, EUREF Campus i Düsseldorf og ulike datasentre.[22][23][24]

Virksomheten i Østerrike ble solgt til Zech Bau i begynnelsen av september 2021.

Civil Engineering[rediger | rediger kilde]

Divisjonen Civil Engineering består av landbruks- og anleggsvirksomhet, spesialbygg under bakken og tunnelbygging i Sveits, Tyskland, Frankrike, Sverige, Norge, Østerrike og Italia. Implenia er det eneste selskapet i Europa som deltar i alle de fire alpine ferdselsveiene som for tiden er under bygging Gotthard-veitunnel, Brenner-basistunnel, Mont-Cenis-basistunnel mellom Lyon og Torino samt tunnelen Semmering som inngår i et fellesprosjekt og Koralm-tunnelen i Østerrike).[8] I Norge jobber Implenia med den lengste jernbanebroen, den dobbeltsporede Tangenvika jernbanebroen,[25] og i 2019 vant de sammen med Avenir-konsortiet to avsnitt i prosjektet Grand Paris Express, det største infrastrukturprosjektet i Europa, hvor Implenia skal bygge de nye tunnelene Métro de Paris.[26]

Specialties[rediger | rediger kilde]

I divisjonen Specialties kombinerer Implenia sine nisjetilbud for byggebransjen under en felles ledelse. Disse inkluderer for eksempel trebygging og fasadeteknologi.[8] Siden 2021 har Implenia for eksempel vært involvert som en generalentreprenør i «Pi-prosjektet», et 80 meter høyt trehus i Zug. Den bærende konstruksjonen i huset er planlagt av WaltGalmarini og vitenskapelig ledsaget av Andrea Frangi, professor i trekonstruksjon ved Instituttet for byggstatikk og konstruksjon ved ETH Zürich. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2024.[27][28] Implenia utfører også byggingen av trebygget «Hochhaus Rocket» til selskapet Ina Invest i Winterthur. Huset skal være 100 meter høyt med 32 etasjer og skal romme 255 leiligheter. Det er planlagt ferdigstilt og innflyttingsklart i 2026.[29]

Divisjonens enheter inkluderer BBV Systems GmbH, Building Construction Logistics GmbH, Implenia Holzbau, Implenia Fassadentechnik GmbH og byggeteknologiplanleggeren Planovita.[14]

Prosjekter (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 2012: Real Estate Award i kategorien «Prosjektutvikling» for boligområdet «Schorenstadt»[33]
  • 2013: Bronse-pris under Econ Award og spesialpris for beste årsrapport[42]
  • 2014: «Tunneling Contractor of the Year» for pumpekraftverket Nant de Drance, som har blitt valgt som «Major Project of the Year» av International Tunneling & Underground Space Association (ITA-AITES)[43]
  • 2019: «Prisen for utviklingen av et sveitsisk selskap i Frankrike» av industri- og handelskammeret Frankrike-Sveits (CCIFS)[44]
  • 2021: Prisen «Høyeste omdømme» hos Deutschlandtest[45]
  • 2022: 2. plass hos Deutscher Baupreis (den tyske byggeprisen)[46]
  • 2022: Prisen hos «Tysklands digitale pioneer» i kategorien «teknologisk omdømme» fra F.A.Z.-instituttet[47]
  • 2022: Prisen «Digital Champion» hos Deutschlandtest[48]
  • 2022: Utmerkelse «Det mest innovative selskap» hos Deutschlandtest[49]

Tvistemål[rediger | rediger kilde]

Ti år med rettssaker ble ført mot selskapet på grunn av byggemangler på Letzigrund-stadion i Zürich, som ble bygget av Implenia og som selskapet fullførte under stort tidspress for EM i fotball 2008. Utgangspunktet for dette var sprekker og defekte sveisesømmer på stålbjelkene, som Implenia avviste som «skremselspropaganda». Byen Zürich fryktet imidlertid at taket ville utgjøre en fare for tilskuerne og sikret taket med ekstra støtte på tribunene på egen bekostning. Sakene ble avsluttet i 2021 med rettsforlik, der begge parter ble enige om å frafalle hverandres krav som fortsatt var utestående.[50][51]

Lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eintrag der Aktiengesellschaft im Handelsregister hos Wayback Machine (arkivert 2007-09-27)
  2. ^ a b c d e «Årsrapport 2023» (PDF). Implenia (tysk). 28. februar 2024. Besøkt 25. mars 2024. 
  3. ^ a b «Aus Zschokke und Batigroup wird Implenia». Neue Zürcher Zeitung (tysk). 30. januar 2006. ISSN 0376-6829. Besøkt 17. mai 2023. 
  4. ^ a b c ubl (3. mars 2006). «Spatenstich für die Implenia». Neue Zürcher Zeitung (tysk). ISSN 0376-6829. Besøkt 17. mai 2023. 
  5. ^ H. Reichenberger: Fusjonen av Preiswerk, Schmalz og Stuag - dannelsen av den største anleggsgruppen i Sveits. I: Neue Zürcher Zeitung, s. 23. 27. mai 1997.
  6. ^ a b Karl Schlieker: Tyskland styrker Implenia. I: Bürstädter Zeitung, s. 21. 08. februar 2017.
  7. ^ a b Zschokke og Batigroup - Historikken. I: Neue Zürcher Zeitung, nr. 268, s. 23. 15. november 2005.
  8. ^ a b c d e f g h i j Benjamin Triebe: Europa er åpen for de som beseirer fjelltoppen Gotthard. I: Neue Zürcher Zeitung, s. 25. 17. oktober 2022.
  9. ^ Markus Köchli (16. november 2005). «Zschokke/Batigroup: In vier Wochen gebaut». Handelszeitung (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  10. ^ Implenia 2011: Mer omsetning, betydelig mer fortjeneste - høyere utbytte. I: AWP Finanznachrichten, nr. 377. 06. mars 2012.
  11. ^ a b Giorgio V. Müller.: Implenia har fortsatt pågående anliggender. I: Neue Zürcher Zeitung, s. 25. 02. november 2021.
  12. ^ Giorgio V. Müller. I: Implenia har kommet halvveis. I: Neue Zürcher Zeitung, s. 25. 18. august 2021.
  13. ^ «Baukonzern - Implenia streicht 250 Stellen in der Schweiz». Schweizer Radio und Fernsehen (SRF) (tysk). 27. oktober 2020. Besøkt 17. mai 2023. 
  14. ^ a b c «Geschäftsbericht 2021» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. april 2023. Besøkt 19. juni 2023. 
  15. ^ Fabian Hägler: Mye papir for det største byggeprosjektet. I: Aargauer Zeitung, s. 19. 03. august 2020.
  16. ^ «Bau: Implenia übernimmt Basler Generalunternehmer». Handelszeitung (tysk). 30. mars 2021. Besøkt 17. mai 2023. 
  17. ^ Benjamin Triebe (20. mars 2023). «Überraschende Handänderung: Wincasa, der grösste Schweizer Immobilienverwalter, bekommt einen neuen Eigentümer». Neue Zürcher Zeitung. Besøkt 27. juni 2023. 
  18. ^ Seraina Gross, Karen Merkel-Gyger (4. juli 2018). «André Wyss – das ist der neue Implenia-Chef». Handelszeitung (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  19. ^ «Implenia Organisation». implenia.com (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  20. ^ a b Till Hirsekorn: «Høye priser på fast eiendom fyller byens pengekasse», i: Der Landbote, 28. november 2022, ble hentet 12. desember 2022.
  21. ^ «Anlagestiftung Swiss Life investiert im Genfer Green Village». Immobilien Business (tysk). 6. september 2022. Besøkt 17. mai 2023. 
  22. ^ Rohner, Nadja (8. april 2022). «Der Grundstein für das neue Kantonsspital ist gelegt». Aargauer Zeitung (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  23. ^ a b «Implenia vinner anbud for 186 millioner CHF i Düsseldorf», i: Handelszeitung online, 17. mars 2022, hentet 12. desember 2022.
  24. ^ «Uni-Forschungszentrum 153 Millionen teurer als geplant: «Adäquate Berücksichtigung der Projektkomplexität» - ArchitekturBasel» (tysk). 16. november 2022. Besøkt 17. mai 2023. 
  25. ^ Implenia drar i land storordre i Norge. I: Handelszeitung online. 25. april 2022.
  26. ^ a b Peter Hummel: Implenia undergraver byggehierarkiet. I: St. Galler Tagblatt, s. 9. 30. januar 2019.
  27. ^ Samuel Schlaefli (1. april 2021). «In der Werkstatt des Riesen». ethz.ch (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  28. ^ «Hoch, höher, Projekt Pi: Das höchste Holzhochhaus der Schweiz kommt». spaene.ch (tysk). Besøkt 28. november 2022. 
  29. ^ Den høyeste treboligen i verden. I: Tagesanzeiger, s. 20. 22. april 2022.
  30. ^ Implenia øker halvårsresultatet mer enn forventet. I: Schweizerische Depeschenagentur. 17. august 2022.
  31. ^ Kraftverkbygging i Valais - skiftarbeid i den mørke tunnelen ved Véronique Salamin. I: Schweizerische Depeschenagentur. 18. juli 2012.
  32. ^ Nant de Drance bygges. I: Neue Zürcher Zeitung, nr. 199, s. 14. 27. august 2008.
  33. ^ a b J. Keller: Byhus uten parkering. I: Neue Zürcher Zeitung, nr. 37, s. 63. 14. februar 2014.
  34. ^ Hovedordren går til Freiburg-selskap. I: Berner Zeitung, s. 30. 11. juli 2009.
  35. ^ Tunnel-kontrakt for Implenia i Frankrike. I: Blick, s. 5. 10. juli 2021.
  36. ^ «Anlagestiftung Swiss Life investiert im Genfer Green Village». Immobilien Business (tysk). 6. september 2022. Besøkt 17. mai 2023. 
  37. ^ «Uni-Forschungszentrum 153 Millionen teurer als geplant: «Adäquate Berücksichtigung der Projektkomplexität» - ArchitekturBasel» (tysk). 16. november 2022. Besøkt 17. mai 2023. 
  38. ^ Rohner, Nadja (8. april 2022). «Der Grundstein für das neue Kantonsspital ist gelegt». Aargauer Zeitung (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  39. ^ Markus Lorenz: "A7: Nå kommer XXL-lokket", i: Uetersener Nachrichten, 10. februar 2021, hentet 12. desember 2022.
  40. ^ Köln. «Darmstadt: Das sind die Pläne für das Hochhaus am Marienplatz». immobilienmanager. Besøkt 17. mai 2023. 
  41. ^ «Baubranche – Implenia zieht weiteren Grossauftrag an Land». Finanz und Wirtschaft (tysk). 6. januar 2023. Besøkt 17. mai 2023. 
  42. ^ Weinberg, Helge (1. november 2013). «Nachhhaltigkeitsberichte mit Econ Awards ausgezeichnet». PR-Journal (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  43. ^ Implenia på International Tunneling Awards i London. I: AWP Finanznachrichten, nr. 639. 08. desember 2014.
  44. ^ «Implenia AG: Implenia erhält Preis der Industrie- und Handelskammer Frankreich-Schweiz - Auszeichnung für den Beitrag zum bilateralen Ausbau der Handelsbeziehungen». FinanzNachrichten.de (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  45. ^ Thorsten Jacobs (06.05.2021). «Studie „Höchste Reputation“ - Der gute Ruf». Focus(tysk). Besøkt 28. november 2022.
  46. ^ «Rückblick – Deutscher Baupreis» (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  47. ^ «Digitale Vorreiter - FAZ». Frankfurter Allgemeine Zeitung. Besøkt 17. mai 2023. 
  48. ^ Thorsten Jacobs (16. mai 2022). «Digitalisierung in Unternehmen». Deutschlandtest (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  49. ^ Thorsten Jacobs (9. mai 2022). «Firmen mit höchster Innovationskraft». Deutschlandtest (tysk). Besøkt 17. mai 2023. 
  50. ^ Stefan Hotz: Letzigrund-tvist med Implenia er avsluttet. I: Neue Zürcher Zeitung, s. 12. 15. april 2021.
  51. ^ Matthias Scharrer: En lang stadionkonflikt er over. I: Aargauer Zeitung, s. 25. 14. april 2021.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Implenia&oldid=24356769»