Klostersturm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Abtei Gerleve, beslaglagt i 1941
Abtei Münsterschwarzach, beslaglagt i 1941
Kloster St. Koloman (østerriksk del av Det tyske rike), beslaglagt i 1940

Klostersturm, som på norsk må oversettes som klosterstorming, er å forstå som den planmessige opphevelse klostrene av den verdslige makt. Dette kan skje både av ideologiske, politiske eller økonomiske grunner. Således kan det for så vidt henlede tankene til tiden rundt og etter reformasjonen, eller til den franske revolusjon, eller til Frankrike under sekulariseringen tidlig på 1900-tallet.

Men når ordet brukes på tysk, og om tyske forhold, treffer uttrykket særlig begivenheter som fant sted skjedde under Kulturkampf (kulturkampen) sent på 1800-tallet, og i særdeleshet det som skjedde i 1941 da de nasjonalistiske makthavere konfiskerte i stor skala kirkelige innretninger og ikke minst klostre og fordrev deres munker og nonner.

Klosterstormen (Klostersturm) under det nasjonalsosialistiske regime[rediger | rediger kilde]

I nasjonalsosialismens tid beslagla statlige aktører og det nasjonalsosialistiske parti sammenlagt godt over 200 klostre. Det nazistiske røvertoktet mot katolske ordenssamfunn i Tyskland startet på grunn av et hemmelig dekret utstedt av Reichsleiter Martin Bormann den 13. januar 1941.

Allerede fra utbruddet av andre verdenskrig hadde SS under Heinrich Himmler og dessuten Wehrmacht tvangsovertatt en del kirkelige innretninger og bygninger. Dette skjedde først i de «tilsluttede», i de asnnekterte og i de militært okkuperte naboland. Mens Wehrmacht for det meste benyttet de beslaglagte klostre og innretninger som lasaretter, hvilehjem og skoleringssteder for soldater, brukte SS dem fremfor alt som første mottakshjem for «Volksdeutsche» (folketyske) som i pakt med devisen Heim ins Reich skulle forflyttes til det nasjonalsosialistiske Tyskland. Det var SS-embedet Hauptamt Volksdeutsche Mittelstelle som stod for dette.

Til å begynne med beslagla og tvangsuutrømmet man også protestantiske og ikkekirkelige sosialinnretninger (blant annet psykiatriske klinikker, pleiehjem for handicappede). Senere forskjøv hovedvekten seg over på de katolske klostre og innretninger. De opprinnelige beboere ble for det meste ikke bare fordrevet fra sine bosteder, arbeidsplasser og virkeområder; ordensfolkene fikk ofte også oppholdsforbud for områdene rundt sine klostre og ordenshus. Ordenfolk som motsatte seg tvangstiltakene ble beskyldt for å ha begått forbrytelser og ble tatt hånd om av Gestapo og fengslet - «Schutzhaft».

For mange psykisk syke og/eller legemlig funksjonshemmede, og tungt pleietrengende, betød beslagleggelsen av kirkelige og verdslige hospitaler og pleiehjem at de umiddelbart ble borttransportert til NS-avlivelsesanstalter.

Det var ikke alltid at de beslaglagte klostrene ble benyttet til det formåkl som ble angitt da ble konfiskert. Ofte overtok NSDAP slike klostre, ordenshus og kirkelige innretninger for sine egne formål. Og den skadeserstatning som ofte var blitt stilt i utsikt ble slett ikke alltid utbetalt. De tyske katolske biskoper utferdiget flere hyrdebrev og kom med offentlige protester.

Adolf Hitler forbød den 30. juli 1941 ytterligere beslagleggelser ettersom denne aksjonen hadde utløst stor uro i de sterkest konfesjonelt bundne deler av befolkningen.

Se også:

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Annette Mertens: Himmlers Klostersturm. Der Angriff auf katholische Einrichtungen im Zweiten Weltkrieg und die Wiedergutmachung nach 1945. Schöningh, Paderborn u. a. 2006, ISBN 3-506-75621-4 (Veröffentlichungen der Kommission für Zeitgeschichte Reihe B: Forschungen 108; zugleich: Leipzig, Univ., Diss., 2005).
  • Ulrike Gärtner, Judith Koppetsch (utg.): Klostersturm und Fürstenrevolution. Staat und Kirche zwischen Rhein und Weser 1794/1803. Begleitbuch zur Ausstellung der staatlichen Archive des Landes Nordrhein-Westfalen und des Museums für Kunst und Kulturgeschichte Dortmund, 24. Mai bis 17. August 2003. Museum für Kunst und Kulturgeschichte, Dortmund u. a. 2003, ISBN 3-935019-85-8 (Veröffentlichungen der Staatlichen Archive des Landes Nordrhein-Westfalen. Reihe D: Ausstellungskataloge staatlicher Archive 31).
  • Sales Hess: Dachau – eine Welt ohne Gott. Sebaldus-Verlag, Nürnberg 1946.
  • Carl Anton Schips: Glaubensstarke Frauen. Ein Klostersturm vor 400 Jahren. 2. vollständig umgearbeitete und erweiterte Auflage. Schwabenverlag, Stuttgart 1938 (Aus Schwabens Vergangenheit 6).
  • Ferdinand Doelle: Der Klostersturm von Torgau im Jahre 1525. Aschendorff, Münster 1931 (Franziskanische Studien. Beiheft 14.
  • Paul Humpert: Der Klostersturm. Erlebnisse aus den Novembertagen 1918. Geleitwort von Johannes Wallenborn. Verlag der Oblaten der Unbefleckten Jungfrau Maria, Hünfeld 1930 (Blüten und Früchte vom heimatlichen und auswärtigen Missionsfelde 16.
  • Felix Nabor: Der Klostersturm. Geschichtliche Erzählung aus St. Gallens Vergangenheit. Mit 10 Bildern von M. Annen. Zehnder, Schwyz o. a. 1923.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klostersturm&oldid=22890891»