Gihonkilden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gihonkilden
מעיין הגיחון רוברטס.jpg
Gihonkilden,
illustrasjon av David Roberts, 1842
Generelt
Sted:  Jerusalem
Byggeår:  800-tallet f.Kr.
Arkitektur
Periode: Kongedømmet Judea
Mål:  6 x 2 meter
Interiør

Gihonkilden på Commons

Gihonkilden (hebraisk: מעיין הגיחון‎), også tidvis omtalt som «Jomfruens kilde»,[1] i Kedrondalen i Israel, var hovedkilden på ferskvann for Siloamdammen i Davidbyen, det opprinnelige stedet for Jerusalem. Det er en av verdens fremste periodiske vannkilder, og en pålitelig kilde for ferskvann som gjorde det mulig med menneskelig bosetning i Jerusalem. Kilden var ikke kun nødvendig for drikkevann, men også i begynnelsen for vanning og irrigasjon for landbruk og hageanlegg i Kedrondalen, noe som skaffet matforsyninger for oldtidens bosetning her.

Den romersk-jødiske historikeren Josefus beskrev den som «kilde med fersk og rikelig med vann,»[2] men i dag er det ikke lenger drikkevann. [3]

Vannet flommer i store mengder gjennom en kanal som er hogd gjennom fjellet, rundt 533 meter lang. Kilden flyter opp i en grotte som er rundt 6 ganger 2 meter. En slangetunnel på rundt 20 meter går fra den mot venstre fra tunnelen til Siloamdammen. Ved å være periodisk flommer den tre til fem ganger daglig om vinteren, og to ganger daglig om sommeren, og kun en gang om høsten. Årsaken til denne særegenheten er utløpet fra vannreservoaret går via en passasje som fungerer som en hevert.[4]

Vannkilden er administrert av den israelske bosetterorganisasjonen Ir David (El'ad).[5] Kilden blir tidvis benyttet av jødiske menn som en form for mikvé, et jødisk rituelt bad.[6]

Navn[rediger | rediger kilde]

Trappen til vannkilden.
Levninger av to tårn som voktet kilden.

Navnet Gihon er antatt å være avledet fra det hebraiske ordet Giha som betyr «strømme fram». [3] Det andre navnet, «Jomfruens kilde», fremmet av kristne, er knyttet til en uklar legende om at jomfru Maria vasket klærne til Jesus i vann fra kilden.[4][1]

Jerusalems vannsystemer[rediger | rediger kilde]

Det var tre underjordiske hovedsystemer for skaffe Jerusalem vann til byen:

  • Midtre bronsealderkanal; en ganske rett kanal som er datert til midtre bronsealder, hogd 6 meter ned i bakken og dekker med steinplater. Denne førte fram til kilden til Siloamdammen og fungerte som en akvedukt.
  • Warrens sjakt; en bratt tunnel, datert fra noe senere enn Midtre bronsealderkanal, og førte fra Brønnporten på toppen av Ophel over Gihon og ned til kilden. Denne passasjen var ikke en akvedukt, men for at folk kunne gå gjennom den, hendte vann og gå tilbake.
  • Hiskias tunnel; en svingete tunnel hogd inn og gjennom fjellet, ledet fra kilden til Siloamdammen. Den er datert til kong av Hiskia eller tidligere. Denne tunnelen var en akvedukt som erstattet førstnevnte Midtre bronsealderkanal.

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

Trappen ned til kilden, foto fra mellom 1900 og 1920.

I 1997, mens det ble bygget et besøkssenter, ble det samtidig avdekket at kilden hadde blitt tungt befestet ved en dato som da var antatt å ha vært midtre bronsealder. Arkeologene avdekket uforventet levninger av to monumentale tårn,[7] det ene beskyttet fundamentet for Warrens sjakt, og det andre beskyttet selv kilden. Ettersom området rundt stedet er befolket og således ikke kan bli utgravd, er det ukjent om det har eksistert ytterligere befestninger. Skjønt det er antatt som sannsynlig at det har eksistert ytterligere et tårn i sør som beskyttet Warrens sjakt.

