Hilde Henriksen Waage

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hilde Henriksen Waage
Født18. august 1959Rediger på Wikidata (61 år)
DrammenRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Trondheim, Halden lærerhøgskoleRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Professor, historikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Sverre Steen-prisen (2013)Rediger på Wikidata

Hilde Henriksen Waage (født 18. august 1959 i Drammen) er en norsk forsker og historiker med Midtøsten som spesialfelt. Hun har som forsker vært særlig opptatt av konflikten mellom israelerne og palestinerne, samt Norges utenrikspolitikk overfor Israel. Hun har stilt seg kritisk til Oslo-avtalen og spesielt Norges rolle under forhandlingene som ledet frem til avtalen. Waage er professor ved Universitetet i Oslo og ved Institutt for fredsforskning.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Waage er utdannet lærer ved Halden lærerhøgskole i 1981. Etter det studerte hun historie ved Universitetet i Trondheim. Etter å ha fullført cand.mag.-graden flyttet hun til Oslo for videre studier ved Universitetet i Oslo.[1] Der fullførte tok hun cand.philol.-graden med hovedfag i historie i 1987, med hovedoppgaven Hva nå med jødene? Norges forhold til Palestina-spørsmålet 1945–1949. Hovedoppgaven berørte et sensitivt tema, spesielt for norsk UD, noe som førte til at representanter for den norske statsmakten truet med søksmål for ærekrenkelser. Det endte med at hennes hovedfagsoppgave, som den eneste i Norge, ble hemmeligstemplet i 20 år.[2] I 1996 ble hun dr.philos. med avhandlingen Norge - Israels beste venn (som ble utgitt i bokform allerede samme år).[3]

Waage er ansatt som forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og var direktør ved instituttet fra 1992 til 1993. I 2005 ble hun ansatt som førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo, og i 2007 ble hun professor i historie samme sted.[2]

Forskning[rediger | rediger kilde]

I 2004 la Waage fram en forskningsrapport om Norges rolle i fredsprosessen i Midtøsten fra 1993-1996. I den hevder hun de norske forhandlerne lot seg bruke som redskap av Israel i forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalen, og at tidligere utenriksminister Johan Jørgen Holst var den ivrigste i Israels tjeneste under forhandlingene.[4] Hun hevder også at nordmennene i 1993 var med på å rehabilitere Yasir Arafat og PLO på bekostning av andre palestinske ledere som var langt dyktigere forhandlere.[4] Waage har presisert at Norge ikke opptrådte på denne måten fordi de var Israel-vennlig, men fordi «det var den eneste muligheten for Norge til å være en troverdig forhandler».[5]

Hun har skrevet flere bøker om Midtøsten-konflikten.

Waage har på bakgrunn av sitt virke som Midtøsten-forsker mottatt flere trusler fra Israel-vennlig hold.[6][7] Spesielt mottok hun mange trusler i perioden da den andre intifada pågikk; da var hun svært synlig i offentligheten fordi hun ofte ble invitert til debatter og nyhetssendinger på TV og radio. Senere har den israelvennlige organisasjonen MIFF rettet en del kritikk mot henne. Blant annet arrangerte de i 2019 en kåring over det de så på som Norges største anti-israelere. MIFF nominerte syv kandidater som leserne kunne stemme på. Foruten Waage var de andre nominerte Nils Butenschøn, Lars Gule, Sidsel Wold, Odd Karsten Tveit, Kåre Willoch og Mads Gilbert.[8]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

I 2013 ble hun tildelt Sverre Steen-prisen for fremragende historieformidling for gjennom «grundig kildegransking kastet nytt lys over norsk Midtøsten-politikk og Norges rolle i internasjonale forhandlinger, ikke minst gjennom boka Norge - Israels beste venn».[9]

Bibliografi, utvalg[rediger | rediger kilde]

  • 1989: Da staten Israel ble til, Gyldendal
  • 1996: Norge - Israels beste venn, Universitetsforlaget[3]
  • 2004: Peacemaking is a risky business, PRIO
  • 2012: Coercive Diplomacy: Israel, Transjordan and the UN—a Triangular Drama (sammen med Jørgen Jensehauge), Revisited British Journal of Middle Eastern Studies.
  • 2012: Securing the State: From Zionist Ideology to Israeli Statehood Diplomacy & Statecraft (sammen emd Jørgen Jensehaugen og Marte Heian-Engdal).
  • 2013: Konflikt og stormaktspolitikk i Midtøsten, Cappelen Damm Akademisk
  • 2013: ‘Finishing the Enterprise’: Israel's Admission to the United Nations (sammen med Marte Heian-Engdal, Jørgen Jensehaugen), The International History Review.
  • 2013: Krig og fred i det lange 20. århundre (sammen med Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik), Cappelen Damm Akademisk

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Studenter i samfunnet». Historie-studentenes tidsskrift - UIO nr. 3/10. årgang (docplayer.me). 2013. Besøkt 1. mai 2020. «Historikeren: Uredd forsker og evig student – Intervju med Hilde Henriksen Waage» 
  2. ^ a b «Lar hundene bjeffe». universitas.no. 6. februar 2013. Besøkt 30. april 2020. «Waage er blant Norges hyppigst brukte Midtøsten-eksperter, og har gjort seg bemerket gjennom forskning på historien til konflikten om Israel, både ved Universitet i Oslo (UiO) og ved Institutt for fredsforskning (PRIO). I 2007 ble hun utnevnt til professor i historie ved UiO. Med spesialfelt innen et av samtidens mest brennbare politiske spørsmål blir det ikke mye tid til å støve ned i noe elfenbenstårn på øvre Blindern. (---) Det endte med at Waages hovedfagsoppgave, som den eneste i Norge, ble hemmeligstemplet. Den ble først frigitt over tjue år senere.» 
  3. ^ a b Waage, Hilde Henriksen (1996). Norge - Israels beste venn. Universitetsforl. ISBN 8200228304. 
  4. ^ a b NRK (26. april 2004). «- Norge lot seg bruke av Israel». NRK. Besøkt 30. april 2020. 
  5. ^ Karlsen, Ola (24. mai 2019). «– Norge ble lurt av Israel». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 30. april 2020. 
  6. ^ «Midtøsten-forsker drapstruet». Aftenposten. 27. april 2007. Besøkt 29. mars 2020. 
  7. ^ «Forsker angrepet av Israel-venner». Dagbladet.no (norsk). 29. april 2007. Besøkt 29. mars 2020. 
  8. ^ Halvorsen, Tharald (1. juni 2019). «Kårer Norges største anti-israelere: - Ubehagelig». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 1. mai 2020. 
  9. ^ «Sverre Steen-prisen». HIFO - Den norske historiske forening. 6. februar 2017. Besøkt 10. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]