Henning Kaiser Klatran

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henning Kaiser Klatran
Født20. århundreRediger på Wikidata
BeskjeftigelseSosiolog, kjønnsforsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Manchester[1]
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedPolitihøgskolen

Henning Kaiser Klatran er en norsk sosiolog og kjønnsforsker. Han har doktorgrad fra University of Manchester og er førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), der han blant annet forsker på hatkriminalitet mot LHBTIQ+-personer.[2] I sin forskning er han opptatt av skeivt medborgerskap, statsvold og ekskludering av rasialiserte «andre».[3]

Utdanning og karriere[rediger | rediger kilde]

Klatran tok doktorgrad i sosiologi ved University of Manchester i Storbritannia i 2007, med avhandlingen Beyond Sexual Identity? Friendship between Straight and Gay Men.

Han ble ansatt ved PHS i 2009, og var med å bygge opp politiutdanningen ved høgskolens da nyetablerte avdeling på Kongsvinger. Fra 2011 har han jobbet ved PHS i Oslo. Han underviser i sosiologi, kriminologi, kriminalitetsforebygging og politivitenskap. Han er medlem av høgskolens forskergruppe Politi, rett og samfunn.[4][5]

I 2020 ble en artikkel som Klatran hadde skrevet om skeive personers opplevelse av vold og trakassering i Norge, kåret av Tidsskrift for kjønnsforskning til «Årets artikkel».[6]

Klatran var ansattevalgt representant i Politihøgskolens styre, men gikk av sammen med et annet styremedlem i 2020 i protest mot at regjeringen overprøvde høgskolen i en sak om reduksjon av studieplasser.[7][8][9] Klatran har også engasjert seg i Forskerforbundet, blant annet som leder for forbundets PHS-avdeling.[10] Klatran har tatt til orde for at organiseringen av politiutdanningen må ta utgangspunkt i faglige hensyn og kritisert forslag om å opprette politiutdanning i Alta.[11]

Forskning og faglig engasjement[rediger | rediger kilde]

I sin forskning er han opptatt av skeivt medborgerskap, statsvold og ekskludering av rasialiserte «andre». Han er videre opptatt av rusmiddelpolitikk og ruskontroll, skeive og postkoloniale metodologier og kvalitativ metode.[3]

Klatran har blant annet argumentert for at kampen for homofiles rettigheter også må omfatte et tydelig standpunkt mot rasisme.[12] Klatran uttrykte støtte til rusreformen i en kronikk til Aftenposten i mars 2021.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.politihogskolen.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «– Politiet kan ikke utrydde hatkriminalitet». Blikk. Besøkt 2. september 2023. 
  3. ^ a b «Henning Kaiser Klatran – Erfaring og bakgrunn» (norsk). Politihøgskolen. Besøkt 29. juli 2022. «Jeg er medlem av forskergruppa "Politi, rett og samfunn" ved Politihøgskolen.» 
  4. ^ «Henning Kaiser Klatran – Erfaring og bakgrunn» (norsk). Politihøgskolen. Besøkt 29. juli 2022. «Jeg er medlem av forskergruppa "Politi, rett og samfunn" ved Politihøgskolen.» 
  5. ^ Engesbak, Reidar (5. november 2013). «– Hatkriminalitet er et samfunnsproblem». Blikk (norsk). Besøkt 29. juli 2022. «Førsteamanuensis Henning Kaiser Klatran ved Politihøgskolen skal gjennomføre en studie om personer som har opplevd trakassering, trusler eller vold på grunn av kjønnsuttrykk eller antatt seksuell identitet.» 
  6. ^ Martinčič, Julia (3. desember 2020). «Vant pris for artikkel om skeive personer i Norge» (norsk). Kilden kjønnsforskning.no. Besøkt 29. juli 2022. «Henning Kaiser Klatran har skrevet om skeive personers opplevelse av vold og trakassering i Norge. Det ga ham prisen for årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning.» 
  7. ^ Christensen, Lina (27. januar 2020). «– Regjeringen behandler høyskolen som en underliggende etat, ikke som en høyskole». Forskerforum (norsk). Besøkt 29. juli 2022. «To ansattrepresentanter har trukket seg fra styret ved Politihøgskolen. – Vi vet ikke hva som skjer neste gang styret treffer et vedtak, om det blir respektert eller ikke respektert, sier Kristina Kepinska Jakobsen.» 
  8. ^ Trædal, Torkjell (23. januar 2020). «Flere styremedlemmer går av i protest». Khrono (norsk). Besøkt 29. juli 2022. «Under et ekstraordinært styremøte torsdag ettermiddag, gjorde de to ansattrepresentantene Henning Kaiser Klatran og høgskolelektor Kristina Kepinska Jakobsen fra Oslo det klart at de nå trekker seg i protest.» 
  9. ^ Grindem, Karianne (23. januar 2020). «PHS-styremøte: To styremedlemmer trakk seg i protest mot regjeringen». Politiforum (norsk). Besøkt 29. juli 2022. «Klatran uttaler til Politiforum at han ikke kunne bli sittende, og implisitt akseptere å bli overkjørt av regjeringen.» 
  10. ^ «Vinnere av høstens vervekampanje». Forskerforbundet. Besøkt 8. desember 2022. 
  11. ^ – Politihøgskolen blir brukt i et politisk spill
  12. ^ «-Skeiv politikk må ta et tydelig standpunkt mot rasisme». Politihøgskolen. Besøkt 9. desember 2022. 
  13. ^ Garthus, Tania Randby; Holmboe, Morten; Holter, Katrine; Klatran, Henning Kaiser; Larsson, Paul; Sunde, Inger Marie (30. mars 2021). «Rusreformen må bygge på prinsippet om likhet for loven». Aftenposten (norsk). Besøkt 27. september 2022. «Derfor skal straff primært ramme handlinger som skader andre, og straff skal være siste virkemiddel. I slike tilfeller kan staten moralsk begrunne at den påfører borgere et tilsiktet onde. […] Straff for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika er derimot vanskelig å begrunne fra et rettsstatlig og moralsk perspektiv fordi handlingene primært skader brukeren selv.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]