Hopp til innhold

Huset Yi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Huset Yi
(Koreas kongefamilie)

Korea
Land: Kongedømmet Joseon, Keiserdømmet Korea
Gren av: Jeonju Yi
Titler: Koreas konge, Koreas keiser
Grunnlegger: Kong Taejo
Siste hersker: Keiser Sunjong
Nåværende overhode: Yi Won[1]
Opprettet i år: 1392
Etnisitet: Koreansk
Greiner: 125 greiner inkludert:
  • Huset av storprins Hyoryeong
  • Huset av storprins Gwangpyeong
  • Huset av prins Deokcheon
  • Huset av prins Milseong
  • Huset av storprins Yangnyeong

Huset Yi var kongehus i kongedømmet Joseon og i keiserdømmet Korea, og stammet fra første Joseon-konge og husets grunnlegger Yi Seong-gye i 1392. Yi Seong-gye er kjent som Taejo: Den store forfar. Alle hans etterkommere er medlemmer av Jeonju Yi-klanen, inkludert keiserfamilien i keiserdømmet Korea (1897–1910).

Etter Japans annektering av Korea i 1910, ble noen medlemmer av Yi-klanen mediatisert til kongefamilien eller fikk koreanske adelige titler av japanske myndigheter[2] inntil 1947, like før Japans konstitusjon ble promulgasjert.[3] Siden da er kongefamiliens status ikke blitt anerkjent av noe land, men de får fremdeles oppmerksomhet i Sør-Korea. Senest i juli 2005 under gravferden til prins Gu, som hadde vært kongehusets overhode.

I dag (2012) er prins Chung de jure arving som kongehusets overhode om en holder seg til mannlig-primogeniturt (mannlig arverekkefølge). Det er ikke debattert hvem av de to mulige arvingene som er overhode og arving til kongehuset, arveprins Won (første søskenbarn og sønn av den 9. sønn av prins Ui) eller prinsesse Haewon (hans tante og nest eldste datter av prins Ui).

Kolonitiden (1910–1945)

[rediger | rediger kilde]

I en komplisert serie av manøvreringer og motmanøvreringer, klarte Japan å slå tilbake den russiske flåten i 1905, i Den russisk-japanske krig.

Korea ble et japansk protektorat i 1895 etter første kinesisk-japanske krig og drapet på dronning Min. I 1907 tvang japanerne keiser Gojong til å abdisere og Japan annekterte Korea i 1910, og Korea ble med det en del av Keiserdømmet Japan.

I kolonitiden ble medlemmer av huset Yi mediatisert inn i kongefamilien eller fikk koreanske adelige titler.

Keiser Gojong hadde ni sønner og fire døtre, men bare tre prinser og en prinsesse. Den andre sønnen, kronprins Cheok; den sjette sønnen, kronprins prins Gang og den sjuende sønnen, prins Eun. Den andre sønnen ble keiser Sunjong, siste monark i Korea. Da keiser Sunjong døde uten arvinger, ble hans yngre bror, prins Eun, ny kronprins. Hans eldre bror, prins Gang skulle ha tatt posisjonen, men ble oversett, fordi Euns mor, prinsesse Sunheon, hadde en høyere status i hoffet enn Gangs mor, lady Chang.

Etter at keiser Sunjong døde i 1926, ble kronprins Eun kalt for «kong Lee av Korea», en tittel uten særlig betydning fordi landet hadde mistet sin selvstendighet til Japan. Kronprins Eun giftet seg med den japanske adelige prinsesse Masako Nashimoto (senere, kronprinsesse Bangja av Korea), et medlem av Miyake-familien. Noen koreanere anklaget Japan at prinsesse Bangja, som en gang ble ansett som mulig brud til den japanske keiser, ble Euns kone fordi en medisinsk test viste at hun var ufruktbar. Noen medier mente at det arrangerte ekteskapet var en japansk konspirasjon for å avvikle den koreanske kongelinja. Men prinsesse Bangja fødte likevel prins Jin i 1921 og prins Gu i 1931.

