Hornindalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bygdesenteret Grodås ved elvemunningen. Innsjøens overflate er 53 m.o.h.. Dalføret fortsetter innover og deretter skarpt til høyre, foto fra 1948.
Hornindalsrokken sett fra Hornindalen.
Hornindal kirke nær Grodås

Hornindalen eller Honndalen er et 15 kilometer langt dalføre i Volda kommune, Møre og Romsdal. Hornindal regnes som en del av Nordfjord.[1]

Navnet skriver seg fra norrønt Hornynjadalr. Navnet kan skrive seg fra Hornvin, sletten mellom de to hornene eller hjørnene som er fjellformasjonene Ytrehornsnakken og Aksla på hver sin side. Det er en bred u-dal (1-2 kilometer bred og relativt bred på Vestlandet) som danner en østlig forlengelse av Eidsfjorden-Hornindalsvatnet. Medregnet Hornindalsvatnet er dalføret over 30 km langt. Innsjøen er den største på Vestlandet og den dypeste i Europa[1] Fra tettstedet Grodås ved Hornindalsvatnet går dalføre i hovedsakelig østlig retning til vannskillet og kommunegrensen mot Stranda. Dalføret gjør en skarp sving like ovenfor Grodås ved Lødøen der Kvivsvegen møter fylkesvei 60. Dalføret stiger jevnt og vannskillet mot Hellesylt ligger på nær 400 m.o.h. - ved vannskillet er dalen flat og vannskillet lite markert. Vassdraget Horndøla løper gjennom dalen og ender i Hornindalsvatnet. Vannet i innsjøen er helt klart og uten den grønnaktige fargen som i andre innsjøer i Nordfjord (for eksempel Oldevatnet) fordi det ikke har tilførsel av smeltevann fra isbreer. Sidedalene Sætredalen (også kalt Rokkedalen) og Knutsdalen går i rett vinkel på hoveddalen nær vannskillet. På nordsiden av dalen er det relativt høye og alpine fjell med Hornindalsrokken som den høyeste med 1527 meter og den ligger sør i Sunnmørsalpene. Dalbunnen er fylt med tykke lag løsmasser og har utpreget terrasselandskap. Hornindalen har historisk vært relativt avstengt fra omverdenene og bøndene satset på å være selforsynte blant annet med korn. Avstand til havet gjør været mer stabilt enn lenger vest i Nordfjord, men det er litt fjell som sperrer og det faller betydelig nedbør. Middel årsnedbør er på rundt 1500 millimeter og det faller ofte store snømengder i dalens øvre del.[2][3]

I 1913 ble det anlagt elektrisitetsverk i bygda.[1]

På Grodås ligger Anders Svor-museet (åpnet i 1953), som rommer en stor del av arbeidene til billedhuggeren Anders Svor (18641929). Hornindal kirke ligger ved bygdesenteret nær elvemunningen.

Den 22. september 2012 ble Kvivsvegen åpnet. Kvivstunnelen munner ut i dalen ved Lødemel. Avstanden til søre Sunnmøre ble dermed omkring 50 km kortere enn tidligere. Veien har gitt mer gjennomgangstrafikk, idet mange kjører denne veien fra Sunnmøre til Østlandet. Noen velger også Kvivsvegen fra Sunnmøre og sørover i retning Bergen, siden man slipper to ferjer i forhold til alternativet Stigedalen (Volda–Nordfjordeid).

I 1880 kom den første dampbåten til Hornindalsvatnet. Dampbåten «Dølen» ble trukket med 100 hester og håndkraft fra fjorden ved Nordfjordeid. Arbeidet tok seks uker, og til sammen 600 mann deltok i arbeidet.[3] «Dølen» hadde omkring 15 anløpssteder rundt innsjøen.[4] «Dølen» gikk i rute til 1952, da ble «Honndølen» satt inn og den tjente til 1974.[3] Den trondhjemske postvei gikk gjennom Grodås og Hornindalen til Hellesylt. Det ble etablert hotell på Grodås da trafikken økte på slutten av 1800-tallet.[3]

Bygdesenteret Grodås med 451 innbyggere[5] ligger ved østenden av Hornindalsvatnet, Europas dypeste innsjø (514 m dyp).

Fra 1837 var Hornindalen del av formannskapsdistriktet for Eid.[6] Hornindal var en selvstendig kommune fra 1867 til 1964 da den ble slått sammen med Stryn, i 1977 ble Hornindal på nytt selvstendig.[7] I 2020 ble Hornindal kommune slått sammen med Volda kommune.

Kommunevåpenet til tidligere Hornindal kommune med tre ljåblad.

Jordbruk er viktigste næringsvei og det har vært en del trevareindustri. På 1800-tallet vokste det frem en omfattende håndverksbasert produksjon av ljåer. Omkring 1900 var halvparten av voksne menn i Hornindal ljåsmeder.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Nordfjord i tekst og billeder. Oslo: Kjenn ditt land. 1936. 
  2. ^ Kaldhol, H. (1910). Jordbunden i Hornindal. Kristiania. 
  3. ^ a b c d e Tveit, Olav Jakob (1998). Indre Nordfjord. Oslo: Lunde. ISBN 8252031609. 
  4. ^ Frislid, Ragnar (2000). Med båt bak alle blåner. [Oslo]: Landbruksforl. ISBN 8252924611. 
  5. ^ «Befolkning og areal i tettsteder, 1. januar 2013». Statistisk sentralbyrå. 1. juli 2014. Besøkt 30. oktober 2014. 
  6. ^ Lillestøl, Karl (1937). Hornindal herad gjenom hundrad år, 1837-1937. Sandane: [s.n. 
  7. ^ Tveit, Olav Jakob (1998). Indre Nordfjord. Oslo: Lunde. ISBN 8252031609.