Hybridfrosk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
hybridfrosk
Hybridfrosk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pelophylax kl. esculentus
Alt. navn: hybridfrosk, spiselig frosk
Artstilhørighet: hybrid mellom damfrosk og latterfrosk
Habitat: akvatisk
Utbredelse: Mellom-Europa

Hybridfrosk (Pelophylax kl. esculentus, tidligere Rana kl. esculenta) er en type frosk som tilhører familien ekte frosker. Den kalles også spiselig frosk, selv om mange andre froskearter også blir spist. Hybridfrosken er en del av et artskompleks med uklare artsgrenser og er en naturlig krysning mellom latterfrosk (P. ridibundus) og damfrosk (P. lessonae).

Utseendet minner mest om damfrosk, men den har ofte lengre bakbein. Hunnene er 5–9 cm lange, og hannene 6–11 cm. Utbredelsen er den samme som for damfrosk. Arten finnes i alle biotoper der damfrosk eller latterfrosk forekommer, og den tåler også brakkvann. Den lever som regel i blandede kolonier med damfrosk, men av og til lever den sammen med latterfrosk, og en sjelden gang lever alle tre typene sammen. I det nordøstlige Tyskland og Danmark finnes det rene kolonier av hybridfrosk.[1]

De fleste hybridfrosker har ett sett kromosomer fra latterfrosk og ett fra damfrosk. Hos hybrider mellom andre dyrearter blandes som regel kromosomene på grunn av overkrysninger, men hybridfrosken bevarer rene kromosomsett fra foreldreartene. Når en hybridfrosk parer seg med en damfrosk, er kromosomene fra latterfrosken aktive, og resultatet blir en ny hybridfrosk. Når en hybridfrosk parer seg med en latterfrosk, er derimot kromosomene fra damfrosken aktive, og resultatet blir også da en ny hybridfrosk.[2]

I tillegg finnes det også triploide hybridfrosker, som har to kromosomsett fra en art, og ett fra den andre.[2]

Hybridfrosk er strengt tatt ikke en egen art, selv om den tidligere ble kalt Rana esculenta. En setter nå forkortelsen «kl.» mellom slektsnavnet og artsepitetet. Forkortelsen står for klepton, det greske ordet for «tyv», ettersom hybridfrosken «stjeler» kromosomer fra andre arter.[1]

De søreuropeiske Pelophylax-froskene er nå skilt ut som egne arter, og her finnes det andre hybrider. Rana kl. grafi i Sør-Frankrike og Nord-Spania er antakelig en hybrid mellom R. perezi og hybridfrosk, mens Rana kl. hispanica i Italia, Kroatia og Slovenia er en hybrid mellom R. bergeri og enten hybridfrosk eller latterfrosk.[1]

I Norge finnes det en bestand av Pelophylax-frosker på Finnøy i Rogaland som ble innført i 2003. En trodde først at dette var latterfrosk, men nærmere undersøkelser har vist at det dreier seg om en blandet bestand av damfrosk og hybridfrosk. Hvis hybridfrosken sprer seg til fastlandet, kan den etablere seg i hele den nemorale sonen langs kysten av Sørvestlandet og Sørlandet. En frykter i tilfelle genetisk forurensning av den stedegne damfroskbestanden ved Arendal. I Fremmedartslista 2018 er hybridfrosk kategorisert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og høy økologisk effekt.[3][4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c N. Arnold (2002). A Field Guide to the Reptiles and Amphibians of Britain and Europe. Illustrert av D. Ovenden (2 utg.). Collins. ISBN 978-0002199643. 
  2. ^ a b M. Ogielska, P. Kierzkowski og M. Rybacki (2004). «DNA content and genome composition of diploid and triploid water frogs belonging to the Rana esculenta complex (Amphibia, Anura)». Canadian Journal of Zoology. 82 (12): 1894–1901. ISSN 1480-3283. doi:10.1139/Z04-188. 
  3. ^ D. Dolmen (2009). De grønne froskene på Finnøy i Rogaland (Del 1-3). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: Vitenskapsmuseet: Zoologisk notat 2009-2. ISBN 978-82-7126-829-9. ISSN 1504-503X. 
  4. ^ «Hybridfrosk Pelophylax esculentus». Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 29. november 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]