Helga Dernesch
| Helga Dernesch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. feb. 1939[1][2][3][4] (85 år)Wien[5] | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger | ||
| Utdannet ved | Universität für Musik und darstellende Kunst Wien | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Sopran, mezzosopran | ||
| IMDb | IMDb | ||
Helga Dernesch (født 3. februar 1939) er en østerriksk sopran og mezzosopran. Karrieren hennes har tatt henne gjennom fire påfølgende faser: fra mezzosopran til lyrisk sopran til dramatisk sopran, og etter omtrent 1980 tilbake til mezzo igjen. "Stemmen hennes hadde stor rikdom og kraft, og hennes påfallende sjarmerende sceneopptreden og intense skuespill gjorde henne til en overbevisende utøver."[6]
Liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Dernesch ble født i Wien og studerte ved Wien Hochschule für Musik før hun debuterte i 1961 og sang Marina i Boris Godunov i Bern. Hun fortsatte å synge i Bern fra 1961 til 1963, i Wiesbaden 1963–1965 og ved Köln-operaen fra 1965 til 1968.[6] Hun gjorde sin første opptreden i Bayreuth (som Wellgunde i Der Ring des Nibelungen) i 1965. To år senere sang hun Elisabeth i Tannhäuser der, og Sieglinde med Bayreuth-festivalen på turné i Osaka. Hun gjorde sin første opptreden ved påskefestivalen i Salzburg i 1969. Med Scottish Opera fremførte hun Gutrune (1968), sin første Leonore (1970), Marschallin (1971), Brünnhilde, Isolde, Ariadne og Cassandra.[6]
Hun har også dukket opp i de fleste av verdens andre store operahus, inkludert i Zürich, Amsterdam, Glyndebourne, London, Paris, San Francisco, New York og Chicago i roller som Leonore, Sieglinde og Brünnhilde i Valkyrien, Isolde, Die Färberin i Die Frau ohne Schatten, Clytemnestra i Elektra, Kabanicha i Káťa Kabanová, grevinnen i Spardame og Larina i Eugen Onegin. Hun fortsatte å synge regelmessig ved den Bayerische Staatsoper hvor hun sang Marschallin i 1979 og skapte rollen som Goneril i premieren av Aribert Reimanns Lear i 1978, en rolle hun også sang i flere andre tyske operahus og, i en engelsk oversettelse, ved San Francisco Opera i 1981. I oktober 2000 skapte hun tittelrollen i en annen Reimann-opera, Bernarda Albas Haus i München.
Hun debuterte ved Metropolitan Opera i 1985 som Marfa i Khovanshchina og sang deretter prins Orlofsky i Die Fledermaus (1986), Herodias i Salome, Fricka i Das Rheingold og Die Walküre, Waltraute i Götterdämmerung og ammen i Die Frau ohne Schatten (alt under sesongen 1989-1990). Hun kom tilbake til Metropolitan i 1994 for forestillinger som Madame de Croissy i Dialogues des Carmélites og Adelaide i Arabella, og i 1995 som Leocadia Begbick i Aufstieg und Fall der Stadt Mahagonny.[7]
I 1998 sang hun Herodias for Los Angeles Opera, og i 2009 dukket hun opp som bestemor Buryjovka i Jenufa ved Bayerische Staatsoper.
Hun er gift med den østerrikske tenoren Werner Krenn (født 1943).
Innspillinger
[rediger | rediger kilde]På slutten av 1960-årene var Dernesch en yndet fortolker av Herbert von Karajan, som hun spilte inn Siegfried, Götterdämmerung, Tristan und Isolde og Fidelio med - i hvert tilfelle sang hun den kvinnelige hovedrollen. Selv om hun kanskje ikke har vært i stand til å demonstrere kraft og stål som sin kollega Birgit Nilsson på disse innspillingene, vises hennes store følelsesmessige uttrykk og hennes gode vokalteknikk fullt ut. Et ytterligere høydepunkt i diskografien hennes er innspillingen av Tannhäuser med Georg Solti. Hun spilte også inn Symfoni nr. 3 av Mahler med Solti og Chicago Symphony Orchestra.
Høydepunkter fra Scottish Operas produksjon av Der Rosenkavalier ble spilt inn i september 1974 for EMIs Classics for Pleasure-etikett, sunget på tysk med Dernesch som Marschallin, Anne Howells som Octavian, Teresa Cahill som Sophie, og Michael Langdon som Baron Ochs, dirigert av Alexander Gibson.
Det finnes et liveopptak av Scottish Operas Rosenkavalier fra 1971 sunget på engelsk, med Dernesch som Marschallin, Janet Baker som Octavian og Elizabeth Harwood som Sophie, fra King’s Theatre, Glasgow, dirigert av Alexander Gibson.
Det er også et liveopptak av Dernesch som synger Sieglinde (med Silja, Adam, Thomas, Hoffmann, Nienstedt, dirigert av Thomas Schippers) laget i 1967 i Osaka med Bayreuth-festivalen på turné, i Wieland Wagners produksjon.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ MAK, PLWABN-ID 9810579928805606[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2007000892[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.enciclopedia.cat[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Harold Rosenthal and Alan Blyth (2001). "Dernesch, Helga" in Sadie, Stanley; John Tyrrell, eds. (2001). The new Grove dictionary of music and musicians (2nd ed utg.). New York: Grove. ISBN 1-56159-239-0. OCLC 44391762.
- ^ «Metropolitan Opera Association». archives.metoperafamily.org. Arkivert fra originalen 11. juni 2012. Besøkt 29. september 2021.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Andrea Harrandt: Dernesch, Helga: Oesterreichisches Musiklexikon. Online-Ausgabe, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5; Druckausgabe: Band 1, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 2002, ISBN 3-7001-3043-0 (tysk)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Helga Dernesch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Helga Dernesch på Internet Movie Database
- (no) Helga Dernesch hos Sceneweb
- (en) Helga Dernesch på Discogs
- (en) Helga Dernesch på MusicBrainz
- (en) Helga Dernesch på AllMusic
- (de) Helga Dernesch i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Helga Dernesch Arkivert 19. juni 2021 hos Wayback Machine. hos Bayerische Staatsoper
- (de) Helga Dernesch i Bayerisches Musiker Lexikon Online (BMLO)
- (en) Intervju med Helga Dernesch av Bruce Duffie, 6. november 1982