Etter frigjøringen

[rediger | rediger kilde]

Etter Koreas frigjøring i 1945, undertrykte den nye sørkoreanske presidenten Syngman Rhee kongehuset for å hindre at det skulle få tilbake sin kongemakt, og gjenopprette det koreanske monarkiet. Han så på kongehuset som en mulig rival. Rhee overtok og nasjonaliserte det meste av kongehusets eiendeler og eiendommer. Kongefamilien måtte også bære den psykologiske og historiske byrde det var å være etterkommere etter de som var ansvarlig for nasjonens kollaps i 1910. Noen av kongehusets medlemmer flyktet til USA og Latin-Amerika. Mange medlemmer av greina Gaeseong fikk sine landareal konfiskert og ble tvunget til å forlate Korea etter at det amerikanske militærstyret og Syngman Rhee tok makten sør for den 38. breddegrad. Kjente etterkommere bor i dag i New Jersey og New York, en er gift med datteren av en tidligere italiensk hertuginne.

I 1963 tillot den nye presidenten i Sør-Korea, Park Chung-hee, den kongelige familien, inkludert prinsesse Dukhye, å returnere til Korea. Betingelsen var at de oppholdt seg i Nakseon, en liten residens i hjørnet av Changdeokgungpalasset i Seoul. Kronprins Eun døde sju år senere etter et langt sykeleie som skyldtes slag. Prins Gu ble tvunget av andre familiemedlemmer å skile seg fra sin amerikanske kone, tidligere Julia Mullock i 1982 på grunn av hennes sterilitet (paret hadde adoptert en datter). En serie mislykkede forretninger førte til at prins Gu endte opp uten midler, og han døde alene på Akasaka Prince Hotel i Tokyo 16. juli 2005. Hotelltomta var stedet han ble født på 74 år tidligere.

Gangister

[rediger | rediger kilde]

Keiser Gojongs sjette sønn, prins Gang, ble far til 13 sønner og 9 døtre, med tilsammen 14 kvinner. De japanske okkupasjonsmyndighetene begrenset sterkt Gangs aktiviteter under okkupasjonen. President Syngman Rhees konfiskasjon av kongelige eiendommer fratok Gang det meste av formuen hans. Ifølge prinsens 11. sønn, prins Seok, ble hans mor, Hong Chong-sun, tvunget til å selge nudler på gata for å overleve.

I 1998 ble det rapportert at prins Gangs åttende sønn døde alene på et sosialsenter i det østre Seoul. Prins Seok arbeider som foreleser ved University of Jeonju (2005). Blant prins Gangs andre fire sønner og sju døtre, mistet fire kontakten med familien etter at de hadde dratt til USA. De øvrige familiemedlemmene avholder familiens riter to ganger daglig for prins Gang, med to eller tre etterkommere som deltakere.

Kjente etterkommere

[rediger | rediger kilde]

Yi Chung (f. 1936) er den biologiske mannlige arving til keiser Gojong. Han er den eldste sønn av prins Wu av Korea, som arvet tittelen fra prins Heung. Hans prinsesse Chanju er graddatter av Marki Park Yeonghyo, som var svigersønn av kong Cheoljong.

Da han var ni år arvet prins Heung Unhyeonpalasset, der keiser Gojong hadde blitt født, etter sin far som døde i atombombingen av Hiroshima i 1945. I 1947 fikk hans fars eldre bror, prins Gun (Momoyama Ken'ichi) japansk statsborgerskap. Dermed ble prins Chung direkte arving til hans bestefar, prins Ui, som døde i 1955. I 1991, etter hans mors død, gav prins Chung sitt slektshjem, Unhyeonpalasset, til Seoul by.

I dag (2012) er prins Chung de jure overhode i den koreanske kongelige familie om en bare baserer seg på mannlig biologisk arverekkefølge. Han har selv ikke aktivt tatt stilling til spørsmålet om hvem av hans to slektninger, arveprins Won (første søskenbarn og sønn av den 9. sønn av Prins Ui) og prinsesse Haewon (hans tante og nest eldste datter av Prins Ui), som er eller skal være familiens overhode.

