Henry Beaufort

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Henry Beaufort
Cardinal henry beaufort.jpg
Født 1370-årene
Frankrike, Anjou
Død 11. april 1447
Winchester
Gravlagt Winchesterkatedralen
Far John av Gaunt
Mor Katherine Swynford
Bror Henrik IV av England, Thomas Swynford, John Beaufort, 1. jarl av Somerset, Thomas Beaufort
Søster Katarina av Lancaster, Philippa av Lancaster, Elizabeth av Lancaster, Joan Beaufort, grevinne av Westmorland
Nasjonalitet Storbritannia
Religion kristendom

Henry Beaufort (født ca. 1374, død 1447) var en av Den katolske kirkes kardinaler og rikskansler i England i tre perioder.

Han var andre sønn av John av Gaunt og hans elskerinne, senere hustru, Katherine Swynford. Han ble født i Anjou omkring 1374, og ble utdannet med tanke på en kirkelig karriere. I 1397 ble Henry og hans tre brødre legitimisert av parlamentet, etter at foreldrene hadde giftet seg, men de fikk ikke arverett til tronen. I 1398 ble han biskop av Lincoln.

Beauforts halvbror Henry Bolingbroke avsatte Rikard II og ble kronet som Henrik IV i 1399. I 1403 utnevnte han Beaufort til rikskansler. Allerede neste år sa han fra seg den stillingen da han ble biskop av Winchester; han ble sittende til 1405.

Fra 1411 til 1413 var Beaufort i unåde hos kongen fordi han hadde stått på Harry of Monmouth side i en politisk konflikt mellom kongen og fyrsten av Wales.[trenger referanse]

Fra 1410 hadde prinsen sammen med Henry og Thomas Beaufort hatt nesten full kontroll i riket. Da Henrik IV døde og prinsen ble kronet som Henrik V, ble Beaufort igjen utnevnt til rikskansler. Han frasa seg igjen stillingen i 1417.

Pave Martin V ønsket å utnevne Beaufort til kardinal, men Henrik V nektet ham å akseptere utnevnelsen.[trenger referanse] I 1422 døde Henrik V, kort tid etter at han hadde blitt arving til den franske tronen ved å gifte seg med den franske kongens datter. Deres sønn ble kronet som Henrik VI.

Beaufort var en av flere regenter, og i 1424 ble han for tredje gang rikskansler, men i 1426 måtte han gå av på grunn av disputter med kongens andre onkler.[trenger referanse]

Han ble tilslutt utnevnt til kardinal, og i 1427 ble han pavelig legat for Tyskland, Ungarn og Böhmen. Han fortsatte å være aktiv i engelsk politikk i mange år, og klarte alltid å komme seg ut av fellene de andre, mektige rådgiverne rundt kongen la for ham.[trenger referanse]

Han døde 11. april 1447, og ble gravlagt i Winchesterkatedralen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 ? 
Biskop av Lincoln
Etterfølger:
 ? 
Forgjenger:
 ? 
Biskop av Winchester
Etterfølger:
 ? 
Forgjenger:
 Edmund Stafford 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 Thomas Langley 
Forgjenger:
 Thomas Arundel 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 Thomas Langley 
Forgjenger:
 Thomas Langley 
Rikskansler i England
Etterfølger:
 John Kemp