Hermann Joseph Sträter
| Hermann Joseph Sträter | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. juni 1866[1] Forst | ||
| Død | 16. mars 1943[1] (76 år) Aachen[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1891–), katolsk biskop (1922–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Aachenkatedralen | ||
Hermann Joseph Sträter (født 3. juni 1866 i Forst ved Aachen i Rheinprovinz i kongeriket Preussen; død 16. mars 1943 i Aachen i Tyskland) var Aachens stiftsprost og hjelpebiskop i Köln og Aachen. Årene 1938–1943 var han apostolisk administrator av bispedømmet Aachen.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Hermann Joseph Sträter var sønn av dukfabrikanten Hermann Eduard Sträter (1835–1884) og Johann Elisabeth Franziska Scheibler (1842–1914), datter av den monschauske dukfabrikanten Hermann Scheibler. Til det familiære miljø hørte også hans to fettere Hermann Sträter og Eduard Sträter og hans storonkel August Sträter.
Etter Abitur ved Kaiser-Karls-Gymnasium i Aachen studerte Hermann Joseph Sträter teologi ved universitetene i Bonn, Würzburg og Freiburg im Breisgau. Fra sistnevnte sted fikk 1889 Sträter den teologiske doktorgrad med en dissertasjon om Die Erlöserlehre des heiligen Athanasius.
Prest[rediger | rediger kilde]
Den 14. mars 1891 ble Sträter presteviet. Senere ble han inspektør ved Rheinisches Ritterakademie i Bedburg, kapellan i Köln-Kalk og ved St. Mauritius i Köln, repetent ved teologkonviktet Albertinum i Bonn og den 1. mai 1905 sogneprest ved St. Joseph i Krefeld, der han også ble dekan. Den 8. juli 1922 ble han kalt til Stiftspropst i Aachen.
Biskop[rediger | rediger kilde]
Den 19. juni 1922 utnevnte pave Pius XI ham til titulærbiskop av Caesaropolis og til hjelpebiskop i Köln. Han ble bispeviet av erkebiskop Karl Joseph Schulte den 9. juli 1922 i Aachens domkirke. Medkonsekrerende var Peter Joseph Lausberg og Johannes Scheifes, begge hjelpebiskoper i henholdsvis Köln og i Münster.
Han fikk tilsynsansvaret for Aachen-delen av erkebispedømet Köln, og ble etter opprettelsen av bispedømmet Aachen gjort til hjelpebiskop og generalvikar der.
Det ble egentlig antatt at Sträter selv ville blitt utnevnt til den første bispedømmebiskopen i Aachen. Men det ble Joseph Heinrich Peter Vogt; han var som erfaren administrativ spesialist blitt foretrukket fremfor Sträter, som fremstod mer som en sjelesørger.
Sträter var kjent for sin harde avvisning av nasjonalsosialismen som da var en voksenede politisk aktør i Weimarrepublikkens tid.[3]
I 1937 fant Aachens helligdomsvalfart sted. Den var i stor grad organisert av hjelpebiskop Sträter. I kirkeavisens artikler og rundskrivelser kunne man mellom linjene forstå at den var ment som en katolsk demonstrasjon mot naziregimet. Utenlandske kirkelrike representanter og tallrike grupper fra Belgia og Nederland ble inviterte. Til tross for hindringer fra politiet og Reichsbahn, deltok mer enn 800.000 mennesker i pilegrimsreisen, noe jesuittpater Friedrich Muckermann tolket som «en stum protest» mot naziregimet.[3]
I mai 1938, etter den første Aachen-biskop Joseph Vogts død, ble Sträter først kapitularvikar, deretter apostolisk administrator for bispedømmet.
Biskop Sträter betraktet krigsutbruddet i 1939 som en «hjemsøkelse» og unngikk å tale om seier eller til og med å be for det, slik Aachener Kirchenzeitung gjorde. Han tok bevisst heller aldri hendelser i krigens gang. En konsekvens av krigen for ham var at han etter annekteringen av de tysktalende belgiske områdene, som tidligere hadde tilhørt bispedømmet Liège, også ble utnevnt til apostolisk administrator for Eupen-Malmedy av Roma den 25. juni 1940. Sträter protesterte uten hell skriftlig mot den såkalte Klostersturm i 1941, da åtte klostre i Aachen, blant dem fransiskanerklosteret, ble stengt og medlemmene av ordenene forvist. Han så i tiltakene «ikke bare en alvorlig urettferdighet, men også en fare for staten» som krenket «rettferdigheten». Han må ha visst at nazistaten alltid hadde vært en urettferdig stat. Han holdt sin siste preken i Aachen domkirke nyttårsaften 1942. I den ba han folket i bispedømmet om å være «modige og fulle av tillit til Gud gjennom alle tidens farer» og forbli «tro mot kirken».
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Kardinal Francesco Serra Cassano (1783-1850) *1817
- Erkebiskop Joseph Maria Johann Nepomuk von Fraunberg (1768-1842) *1819
- Kardinal Johannes von Geissel (1796-1864) *1837
- Biskop Eduard Jakob Wedekin (1796-1870) *1849
- Kardinal Paul Ludolf Melchers (1813-1895) *1858
- Kardinal Philipp Krementz (1819-1899) *1868
- Kardinal Anton Hubert Fischer (1840-1912) *1889
- Kardinal Karl Joseph Schulte (1871-1941) *1910
- Biskop Hermann Joseph Sträter (1866-1943) *1922[4]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bruno Selung (utg.): «Unser Oberhirte Apostolischer Administrator Dr. Hermann Josef Sträter feiert am 14. März sein goldenes Priesterjubiläum 1891–1941». I: Katholische Kirchenzeitung für das Bistum Aachen, Aachen 1941
- Dieter Wynands: Kleine Geschichte des Bistums Aachen. Bischöfe, Weihbischöfe, Generalvikare. Einhard, Aachen 2012, ISBN 978-3-936342-96-3
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Wolfgang Löhr: Hermann Josef Sträter (1866–1943), Apostolischer Administrator des Bistums Aachen, i Portal Rheinische Geschichte hos LVR.
- ^ strater, lest 1. mai 2022