Henry Campbell-Bannerman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henry Campbell-Bannerman
Henry Campbell-Bannerman photo.jpg
Født7. september 1836[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Glasgow
Død22. april 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Downing Street
Ektefelle Charlotte Campbell-Bannerman, Sarah Charlotte BruceRediger på Wikidata
Far James CampbellRediger på Wikidata
Mor Janet BannermanRediger på Wikidata
Søsken James Alexander Campbell, Louisa CampbellRediger på Wikidata
Utdannet ved University of Glasgow, Trinity College, High School of GlasgowRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[11][12], diplomatRediger på Wikidata
Parti Det liberale partiRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Utmerkelser Storkorsridder av Order of the Bath, Order of the BathRediger på Wikidata
Signatur
Henry Campbell-Bannermans signatur

Henry Campbell-Bannerman (født 7. september 1836 i Glasgow, Skottland død 22. april 1908 i London, England) var en britisk politiker (Liberal Party). Han var Storbritannia og Irlands statsminister fra desember 1905 til april 1908. Campell-Bannerman var den første som offisielt kunne bruke tittelen statsminister.[13][14]

Han ble omtalt som«CB», og var en varm tilhenger av frihandel, irsk Home Rule og forbedringer av de sosiale levekår. Campell-Bannermann var statsminister samtidig som han var parlamentets medlem med lengst ansiennitet (Father of the House). Han måtte gå av som følge av sykdom, men ble boende i Downing Street 10. Der døde han, som den eneste statsminister noensinne.[15][16]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Campbell-Bannerman tegnet av Spy for Vanity Fair, 1899
Henry Campbell-Bannerman, av Paul Raphael Montford

Hans etternavn fra fødselen var Campbell - resten er et senere tillegg, som kom fra morssiden.[17] Faren var James Campbell av Stracathro (1790-1873) forretningsmann og lokalpolitiker i Glasgow, moren var Janet Bannerman (1799-1873). Henry var deres andre sønn og yngste barn i en søskenflokk på seks. Han ble utdannet ved Glasgow High School, så Universitetet of Glasgow og så Trinity College i Cambridge.[18]

Parlamentsmedlem[rediger | rediger kilde]

1868 ble han valgt for det liberale parti til Underhuset. I 1884 kom han med i Gladstones annet kabinett som minister for Irland. I Gladstones tredje (1886) og fjerde (1892–1894) kabinett såvel som i Roseberys regjering (1894–1895) var han krigsminister.

Campbell-Bannerman talte fransk, tysk og italiensk flytende.[18] Hver sommer tilbragte han og hans kone et par måneder på det europeiske kontinent, vanligvis i Frankrike og i kurbyen Marienbad i Bøhmen.[19]

I 1898 ble han etterfølger etter William Vernon Harcourt som de liberales anfører i Underhuset.[18]

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Etter at den konservative Balfour-regjeringen fratrådte i desember 1905 fikk Campbell-Bannerman oppdraget å danne ny regjering. Et forsøk fra anførerne av partiets høyrefløy å få Campbell-Bannerman skjøvet ut av veien til Overhuset, slo feil.[18]

Campbell-Bannermanns regjering ble kjent for sin styrke og effektivitet, og den sørget for å ha støtte i hele det liberale partiet.[13]

Det liberale partiet vant valget i 1906 og beholdt regjeringen. Regjeringen gjenreiste uavhengighet for Transvaal og Oranjefristaten som var deler av Sør-Afrika. Den møtte motstand i Overhuset til sin undervisningslov.[13]

I løpet av sin tid ble Campbell-Bannerman til Father of the House (det parlamentsmedlem med den lengste uavbrutte mandattid). Han var i 2014 fortsatt den eneste britiske statsminister som hadde vært dette.[20]

Han huskes for prøveløslatelsesloven av 1907 (Probation Act). Loven gjorde det mulig for domstolen å løslate straffedømte på prøve. Loven er grunnlaget for dagens prøveløslatelsessystem og kriminalomsorg i landet.[13]

Fratreden og død[rediger | rediger kilde]

