Erling Bjøl
| Erling Bjøl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. des. 1918[1] Kalundborg[2] | ||
| Død | 22. des. 2023[3] (105 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, selvbiograf, historiker, statsviter, professor | ||
| Utdannet ved | Rungsted Gymnasium (–1937)[4] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Medlem av | Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1974–)[2] | ||
| Utmerkelser | Ebbe Munck-Prisen (2004)[5][2] Publicistprisen (1995)[2] Kong Christian Xs frihetsmedalje[4] | ||
| Arbeidssted | Aarhus Universitet | ||
Erling Bjøl (1918–2023) var en dansk journalist, statsviter og historiker.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
BaKgrunn[rediger | rediger kilde]
Erling Bjøl var sønn av togfører H.M.I. Bjøl (død 1966) og hana hustru Johanne f. Nielsen. Han ble student fra Rungsted Statsskole i 1937 og mag.art. i 1948.[6]
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Han ble utenrikspolitisk medarbeider ved United Press Association i 1938. Under Andre verdenskrig flyktet han til London og ble en del av den illegale presse. Han virket for Nationaltidende (1942) og for BBC i London (1944). For innsatsen under krigen mottok han Kong Christian den X.s frihedsmedalje.[6]
Etter krigen arbeidet han for Dagbladet Information (1945-1959).[7] I perioden 1949–51 var han også Danmarks Radios korrespondent ved FN i New York.
Han virket så for Politiken fra 1959, først som Pariskorrespondent.
Akademiker, kommentator, forfatter[rediger | rediger kilde]
Han tok en eksamen i litteraturhistorie ved Universitetet i København i 1948,[7] og under et studieopphold i Sverige fikk han øynene opp for statskunnskap. I 1963 ble han konstituert professor i statskundskab ved Aarhus Universitet (fast ansatt fra 1967), hvor han i årene frem til 1983 stod for oppbygningen av det nye fag internasjonal politikk. Erling Bjøl var en av idégiverne bak det utenrikspolitiske institutt i Danmark. I 1966 ble han dr.scient.pol. I 1974 ble han opptatt i Videnskabernes Selskab.[6]
Erling Bjøls politologiske forfatterskap dekker især fransk og dansk utenrikspolitikk, men han skrev også om historiske emner. Derutover var han i mange år en kjent politisk kommentator i aviser og på fjernsyn.
Blant Bjøls verker er Verdenshistorien etter 1945: Duellen uten ende (1972), utgitt i Norge som tillegg til Carl Grimbergs verdenshistorie. I Hvorfor krig? (1998) og Hvordan fred? (2000) presenterte Bjøl historiske analyser av fenomenene krig og fred. I Den franske forbindelse – fra Holger Danske til Sarkozy (2008) beskriver Bjøl forskjeller i mentalitet og kultur mellom Frankrike og Danmark.
Erling Bjøl utgav i 1993-94 sine erindringer i to bind.
Heder og priser[rediger | rediger kilde]
- 1993 Sven Henningsen-prisen
- 1995 Publicistprisen[8]
- 1999 Drassows Legat
- 2004 Den Berlingske Fonds Journalistpris[8]
- 2004 Ebbe Muncks Hæderspris[8]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Erling_Bjøl, besøkt 13. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Dansk Biografisk Leksikon-ID Erling_Bjøl, besøkt 22. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dansk biografisk leksikon[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kraks Blå Bog, 1974 edition, www.rosekamp.dk, besøkt 22. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ denstoredanske.lex.dk, besøkt 28. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c «BJØL Erling». Kraks Blå Bog. 1974. Arkivert fra originalen 28. mai 2011. Besøkt 18. januar 2011.
- ^ a b «Erling Bjøl». Den Store Danske (danska). Besøkt 25. desember 2017.
- ^ a b c Harding, Merete; Haagerup, Niels Jørgen. «Erling Bjøl». Dansk Biografisk Leksikon, 3. udgave. Besøkt 22. desember 2023.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «BJØL Erling» i Kraks Blå Bog 1974
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (da) Erling Bjøl på Filmdatabasen