Underjordiske

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Haugfolk)
Hopp til navigering Hopp til søk
«Da hun våknet opp igjen lå hun på mosen i skogen», fra Bland Tomtar och Troll av den svenske kunstneren John Bauer, 1913.

De underjordiske er vetter og åndevesener som ifølge nordisk folketro lever under jorda eller i naturen som usynlige skapninger ved siden av menneskene, ofte nær gårder og setre.

Andre betegneelser[rediger | rediger kilde]

De underjordiske har flere navn på norsk. Av flertallsbetegnelser har man for eksempel de hulde, huldrefolk, haugfolk, troll og tusser. Ordet hulde kommer av det norrøne hylja som betyr «å skjule». Entallsbetegnelser er blant annet gardvorden, gardruden, haugebonden, haugebuen, haugkallen, tuftekallen, huldregubben, huldra, tomten, trollet og nissen. Oldnorske nevne var jardbu og jardbuar.

Forestillinger i Norge[rediger | rediger kilde]

Forestillingene om de underjordiske er sammensatt, og endrer seg i tid og rom. Opprinnelig dreier seg om en urgammel og globalt utbredt forestilling om at menneskene hadde et videre liv under jorden etter døden. De døde holdt man seg inne med og man ofret til dem for å sikre gode levekår.

I møte med religioner som kristendommen har forestillingene om de underjordiske endret seg. Fra å være gode og hjelpende vesener ble de utøy man måtte passe seg for. Kors og klokkeklang blir her omtalt som gode hjelperåder.

Mye av den overleverte fortellertradisjonen som ble nedtegnet i stort monn fra 1800-tallet og utover, viser et troskompleks i forhold til de underjordiske som ligger i et mellomskikt av de to over nevnte forestillingene. På den ene siden kan de plage og forfølge mennesker (se poltergeist, skrømt, bergtaking), spesielt hvis folk krenker deres rettigheter. Respekterer og hjelper man dem, kan de underjordiske imidlertid være til hjelp og støtte.

Gjennom de seneste to hundreår er forestillingene om de underjordiske dels utviklet i en noe rosaromantisk utgave, jamfør for eksempel de mange erotiske fortellingene om huldra. I senere tiår er det kanskje komersialiseringen som i hovedsak har fått styre utviklingen vedr forestillinger om underjordsfolket. Den nå så utbredte forestillingen om at de er så små, henger nok blant annet sammen med de mange turistutgavene av nisser, tusser og småtroll.

Forestillinger i Norden[rediger | rediger kilde]

Vetter og åndevesener som i norsk folketro vanligvis blir kalt underjordiske og liknende, tilsvarer alver på andre språk. I Danmark kalles de gjerne elverfolk (ellefolk) eller bjergfolk , i Finland peikot eller hiisit , mens det i Tyskland fantes dverger og gnomer, en elementærånd som er knyttet til jord. I Sverige kan betegnelsen være älvar og vättar, mens det i Nord-Sverige kan være snakk om vittror. Forestillingene om haugfolk er fortsatt levende i Island, der de underjordiske og trolske steiner er en del av moderne folketro.

Likevel er bestandigheten i forestillingene overraskende stor. Tradisjonen med å sette ut grøt til nissen på julekvelden henger sammen med den opprinnelige dyrkingen av og ofringen til forfedrene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]