Hopp til innhold

Hartvig Johnsen

Dette er en god artikkel.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hartvig Johnsen
Født9. juni 1867[1][2]Rediger på Wikidata
Sannidal kommune[1]
Død12. nov. 1952Rediger på Wikidata (85 år)
Kragerø
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, avholdsaktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (1893; akademisk grad: cand.jur.)
PartiAvholdspartiet[2]
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1. januar 1916–31. desember 1918
ValgkretsKragerø

John Hartvig Johnsen (1867–1952) var en norsk overrettssakfører, politiker og aktivist innen avholdsbevegelsen. Han var ordfører i Kragerø i flere perioder og stortingsmann for Kragerø 1916–1918, valgt for Avholdspartiet.

Familie, utdannelse og yrke

[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Marienlyst i daværende Sannidal herred og prestegjeld. Foreldrene var Alf Johnsen fra Søndeled og Elise Jakobsdatter fra Stråholmen. Familien flyttet etter hvert inn til Kragerø. Faren var gårdbruker på Marienlyst, skipsbyggmester og senere besiktelsesmann i Det Norske Veritas.[3][4][5]

Hartvig Johnsen tok juridisk embetseksamen i 1893 og åpnet straks sin egen sakfører- og inkassoforretning i Kragerø, der han også stiftet egen familie. I 1899 ble han fast beskikket som offentlig forsvarer ved Kragerø forhørsrett og meddomsrett (byrett og herredsrett).[6][7] Han var i mange år kommunens sakfører, og han ble flere ganger konstituert i stillingen som politimester.[8]

Politikk

[rediger | rediger kilde]

Hartvig Johnsen var av en forgrunnsskikkelsene i Kragerø Totalavholdsforening, tilsluttet Det Norske Totalavholdsselskap. Hans far, Alf, hadde vært med siden begynnelsen i 1870-årene. Laget stilte som Avholdspartiet ved kommunevalgene. Laget i Kragerø hadde på det meste flere hundre medlemmer og «vart rekna som eit av dei beste og solide laga i nokon bykommune i landet, i mange år».[9]

Johnsen representerte Avholdspartiet i Kragerø bystyre fra 1903 til 1921 og som byens ordfører i 1911, 1912, 1913 og 1920.[6][7][8] Da han ble valgt til ordfører etter kommmunevalget i 1910, var det på Avholdspartiet og Arbeiderpartiets stemmer, mens Høyre og Venstre stemte blankt.[10]

Som ordfører sørget han for tomteløsningen for Kragerø sykehus på Marienlyst, og ble formann i sykehusstyret. Han engasjerte seg mye i byens forskjønnelse og regulering.[8] Han var også medlem av direksjonen og ordfører i forstanderskapet i Kragerø sparebank.[7]

Ved stortingsvalget i 1915 ble han valgt til stortingsmann for Kragerø som Avholdspartiets kandidat. Det året ble 62 totalavholdsmenn og enda flere sympatisører valgt inn på Stortinget, men Johnsen var den eneste som ble valgt uten å samarbeide med et annet parti.[11] Avholdsbevegelsen var, også i Kragerø, som oftest venstrefolk. Johnsen uttalte før valget at han ville støtte Gunnar Knudsens venstreregjering og en frihandelspolitikk på matkorn.[10] Johnsen ble ellers oppfattet å ha høyresympatier.[12][13][14][15] Valgresultatet i Kragerø ble dels forklart med at avholdsfolk som tidligere hadde stemt på Godske Nielsen fra Høyre, stemte på Johnsen.[10][14]

Johnsen satt i Stortingets næringskomité nr. 2 (med saksansvar for blant annet industri, handel og håndverk).[6][7] Han var saksordfører ved Odelstingets behandling av blant annet kommisjonsloven (om agenturhandel), som ble vedtatt i 1916 og som harmoniserte regelverket mellom skandinaviske land.[16] Det var, ved siden av avholdet, jernbanen som var Johnsens hjertesak. Han gis mye av æren for at Stortinget vedtok å bygge Kragerøbanen som et sidespor til Sørlandsbanen.[8][17]

Johnsen stilte ikke til gjenvalg i 1918.[14] En av hans konkurrenter fra 1915, venstremannen Christen Eriksen Berg, ble felles stortingskandidat for Venstre og Avholdspartiet.[14][18] De tapte stortingsplassen til Høyre.[19]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Digitalarkivet, «Statsarkivet på Kongsberg (SAKO): Sannidal kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1863–1873», side(r) 92, type referanse kirkebok, besøkt 14. november 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 380[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Statsarkivet på Kongsberg (SAKO): Sannidal kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1863–1873». Digitalarkivet. s. 92. Besøkt 15. februar 2020. 
  4. ^ «Folketelling 1875 for 0801P Kragerø prestegjeld». Digitalarkivet. Besøkt 15. februar 2020. 
  5. ^ «Folketelling 1885 for 0801 Kragerø kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 15. februar 2020. 
  6. ^ a b c Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945. 1. Oslo: Aschehoug. s. 380. 
  7. ^ a b c d Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905: Biografiske opplysninger. III, del 2, hefte G–M. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 267. 
  8. ^ a b c d «Dødsfall». Kragerø Blad: 2. 13. november 1952. 
  9. ^ Nordstoga, Torvald (1998). Sol gjeng upp – sol gjeng ned: Trekk frå edruskapsarbeid i Telemark. Strømmen: Pro Anno forlag. s. 15–16. ISBN 82-90733-09-7. 
  10. ^ a b c «Valget i Kragerø». Norske Intelligenssedler: 6. 19. oktober 1915. 
  11. ^ Pedersen, P.A. (1919). Norsk avholdspolitik: En kort historisk oversigt. Trondhjem: G. Krogshus. s. 36–39. 
  12. ^ «Kragerø». Aftenposten (morgen utg.): 4. 17. september 1912. «Efter et forlydende vil afholdspartiet opstille høiremanden, ordfører Hartvig Johnsen som stortingskandidat […].» 
  13. ^ «Valgene». Helgeland: 2. 28. oktober 1915. «[…] Avholdspartiets kandidat, høiremanden overretssakfører Johnsen valgt.» 
  14. ^ a b c d «Vore kandidater». Aftenposten (morgen utg.): 6. 3. oktober 1918. 
  15. ^ «Ordførervalg». Morgenbladet (morgen utg.): 2. 3. januar 1920. «Til ordfører i Kragerø er valgt høiremanden overretssakfører Hartvig Johnsen av avholdsgruppen […].» 
  16. ^ Stortingsforhandlinger (1916), 8. del, I, s. 529–544. Se også Innst. O. XII (1916), inntatt i Stortingsforhandlinger (1916), 6. del, B.
  17. ^ Hartvig Johnsens kommentarer til innsparinger på utbyggingen av Kragerøbanen i Stortingsforhandlinger (1917), 7. del, B, s. 2030–2031.
  18. ^ «Valget i Kragerø». Varden. Skien: 2. 21. september 1918. 
  19. ^ Pedersen, P.A. (1919). Norsk avholdspolitik: En kort historisk oversigt. Trondhjem: G. Krogshus. s. 44. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hartvig_Johnsen&oldid=25470804»