Horst Wessel
| Horst Wessel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. okt. 1907[1][2][3][4] Bielefeld (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike) | ||
| Død | 23. feb. 1930[5][1][2][3] (22 år) Berlin (Weimarrepublikken) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Utdannet ved | Köllnisches Gymnasium | ||
| Far | Ludwig Wessel | ||
| Søsken | Ingeborg Wessel Werner Wessel | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
| Gravlagt | St.-Marien- und St.-Nikolai-Friedhof I | ||
| Medlem av | Sturmabteilung Corps Normannia Berlin Corps Alemannia Wien zu Linz | ||
| Utmerkelser | NSDAPs partimerke i gull | ||
Horst Ludwig Wessel (1907–1930) var en tysk jusstudent og SA-Sturmführer i det beryktede Sturmabteilung (SA), det tyske nasjonalsosialistiske partiets gatetropper. Han ble dyrket som «nazimartyr» etter at han ble skutt av to kommunister i sitt hjem i 1930. Wessel skrev teksten til «Horst-Wessel-Lied» under tittelen «Die Fahne Hoch», en nazistiske kampsang som ble regnet som uoffisiell nasjonalsang i det nasjonalsosialistiske Tyskland fra 1933 til 1945.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Wessel ble født i Bielefeld i Westfalen, men familien flyttet til Berlin i 1913 da faren Ludwig Wessel, som var luthersk prest, fikk en stilling i Berlins eldste kirke, Nikolaikirche, en stilling han hadde fram til sin død i 1930. Moren Luise Margarete Wessel kom også fra en familie med en rekke lutherske prester. Familien bodde i gaten Judenstraße («Jødegaten») i nærheten av kirken, en gate som siden middelalderen hadde vært et sentrum for byens jødiske befolkning.
Han gikk på Volksschule des Köllnischen Gymnasiums (grunnskole) i årene 1914 til 1922 og gikk deretter ved Gymnasium (videregående skole) i Königstadt. Det siste året før han tok abitur var ved Luisenstadt Gymnasium. Fra april 1926 studerte han juss ved Friedrich-Wilhelm-universitetet (dagens Humboldt-Universität zu Berlin) i Unter den Linden.
Politisk arbeid
[rediger | rediger kilde]|
Han viste tidlig politisk engasjement, med en far som deltok aktivt i Deutschnationale Volkspartei («Tysk-nasjonalt folkeparti»). Da Horst Wessel var 15 år, gikk han inn i deres ungdomsgruppe, Bismarckjugend. Han ble en lokal ungdomsleder, og deltok i gatekonfrontasjoner med ungdom fra Sozialdemokratische Partei Deutschlands og Kommunistische Partei Deutschlands. Deutschnationale Volkspartei var imidlertid ikke radikalt nok for Wessel, og han meldte seg fire år senere inn i NSDAP og Sturmabteilung i 1926.
Han var en slåsskjempe og tilhørte Rollkommando Friedrichshain som jaktet på kommunistiske og sosialdemokratiske ungdommer. Våren 1924 tok han et kurs over flere uker i «det svarte Reichswehr».[6]
Fram til dette tidspunktet hadde ikke nasjonalsosialistene stått særlig sterkt, men etter at Joseph Goebbels hadde tatt over som Gauleiter skjøt rekrutteringen fart, og Wessel var blant de mange nye, unge medlemmene som sluttet seg til. I 1928, under en periode da Berlins myndigheter la ned et forbud mot SA i et forsøk på å redusere gatevolden, sendte Goebbels ham til Wien for å organisere den nasjonalsosialistiske ungdomsorganisasjonen der. I mai 1929 var Wessel tilbake i Berlin og ble utnevnt til leder for 34. SA-Sturmgruppe («SA-tropp 34»), som dekket bydelen Friedrichshain hvor han bodde. I oktober samme år sluttet han ved universitetet for å være virksom i SA på heltid.