Etter prins Hoeun sin død den 16. juli 2005, ble prinsesse Haewŏn symbolsk tronet som familiens nye overhode og koreansk monark den 29. september 2006 av Korean Imperial Family Association, organisert av et dusin av kongefamiliens etterkommere. Hun krever tittelen «keiserinne av Korea» og gav offentlig sin støtte til gjenopprettelse av kongehuset i kroningsseremonien. Sørkoreanske myndigheter og regjering har ikke godkjent eller støttet den private troningsseremonien.

I dag er den ingen offisiell anerkjennelse av kongetittelen i Sør-Korea. Det er antatt at dagens overhode av kongehuset er prinsesse Yi Haewon, med tittelen hennes keiserlige høyhet. Prins Yi Chung av Korea er kongehusets hovedhode om en baserer seg på mannlig arverekkefølge.

Familietre for huset Yi

[rediger | rediger kilde]
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
adopsjon
 
 
 
 
1335–1408
Taejo
1392–1398(1)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1357–1419
Jeongjong
1398–1400(2)
 
1367–1422
Taejong
1400–1418(3)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1397–1450
Sejong den store
1418–1450(4)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1414–1452
Munjong
1450–1452(5)
 
1417–1468
Sejo
1455–1468(7)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1441–1457
Danjong
1452–1455(6)
 
1438–1457
Kronprins Uigyeong
 
1450–1469
Yejong
1468–1469(8)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1457–1494
Seongjong
1469–1494(9)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1476–1506
Yeonsangun
1494–1506(10)
 
1486–1544
Jungjong
1506–1544(11)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1515–1545
Injong
1544–1545(12)
 
1530–1559
Prins Deokheung
 
1534–1567
Myeongjong
1545–1567(13)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1552–1608
Seonjo
1567–1608(14)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1574–1641
Gwanghaegun
1608–1623(15)
 
1580–1619
Storprins Jeongwon
 
1598–1624
Prins Heungan
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1595–1649
Injo
1623–1649(16)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1612–1645
Kronprins Sohyeon
 
1619–1659
Hyojong
1649–1659(17)
 
 
 
 
 
1622–1658
Storprins Inpyeong
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1641–1674
Hyeonjong
1659–1674(18)
 
 
 
 
 
Prins Boknyeong
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1661–1720
Sukjong
1674–1720(19)
 
 
 
 
 
Prins Uiwon
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1688–1724
Gyeongjong
1720–1724(20)
 
1694–1776
Yeongjo
1724–1776(21)
 
 
 
 
 
Prins Anheung
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1719–1728
Kronprins Hyojang
 
1735–1762
Kronprins Sado
 
 
 
 
 
Yi Shin Ik
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1752–1800
Jeongjo
1776–1800(22)
 
1754–1801
Prins Euneon
 
1755–1771
Prins Eunsin
 
Yi Byeong Won
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1790–1834
Sunjo
1800–1834(23)
 
1785–1841
Prins Jeongye
 
 
 
 
 
1788–1836
Prins Namyeon
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1809–1830
Kronprins Hyomyong
 
1831–1863
Cheoljong
1849–1863(25)
 
 
 
 
 
1821–1898
Heungseon Daewongun
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1827–1849
Heonjong
1834–1849(24)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1852–1919
Gojong (Gwangmu)
Konge 1863–1897(26)
Keiser 1897–1907
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1874–1926
Sunjong (Yunghui)
Keiser 1907–1910(27)
[1910–1926]
 
1877–1955
Prins Uihwa
 
 
 
 
 
1897–1970
Kronprins Euimin
[1926–1970](28)
 
1912–1989
Prinsesse Deokhye
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1912–1945
Prins Wu
 
1919–
Prinsesse Haewon
[2005– ]?
 
1938–
Prins Gap
 
1931–2005
Prins Hoeun
[1970–2005](29)
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
1936–
Prins Chung
 
 
 
 
 
1962–
Yi Won
[2005– ]?

Koreas trone etter 1910

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Koreas kongehus
13921910
Etterfølger
Avviklet (Japansk kolonisering)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Choi Sung-Un, "Reviving Joseon Arkivert 8. oktober 2011 hos Wayback Machine.", Invest Korea Journal, Mar-Apr 2010.
  2. ^ Den japansk-koreanske annekteringstraktaten paragraf 3
  3. ^ 皇室令及附屬法令廢止ノ件
Autoritetsdata