Hebronprotokollen
Hebronprotokollen er et resultat av forhandlinger fra 7. januar til 17. januar 1997. Avtalepartnerne var Israel representert ved Benjamin Netanyahu, PLO representert ved Yasser Arafat; forhandlingene ble moderert av den amerikanske utenriksminister Warren Christopher.
Protokollen gjelde delingen av Hebron mellom Israel og den palestinske side og gjenetableringen av israelske militære styrker i Hebron for beskyttelse av israelske bosettere i den delte byen i pakt med Oslo II-avtalen, interimavtalen om Vestbredden og Gazastripen.
Hebron ble inndelt i to sektorer. Den vestlige med arabisk befolkning (Zone H1) ble understilt Den palestinske selvstyremyndighet. Dem østlige del (Zone H2) favner den gamle jødiske bydel og Patriarkenes graver med hvilestedene til de tre erkepatriarkene Abraham, Isak og Jakob og deres hustruer Sara, Rebekka og Lea.
De jøder som bor i Zone H2 av Hebron[1] tilregnes statistisk den umiddelbart østenforliggende israelske bosetningen Kiryat Arba i det israelske statistiske sentralbyrå.
ASom protest mot Hebronprotokollen meldte politikerene Benny Begin, Michael Kleiner og David Re’em seg ut av pariet Likud i forbindelse med valghampen til Knesset (parlamentsvalgebne) i 1996. Israelske politiere som avviste Hebronprotokollen grunnla partiet Cherut – HaTnu’a HaLeumit, som avviste ehver territtriell konsesjon til palestinernes gunst.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Janine Zacharia: Letter from the West Bank: In Hebron, renovation of holy site sets off strife The Washington Post, 8. mars 2010