Wessel hadde interesse for musikk, spilte selv skalmeie, og han organiserte et lite blåseensemble i SA, det såkalte SA Schalmeienkapelle som blant annet spilte under opptog og andre tilstelninger i SA.
I august 1929 fikk han trykt sitt dikt Die Fahne Hoch, die Reihen fest geschlossen! («Fanen høyt [til værs], rekkene fast sluttet!») i partiavisen Der Angriff («Angrepet»). Dette ble teksten til Horst-Wessel-Lied, SAs kampsang og NSDAPs partihymne. For en stor del er det snakk om et plagiat, der linjer er tyvlånt fra Königsberg-Lied som ble sunget av reservistene på krigsskipet «Königsberg», av frikorps som Bund Wiking og av Marinebrigade Ehrhardt som Wessel var medlem av.[7]
28. September 1933, åtte måneder etter Hitlers maktovertakelse, ble Friedrichshain omdøpt til Horst-Wessel-Stadt («Horst Wessel-byen»), senere endret til Verwaltungsbezirk Horst Wessel («forvaltningsområde Horst Wessel»). Rommet der Wessel døde på sykehuset Friedrichshainer Krankenhaus, ble omgjort til minnested, og hele sykehuset oppkalt etter ham.[8]
Drapet
[rediger | rediger kilde]
Wessels tropp dekket blant annet området rundt Alexanderplatz, som på den tiden var sentrum for Berlins uteliv. Her møtte han i september 1929 den 18 år gamle prostituerte Erna Jänicke, og flyttet snart inn hos henne i Große Frankfurter Straße (i dag Karl-Marx-Allee). Det gikk senere rykter om at slåsskjempen Wessel hadde fungert som halliken hennes. Huseieren Elisabeth Salm var imidlertid enke etter en kommunist og mislikte Wessel, ikke minst da han skyldte flere måneders husleie. Om kvelden 14. januar 1930 ble han skutt i ansiktet da han åpnet døren i Jänickes leilighet, og tre menn trengte seg inn og rasket til seg papirer og et skytevåpen før de flyktet. Han som ble dømt for drapet, kelneren og halliken Albrecht «Ali» Höhler, var medlem av kommunistpartiet; men om overfallet var politisk motivert, er fortsatt ukjent. Det kan like gjerne ha vært strid om ubetalt husleie, eller to hallikers sammenstøt om den samme prostituerte. Dette fikk Berthold Brecht til å utbryte: «I sin jakt på en helteskikkelse...valgte nasjonalsosialistene...å satse på en hallik.»[9]
Wessel døde 23. februar 1930 på sykehuset av blodforgiftning fra skuddsåret. Höhler fikk seks års fengsel for drapet, men ble drept etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933. 17 personer måtte møte i retten. Hovedanklagede, Albrecht Höhler, hadde tilstått drapet. I likhet med sin medanklagede Erwin Rückert ([10] var han kjent i miljøet rundt Alexanderplatz, og fra 1924 medlem av kommunistpartiet og aktiv i den forbudte, kommunistiske Sturmabteilung Berlin-Mitte, samt ulovlige rødfrontkjemperforbund. Videre tiltalt stod Hermann Kupferstein (leder for kommunistenes Sturmabteilung Mitte), Wessels vertinne Elisabeth Salm, arbeidersken Else Cohn og arbeiderne Max, Walter og Wili Jambowski, Josef Kandulski og Walter Junek. Også flere som Höhler hadde hjulpet med å flykte til utlandet, måtte forklare seg for retten.[11]
«Martyr» for nasjonalsosialistene
[rediger | rediger kilde]
Wessel ble begravet under en storstilt seremoni og prosesjon gjennom Berlins gater, med anslagsvis 30 000 mennesker til stede, blant dem Hermann Göring og keiser Wilhelms sønn August Vilhelm av Preussen. Den jødiske politisjefen i Berlin, Bernhard Weiss, nedla forbud mot marsjering i liktoget, tillot bare ti biler i følget, og kun en mindre seremoni inne på gravlunden ved Prenzlauer Allee. Hakekorsfanen som var lagt på kisten, ble belaglagt av politiet, og kommunister stod langs ruten, sang Internasjonalen og stjal kranser fra kisten, der de kom til. Vel fremme stod det malt på en husvegg: «Et siste heil Hitler til halliken Wessel».[12]
Den første filmen som ble laget i det tredje rike, var basert på Wessels liv, men Goebbels fikk den forbudt «fordi Wessels heroiske skikkelse var ufullstendig tolket, og truet dermed statens interesser og tysk prestisje». En klippet versjon ble senere sluppet, der hovedpersonen kommer tilbake til Berlin fra et opphold i Wien, og forferdes over at en jazzband bestående av negre får herje med Die Wacht am Rhein.[13] Hovedpersonen og filmen var omdøpt fra Horst Wessel til Hans Westmar.[14][15]
Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 ble det reist et stort monument på Wessels grav, som ble åsted for store årlige markeringer. Etter det tyske sammenbruddet i 1945 ble alle spor etter dette minnesmerket fjernet.
