Birgit Nilsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Birgit Nilsson
Birgit-Nilsson-standing-and-singing-on-the-stage-391837722733.jpg
FødtMärta Birgit Nilsson
17. mai 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Västra Karups församling[1][2], Västra Karup[5][6]Rediger på Wikidata
Død25. des. 2005[3][7][8][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Bjärlöv[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, operasangerRediger på Wikidata
Utdannet ved Royal Academy of MusicRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Gravlagt Västra Karups kyrka[9]Rediger på Wikidata
Utmerkelser Litteris et Artibus (1960), Léonie Sonnings musikkpris (1966), FortjenstmedaljenRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerOpera
InstrumentVokal
StemmetypeSopran
Aktive år19461984
IMDbIMDb

Märta Birgit Nilsson (født 17. mai 1918 i Västra Karup, Skåne i Sverige, død 25. desember 2005 i Bjärlöv) var en svensk operasanger (sopran).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Birgit Nilsson var eneste barn til landbrukerparet Nils Petter Svensson og Justina Svensson, født Paulsson. De var bosatte på en gård i landsbyen Svenstad i Västra Karups socken i nåværende Båstads kommun. Tre år gammel begynte hun å ta ut melodier på et lekepiano som hun hadde fått i gave av en dreng på gården[10]. I et intervju sa hun senere at hun kunne synge innen hun kunne gå og at hun sang til og med i drømme. Senere kjøpte hennes far et orgel til henne.

Hennes vokale talent ble oppdaget først av lærerparet Jenny og Erik Pamp i Svenstads folkskola[11]. Fjorten år gammel begynte hun å ta pianotimer, og hun ble også med i Västra Karups kirkekor[12]. Der ble hun lagt merke til av kantoren i Båstad, Albert Runbäck, som så til at hun fikk ta sangundervisning hos sanglæreren Ragnar Blennow i Åstorp[13]. Blennow kan regnes som hennes virkelige oppdagere, og det var han som oppfordret henne til å søke till Kungliga Musikhögskolan i Stockholm for høstopptaket i 1941. Der ble hun antatt som elev i solosang. Kun to av 47 søkende ble opptatt. Lærere ble blant andre Joseph Hislop og Arne Sunnegårdh.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Birgit Nilsson debuterte ved Stockholmsoperaen i Carl Maria von Webers Friskytten i 1946. Hennes karriere strakte seg fra 1946 til 1984 - en uvanlig lang karriere.

Birgit Nilsson ble en av sin tids betydeligste wagnersangerinner og var en av sin generasjons mest berømte sopraner med engasjmenter i verdens førende operahus og mange hovedroller i grammofonplateinnspillinger. I en rekke år forsømte hun aldri å gjeste Tivolis konsertsal i København om sommeren, hvor hun hadde et trofast og begeistret publikum.

Hun huskes fremfor alt for sine prestasjoner i Wagner-operaene Tristan og Isolde, Lohengrin og Nibelungenringen.

Takket være sin gjennomtenkte sangteknikk og et variert repertoar, hadde hun en lang karriere.

I 1954 fikk hun den svenske hederstittelen hovsångerska. I 1995 utgav hun selvbiografien La Nilsson.

Birgit Nilsson-prisen[rediger | rediger kilde]

I desember 2008, tre år etter hennes død, ble det offentliggjort at det etter hennes ønske ble innstiftet en pris i hennes navn på en million dollar, og denne skal gå til en sanger, dirigent eller en egen produksjon innen klassisk musikk. Beløpet gjør den til den høyeste prisen i verden, og det er forventet at den bare deles ut hvert annet eller tredje år.

Den første pristildelingen ble kunngjort i februar 2009 og gikk etter Birgit Nilssons ønske, til den spanske sangeren og dirigenten Plácido Domingo. I mars 2011 ble det kunngjort at prisen ble tildelt den italienske dirigenten Riccardo Muti.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Svenske kirkebøker, «Västra Karups kyrkoarkiv, Församlingsböcker, SE/LLA/13475/A II/7 (1909-1928), bildid: 00131550_00129», side(r) 1030, «(rad)12, d(otter) Märtha Birgit,,1918,12/5,ibm,,»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Västra Karups kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/LLA/13475/C I/11 (1895-1922), bildid: 00131573_00211», side(r) 207, «20,Maj,17,,1,,,,Märtha Birgit, Fader: Nils Petter Svensson (18)89 29/5»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Birgit-Nilsson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009064, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 12676[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person ID 12676, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ kulturgravar.se, «Västra Karups kyrkogård: Birgit Nilsson», YouTube-videoidentifikator rGUyMhY1Vq8, besøkt 17. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Eriksson s. 16
  11. ^ Eriksson s. 30
  12. ^ Eriksson s. 36
  13. ^ Eriksson s. 45

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eriksson, Kalle (2010). Birgit i Bjäre: [Birgit Nilsson: barndomen, drömmarna, kärleken till hembygden]. Båstad: Birgit Nilssons minne. Libris 11855086. ISBN 978-91-978701-0-8
  • Uwe Harten: «Nilsson, Birgit» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
  • Birgit Nilsson: pressreaktioner i samband med rolldebuterna vid Kungliga Operan 1946-1975 (swe). Göteborg: Göteborgs universitet, Institutionen för musikvetenskap. 1999. 
  • La Nilsson: my life in opera (eng). Boston: Northeastern University Press. 2007. ISBN 1-55553-670-0. 
  • My memoirs in pictures (eng). Garden City: Doubleday. 1981. ISBN 0-385-14835-6. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]