Hasjimittene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hashim)
Hopp til: navigasjon, søk
Ḥusayn bin ʿAlī, šarīf av Makkah.
Hasjimittenes slektstre fra før Muḥammads tid til i dag.

Hasjimittene (arabisk: الهاشميون DIN: al-Hāšimiyūn eller بنو هاشم Banū Hāšim; "Hāšims stamme") er en arabisk klan som opprinnelig kom fra Makkah og tilhørte den større Qurayš-stammen. Profeten Muḥammad var et medlem av denne klanen. I dag betegner hasjimittene det arabiske dynastiet fra Hijaz som nedstammet fra hasjimitten Ḥusayn bin ʿAlī, som etter araberoppstanden har hersket som konger over Ḥiǧāz, Syria, Jordan og Irak. I dag er det bare Det hasjimittiske kongedømmet Jordan som ennå styres av en hasjimittisk konge.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hasjimittene fører sin slekt tilbake til Hāšim ibn ʿAbd Manāf (død 510 AD), oldefaren til den islamske profeten Muḥammad, selv om hasjimitter i dag ofte defineres som etterkommerne til Profetens datter Fāṭimah. Hasjimittenes tidlige historie etter Muḥammad var preget av deres lange kamp mot umayyadene om hvem som skulle være kalif, eller Muḥammads etterfølger. Umayyadene tilhørte samme stamme som hasjimittene, men de var forskjellige klaner. Etter at umayyadene ble styrtet etter slaget ved Zab i 750, hevdet de etterfølgende abbasidene at de representerte hasjimittene, siden de hevdet å nedstamme fra al-ʿAbbas ibn ʿAbd al-Muttalib, en onkel av Muḥammad. Hasjimittene var på den tiden den mektigste klanen i Makkah. Muḥammads far hadde dødd før han ble født, og mora døde mens han ennå var ung, så Muḥammad ble oppdratt av hasjiimittenes sjef Abū Tālib ibn ʿAbd al-Muttalib.

Fra det tiende århundre var šarīf en av Makkah og byens ʾamīr tradisjonelt en hasjimitt. Før første verdenskrig styrte šarīf Ḥusayn bin ʿAlī fra den hasjimittiske Ḏawu-ʾAwn-klanen over Hijaz på vegne av den osmanske sultanen. Da hadde det en stund vært tradisjon for at den osmanske regjeringa utnevnte ʾamīren av Makkah ut fra en utvalgt gruppe kandidater.

Ḥusayn bin ʿAlī og hans etterkommere[rediger | rediger kilde]

I 1908 ble Ḥusayn bin ʿAlī utnevnt til ʾamīr av Makkah, men han kom inn i en stadig verre konflikt med Ungtyrkerne som kontrollerte hovedstaden Istanbul mens han forsøkte å sikre sin families stilling som arvelige ʾamīrer. I 1916 startet han araberoppstanden mot det osmanske styret. Etter at det osmanske riket brøt sammen, hersket Ḥusayn over det uavhengige Kongedømmet Hijaz, som han med støtte fra det britiske Foreign and Commonwealth Office ble erklært konge over. Hans støttespillere har blitt kalt šarīfiere og det šarīfiske parti.

Ḥusayn ble ved sin død i 1924 etterfulgt som konge av Hijaz av den eldste av sine fem sønner, ʿAlī. Hasjimittenes viktigste rival for kontrollen over Den arabiske halvøy var suʿūdiene fra høylandet i Naǧd, som under kong Ibn Suʿūd i 1925 annekterte Hijaz, hvor Ibn Suʿūds sønn Fayṣal ibn ʿAbd al-ʿAzīz Āl Suʿūd ble gjort til guvernør. I 1932 ble kongedømmene Naǧd og Hijaz endelig slått sammen til én stat, Det suʿūdiske kongedømmet Arabia.

De allierte hadde lovet å støtte arabisk uavhengiget mot at araberne kjempet mot osmanerne under første verdenskrig, men dette ble tilsidesatt til fordel for britiske og franske interesser i Midtøsten. I tråd med slik araberne hadde tolket sin avtale med de allierte, ble Det arabiske kongedømmet Syria, den første moderne arabiske staten i Midtøsten, opprettet i 1920 med Fayṣal ibn Ḥusayn, šarīf Ḥusayn tredje sønn og en viktig helt fra det arabiske opprøret, som konge. Dette riket varte bare et par måneder, da det ble erobret av Frankrike i den fransk-syriske krig.

Fayṣal ble utvist fra Syria av franskmennene, og flyttet til Storbritannia. Britene mente han var en god kandidat til å lede deres mandat i Irak. I 1932 ble mandatet uavhengig som Kongeriket Irak, men forble under sterk britisk innflytelse og okkupasjon. Fayṣal og hans etterkommere Ġāzī og Fayṣal II regjerte over Irak som konger fram til 14. juli-revolusjonen i 1958, hvor de revolusjonære ledet av ʿAbd al-Karīm Qāsim styrtet kongedømmet og gjorde Irak til en republikk. Fayṣal II ble drept under revolusjonen, men hans grandonkel Zayd ibn Ḥusayn, Ḥusayn ibn ʿAlīs fjerde sønn, flyktet fra landet og krevde stillingen Iraks rettmessige konge.

Ḥusayn ibn ʿAlīs andre sønn var ʿAbd Allāh, en annen viktig leder under araberoppstanden. Han ble innsatt av britene som ʿamīr for deres mandat Transjordan, og fra 1946 til sin død i 1951 var han konge av det uavhengige hasjimittiske kongedømmet Jordan. ʿAbd Allāh I ble etterfulgt som konge av Ṭalāl, Ḥusayn og ʿAbd Allāh II, som i dag er Jordans hasjimittiske konge.

Andre hasjimitter i dag[rediger | rediger kilde]

I dag har hasjimittene spredt seg til mange områder som har blitt styrt av muslimer, slik som Irak, Pakistan, India, Libanon, Irak, Jordan, Egypt, Jemen, Djibouti, Sudan og Tyrkia. De fleste hasjimittene i disse landene har tittelen sayyid. Så langt er det ikke gjort noe forsøk på å registrere medlemmene av Banū Hāšim rundt omkring i verden. Marokkos herskerfamilie hevder også å nedstamme fra ʿAlī ibn Abī Ṭālib, men bruker ikke hasjimitt som sitt dynastiske navn.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata