Ilalinjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Ilalinja)
Hopp til navigering Hopp til søk
Buss og trikkestopp ved Ila.

Ilalinjen er en trikkelinje mellom Torvet og Ila i Trondheim.

Den ble opprettet i 1901 da Trondhjems Elektricitetsværk og Sporvei ble opprettet.[1] Linjen var ute av drift fra 1988 til 1990. I dag blir Ilalinjen trafikkert av Gråkallbanen og er verdens nordligste trikkelinje. Som alle trikkelinjer i Trondheim er den bygd med meterspor.

I 1921 ble det bygd en vendesløyfe rundt Ilaparken,[2] denne ble nedlagt i 1983 og erstattet med et vendespor. I 1924 ble det bygd et sidespor for Gråkallbanen til St. Olavs gate. Den opprinnelige traséen over Torvet og Munkegata ble i 1961 av estetiske grunner flyttet til Prinsens gate – skinnene gikk gjennom mosaikken rundt Olav Tryggvason-støtten.[3]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon uexLSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg Ladelinjen
BSicon uexABZgl.svgBSicon uexHSTq.svgBSicon uexSTR+r.svg Torvet (1901 - 1961)
BSicon uexSTR.svgBSicon .svgBSicon uexHST.svg Prinsens gate (1901 - 1961)
BSicon d.svgBSicon uexSTRl.svgBSicon uexHSTq.svgBSicon uexKRZlr+lr.svgBSicon uexdLSTRq.svg Prinsens gate (1961 - 1988) Elgeseterlinjen
BSicon .svgBSicon .svgBSicon uexSTR.svg
BSicon uSTR+l.svgBSicon uBHFq.svgBSicon uxABZg+r.svg St. Olavs gate (Gråkallbanen, 1924)
BSicon uHST.svgBSicon .svgBSicon uSTR.svg Dronningens gate
BSicon uSTRl.svgBSicon uSTRfq.svgBSicon uABZg+r.svg Tordenskiolds gate
BSicon .svgBSicon .svgBSicon uHST.svg Hospitalkirka
BSicon .svgBSicon .svgBSicon uHST.svg Kalvskinnet
BSicon LSTR.svgBSicon uKRW+l.svgBSicon uxKRWgr.svg Dovrebanen
BSicon HST.svgBSicon uHST.svgBSicon uexHST.svg Skansen overgang til jernbane
BSicon LSTR.svgBSicon uHST.svgBSicon uexHST.svg Ila (1924, 1901 - 1924)
BSicon uexENDEaq.svgBSicon ueABZgr+r.svgBSicon uexSTR.svg vendespor
BSicon .svgBSicon ueABZgl.svgBSicon uexSTRr.svg Ilevollen sporsløyfe nedlagt
BSicon uLSTR.svg Gråkallbanen

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjenstad, s. 39
  2. ^ Kjenstad, s. 70
  3. ^ Kjenstad, s. 213–214

Litteratur[rediger | rediger kilde]