Under en arkeologisk utgravning i 2009 ble et fragment av en monumental steininskripsjon oppdaget, ganske sikkert datert til 700-tallet f.Kr. Selv om kun fragmenter av hebraiske bokstaver har overlevd, beviser fragmentene at byen hadde monumentale offentlige inskripsjoner og korresponderende store offentlige bygninger på 700-tallet f.Kr.[8]

En studie i 2007 som ble gjort av Weizmanns institutt for vitenskap har datert konstruksjonene på nytt. Studien rapporterte at «Scenarioer for byggingen av tårnet under midtre bronsealder og jernalder II er vurdert, basert på nye 14C-data, noe som gir en rekke datoer, hvor den siste faller inn under siste fase av 800-tallet f.Kr., sammen med tidligere data fra utgravninger.»[9] Israel Finkelstein har foreslått at tårnet kan fortsatt ha hatt sin opprinnelse i bronsealderen, men ble restaurert i jernalderen, og la til at «I uansett tilfelle, burde en dato fra sent på 800-tallet f.Kr. ikke komme som en overraskelse da det er andre indikasjoner for byens vekst på denne tiden – fra Tempelhøyden (...) og sørover i retning av Gihonkilden.»[10]

Foreslått arbeid[rediger | rediger kilde]

Jerusalems byregjering har kommet med et kontroversielt forslag om å restaurere dalbunnen ved å fjerne palestinske hjem i Øst-Jerusalems nabolag Silwan[11] og erstatte dem med en park kalt Kongens hage hvor vann fra Gihon kunne flyte langs deres gamle løp.[12][13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Berrett, LaMar C. (1996): Discovering the World of the Bible, Cedar Fort, s. 51
  2. ^ Josefus: Peri tou Ioudaikou polemou (Den jødiske krig), 5.140
  3. ^ a b Leen, Drs.; Ritmeyer, Kathleen (2011): Jerusalem at the Time of Jesus, Abingdon Press, upaginert
  4. ^ a b Easton, M.G. (2018): Easton's Bible Dictionary, Charles River Editors, upaginert
  5. ^ Adler, Katya (5. februar 2010): «Archaeology and the struggle for Jerusalem», BBC News
  6. ^ Hasson, Nir (12. juni 2012): «Settler organization granted control over spring in East Jerusalem», Haaretz
  7. ^ «Pool Tower», Holy Land
  8. ^ «A Fragment of a Hebrew Inscription from the Period of the Kings of Judah was Found (photo)», Israel Antiquities Authority
  9. ^ Regev, Johanna; Uziel, Joe; Szanton, Nahshon; Boaretto, Elisabetta (6. juni 2017): «Absolute Dating of the Gihon Spring Fortifications, Jerusalem», Radiocarbon. 59 (4), s. 1–23. doi:10.1017/RDC.2017.37.
  10. ^ Borschel-Dan, Amanda (19. juni 2017): «Carbon dating undermines biblical narrative for ancient Jerusalem tower», The Times of Israel.
  11. ^ «Rally in Silwan protesting Israeli practices», Maan News Agency 24. desember 2010.
  12. ^ «Gan Hamelech Residents Wary of Barkat’s Redevelopment Plan», The Jerusalem Post 1. november 2018.
  13. ^ «The King's Garden (Gan Hamelech, Al Bustan) - Development Plan», Jerusalem City Hall 2. mars 2010. Arkivert fra originalen den 10. juli 2010 hos Wayback Machine

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Gihon Spring – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

  • «Gihon (2)», Jewish Encyclopedia - en artikkel skrevet før lokaliseringen av kilden ble oppdaget


Koordinater: 31°46′23″N 35°14′11″Ø