Henry John Temple, 3. vicomte Palmerston

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henry John Temple, 3. vicomte Palmerston
Født20. okt. 1784[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Broadlands
Død18. okt. 1865[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Brocket Hall
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Edinburgh
Harrow School
St John's College
University of Cambridge
EktefelleEmily Lamb (1839ukjent)[5][6]
FarHenry Temple[5]
MorMary Mee[5][7]
PartiWhig (18301859)
Tory (–1830)
Det liberale parti (1859–)
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
GravlagtWestminster Abbey
Medlem avRoyal Society
Travellers Club
UtmerkelserFellow of the Royal Society
Storkorsridder av Order of the Bath
Hosebåndsordenen
Storbritannias statsminister
12. juni 1859–18. oktober 1865
ForgjengerEdward Smith-Stanley
EtterfølgerJohn Russell
6. februar 1855–19. februar 1858
ForgjengerGeorge Hamilton-Gordon
EtterfølgerEdward Smith-Stanley
Opposisjonsleder
19. februar 1858–11. juni 1859
ForgjengerEdward Smith-Stanley
EtterfølgerEdward Smith-Stanley
Innenriksminister
28. desember 1852–6. februar 1855
ForgjengerSpencer Horatio Walpole
EtterfølgerGeorge Grey
Utenriksminister
6. juli 1846–26. desember 1851
ForgjengerGeorge Hamilton-Gordon
EtterfølgerGranville Leveson-Gower
18. april 1835–2. september 1841
ForgjengerArthur Wellesley
EtterfølgerGeorge Hamilton-Gordon
22. november 1830–15. november 1834
ForgjengerGeorge Hamilton-Gordon
EtterfølgerGranville Leveson-Gower
Signatur
Henry John Temple, 3. vicomte Palmerstons signatur

Henry John Temple, 3. viscount Palmerston, (født 29. oktober 1784 i Broadlands i Hampshire i England, død 18. oktober 1865 i Brocket Hall i Hampshire), omtalt som lord Palmerston, var britisk utenriksminister (1830–1834, 1835–1841, 1846–1851) og statsminister i to perioder (1855–1858 og 1859–1865).

Palmerston dominerte britisk utenrikspolitikk i perioden 1830 til 1865 da Storbritannia var på høyden av sin makt som det britiske imperium. Han var politiker i posisjon borti mot kontinuerlig i 46 år fra 1807 og til sin død i 1865.[8] Han ble meget populær blant sine landsmenn takket være sin selvsikre og «mandige» utenrikspolitikk som hevdet Storbritannias verdier som en forbilde som verden burde følge.[8]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henry Temple var den eneste sønn av politikeren Henry Temple, 2. viscount Palmerston, og hans hustru Mary Mee. Han studerte i Italia, ved Harrow (samtidig med lord Byron og Robert Peel), universitetet i Edinburgh og universitetet i Cambridge.

I 1802 arvet Henry Temple sin fars irske adelstittel viscount Palmerston (som dennes farfar hadde fått i 1723).

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lord Palmerston begynte sin parlamentariske karriere i partiet Tory, hoppet av til Whig i 1830, og ble den første statsministeren for det nydannede Det liberale parti i 1859.[9]

Historikerne betrakter Palmerston som en av Storbritannias fremste utenriksminister grunnet hans håndtering av store kriser, hans innsatsvilje i maktbalansen som gjorde Storbritannia til den utslagsgivende stemmen i mange kontroverser, hans analytiske evner og hans dedikasjon til britiske interesser.[trenger referanse] Hans politikk når det gjelder India, Italia, Belgia og Spania hadde langvarig betydning, mens hans politikk mot Frankrike, Det osmanske rike og USA viste seg mer kortvarig. Han var en mester i håndtere den offentlige mening ved å dyrke og fremme britisk nasjonalisme.[10] Hans påståtte svakheter var dårlige håndtering av personlige forhold og en langvarig strid med dronning Victoria over den kongelige rolle i utenrikspolitikken.[11]

Lord Palmerston var kjent for sin litt uvørne arbeidsform og for sine gode replikker.[trenger referanse] Hans gode humor var et sterkt element av hans karakter, og bidro til hans suksess som politiker.[trenger referanse] Hans humoristiske åre hadde ikke forlatt ham ved hans siste sykdom og hans lege nevnte døden. «Dø, min kjære doktor? Det er da det siste jeg har tenkt å gjøre», skal han ha sagt da legen fortalte ham at han bare hadde kort tid igjen å leve.[12]

Han var ridder av Hosebåndsordenen og storkorsridder (GCB) av Order of the Bath, samt medlem av Det kongelige råd.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID templeh[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Henry John Temple Palmerston, BNF-ID 11989198h[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Henry John Palmerston, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id palmerston-henry-john, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p2721.htm#i27209, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b «Henry John Temple, 3rd Viscount Palmerston», Gov.uk
  9. ^ Little, Tony (November 2003): The Age of Russell and Palmerston, 1846-1868, Liberal History
  10. ^ «Lord Palmerston and British Foreign Policy 1845-1851», Britain Express
  11. ^ Hayes, Paul (1975): Modern British Foreign Policy: The Nineteenth Century 1814-80, s. 108
  12. ^ «Lord Palmerston», Familiar Short Sayings of Great Men, Bertleby

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 George Hamilton Gordon 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Edward Stanley 
Forgjenger:
 Edward Stanley 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 John Russell