Postkolonialisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Postkolonialisme er en betegnelse på et tverrfaglig studiefelt innenfor humaniora og samfunnsvitenskap.

«Postkolonialt» kan forstås som et beskrivende og temporært begrep, som betegner forholdene i tidligere kolonier etter avviklingen av kolonistyret. De fleste som beskjeftiger seg med fagfeltet vil imidlertid forholde seg til en videre definisjon:

Termen «postkolonialisme» betegner studiet av forhold som angår såvel tidligere kolonier, som tidligere kolonimakter – og ikke minst samspillet mellom de ulike partene. Studiene avgrenses ikke til tiden etter kolonialismens sammenbrudd.

Slike postkolonialistiske perspektiver knytter an til poststrukturalisme og postmodernisme, der Michel Foucaults diskurs-begrep og komplekse forståelse av makt, og Jacques Derridas dekonstruksjon er sentrale elementer.

Denne formen for postkolonialisme har møtt kritikk fra mer tradisjonelle (f.eks. marxistiske) fagkretser, der man ønsker klarere «frontlinjer» og distinksjoner mellom «undertrykker» og «undertrykt». Enkelte søker en mellomvei, der kompleks forståelse brukes til etablering av bevisst forenklede motsetningsforhold (s.k. «strategisk essensialisme»).

Som foregangsmenn innenfor postkoloniale studier nevnes ofte psykiateren Frantz Fanon og forfatteren Chinua Achebe. Etter at fagfeltet ble etablert, har litteraturviterne Edward Said, Gayatri Chakravorty Spivak og Homi Bhabha, og sosiologen og medieviteren Stuart Hall vært blant de mest markante bidragsyterne.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stuart Hall: «When was the "Post-Colonial"? Thinking at the Limit», i Chambers, Iain & Lidia Curti (red.): The Post-Colonial Question. Common Skies, Divided Horizons. London 1996
  • Leela Gandhi: Postcolonial Theory. A Critical Introduction. New York 1998
  • Ania Loomba: Colonialism/Postconlonialism. London 1998

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]