Nasjonalsosialistene regnet Wessel som en av sine fremste «martyrer». Die Fahne Hoch ble omdøpt til Horst-Wessel-Lied, og brukt som NSDAPs partisang. Etter maktovertagelsen fungerte denne som uoffisiell nasjonalsang ved siden av den offisielle nasjonalsangen Deutschlandlied.
I april 1935 ble to unge mennn, den jødiske maleren Solly Epstein og en «arisk» barber, Hans Ziegler,[16] halshogd ved daggry i Plötzensee-fengselet i Berlin, siktet for delaktighet i drapet på Wessel fem år tidligere. Epstein skal ha vært den første jøden i tysk historie som døde på skafottet. Han og Ziegler ble arrestert i 1934 da Horst Wessel-saken ble gjenåpnet, og dømt fordi de angivelig skulle ha holdt utkikk i gaten da Wessel ble drept.[17]
I 1944 ble Waffen-SS-divisjonen 18. SS-frivillige-pansergrenaderdivisjon Horst Wessel opprettet og oppkalt etter ham.
Forbud
[rediger | rediger kilde]Etter andre verdenskrig ble det gjennom denazifiseringen forbudt å fremføre sangen «Horst Wessel-Lied» offentlig i Tyskland, på lik linje med forbudet mot andre nasjonalsosialistiske symboler. Dette forbudet gjelder fortsatt.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wessel-horst[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 791082, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 22156, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gq9qjp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Horst-Wessel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Horst Wessel. Tod und Verklärung eines Nationalsozialisten. Siedler, München 2009 (s. 52-55)
- ^ Das Horst-Wessel-Lied, Zukunft durch Erinnerung 2. november 2022
- ^ Nationalsozialistische Kultfigur Horst Wessel: «Hebt ihn hoch, den Toten», der Tagesspiegel 26. september 2013
- ^ Torgrim Eggen: Berlin (s. 89-90), Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-43770-1
- ^ Rückert, Erwin, 9.2.1903, verurteilt wegen gemeinschaftlichen Totschlags des Studenten Horst Wessel am 14.1.1930 und unerlaubten Waffenbesitzes; 1931-36 (Akte) «Rückert, Erwin, f. 9. februar 1903», medvirkning til drap og ulovlig våpenbesittelse» (sakspapirer), Landesregierung Brandenburg
- ^ Prof. dr. Daniel Siemens: «Höhler, Albrecht m.fl.», Lexikon der politischen Strafprozesse
- ^ Torgrim Eggen: Berlin (s. 90)
- ^ The Widely Read Story of Horst Wessel, the Nazi Movement's Almost Legendary Hero, Reaches the Screen, New York Times 4. februar 1934
- ^ Hans Westmar (1933), IMDb
- ^ Hans Westmar, mubi.com
- ^ Two face axe in Horst Wessel murder, New York Times
- ^ To halshogd for rolle i Wessels død, Jewish telegraph agency
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Horst Wessel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Horst Wessel» i Store norske leksikon