Etter en tid gikk det verre med hans helse. Han trådte derfor tilbake fra statsministerembedet den 3. april 1908, og døde den 22. april 1908 i Downing Street No. 10. Han var dermed den eneste statsminister hittil som har dødd i det huset han kalte «en rotten gammel brakke av et hus» («a rotten old barrack of a house»).[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Sir Henry Campbell-Bannerman, biography/Henry-Campbell-Bannerman
  2. ^ a b Autorités BnF, Henry Campbell-Bannerman, 16976118s
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Sir Henry Campbell-Bannerman, campbell-bannerman-sir-henry
  4. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Henry Campbell-Bannerman, 11436
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ https://en.wikisource.org/wiki/Campbell-Bannerman,_Henry_(DNB12)
  7. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Кэмпбелл-Баннерман Генри, 28. sep. 2015
  8. ^ http://www.rightmove.co.uk/property-for-sale/property-44001943.html
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. aug. 2015, 117671983
  10. ^ The New York Times, 7. jun. 2018, 23. apr. 1908, Sir Henry Campbell-Bannerman, ex-Premier of Great Britain, died at 9:15 o'clock this morning at his residence in Downing Street., http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=F50F16FB3D5D16738DDDAA0A94DC405B888CF1D3
  11. ^ http://collection.britishmuseum.org/id/person-institution/21806
  12. ^ http://www.nndb.com/people/161/000088894/
  13. ^ a b c d «History of Sir Henry Campbell-Bannerman - GOV.UK». www.gov.uk (engelsk). Besøkt 3. juni 2020. 
  14. ^ Cook, Chris (30. november 2005). The Routledge Companion to Britain in the Nineteenth Century, 1815-1914 (engelsk). Routledge. ISBN 978-1-134-24035-7. 
  15. ^ A. J. A. Morris, ‘Sir Henry Campbell-Bannerman (1836–1908)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, Sept 2004; online edn, Jan 2008, lest 29. mars 2009.
  16. ^ a b «Number10.gov.uk » Henry Campbell-Bannerman». web.archive.org. 25. august 2008. Besøkt 3. juni 2020. 
  17. ^ Sinclair, John. «Campbell-Bannerman Henry». Dictionary of National Biography, 1912 supplement. Besøkt 3. juni 2020. 
  18. ^ a b c d «www.liberalhistory.org.uk - Biography of Campbell-Bannerman». web.archive.org. 1. oktober 2006. Besøkt 3. juni 2020. 
  19. ^ Roy Hattersley, Campbell-Bannerman (British Prime Ministers of the 20th century series) London: Haus Publishing Limited, 2005.
  20. ^ Kelly, Richard; Priddy, Sarah (17. desember 2019). «Father of the House: House of Commons Background Paper» (engelsk). Besøkt 3. juni 2020. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • A. J. A. Morris: ‘Sir Henry Campbell-Bannerman (1836–1908)’, Oxford Dictionary of National Biography, )Oxford University Press, Sept 2004; online edn, Jan 2008, accessed 29 March 2009.
  • Self, Robert (2006). Neville Chamberlain: A Biography. Ashgate. ISBN 978-0-7546-5615-9. 
  • Ewen A. Cameron: «‘Maistly Scotch’ Campbell-Bannerman and Liberal Leadership», Journal of Liberal History, Issue 54, Spring 2007.
  • Tony Greaves: «Sir Henry Campbell-Bannerman», i Duncan Brack (red.): Dictionary of Liberal Biography (Politico's, 1998), pp. 69–73.
  • J. F. Harris og C. Hazlehurst: «Campbell-Bannerman as prime minister», History, 55 (1970), pp. 360–83.
  • Roy Hattersley: Campbell-Bannerman (British Prime Ministers of the 20th century series) (Haus, 2006).
  • T. P. O'Connor: Sir Henry Campbell-Bannerman (Hodder & Stoughton, 1908).
  • John A. Spender: The Life of the Right Hon. Sir Henry Campbell-Bannerman. 1932, ny utgivelse New York 1969.
  • John Wilson: C. B.: A Life of Sir Henry Campbell-Bannerman (Constable & St Martin's Press, 1973).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Sir Arthur Balfour 
Storbritannias statsminister
Etterfølger:
 Herbert Henry Asquith