Hartvig Johnsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hartvig Johnsen
Hartvig Johnsen.PNG
Født9. juni 1867[1]Rediger på Wikidata
SannidalRediger på Wikidata
Død12. november 1952Rediger på Wikidata (85 år)
KragerøRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, juristRediger på Wikidata
Parti Avholdspartiet, HøyreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Stortingsrepresentant
1. januar 1916–31. desember 1918
ValgkretsKragerø

John Hartvig Johnsen (født 9. juni 1867 på Marienlyst ved Kragerø, død 12. november 1952 i Kragerø) var en norsk overrettssakfører, politiker og aktivist innen avholdsbevegelsen. Han var ordfører i Kragerø i flere perioder og stortingsmann for Kragerø 1916–1918, valgt for Avholdspartiet.[2]

Han ble født på Marienlyst i daværende Sannidal herred som sønn av Alf Johnsen fra Søndeled og Elise Jakobsdatter fra Stråholmen. Han hadde en eldre søster og flere yngre søsken. Familien flyttet etter hvert inn til Kragerø. Faren var gårdbruker på Marienlyst, skipsbyggmester og senere besiktelsesmann i Det Norske Veritas.[3][4][5]

Hartvig Johnsen tok artium ved Otto Anderssens skole i Kristiania i 1886, arbeidet i tre år som fullmektig ved Bamble sorenskriverembede i Kragerø, og tok juridisk embedseksamen i 1893. Han fikk bevilling som underettssakfører i 1893 og som overrettssakfører i 1894, og åpnet straks sin egen sakfører- og inkassoforretning i Kragerø. I 1899 ble han fast beskikket som offentlig forsvarer ved Kragerø forhørsrett og meddomsrett (byrett og herredsrett).[2][6] Han var i mange år kommunens sakfører, og ble flere ganger konstituert som politimester.[7]

Han var medlem av Kragerø bystyre fra 1903 til 1921 og byens ordfører i 1911, 1912, 1913 og 1920, valgt for Avholdspartiet.[2][6][7] Han sørget for tomteløsningen for Kragerø sykehus på Marienlyst, og ble formann i sykehusstyret, og engasjerte seg mye i byens forskjønnelse og regulering.[7] Han var også medlem av direksjonen og ordfører i forstanderskapet i Kragerø sparebank. Ved stortingsvalget i 1915 ble han valgt til stortingsmann for Kragerø som Avholdspartiets kandidat. Det året ble 62 totalavholdsmenn og enda flere sympatisører valgt inn på Stortinget, men Hartvig Johnsen var den eneste som ble valgt uten å samarbeide med et annet parti.[8] I motsetning til mange andre organiserte avholdsfolk hadde Hartvig Johnsen høyresympatier.[9][10] Han satt på Stortinget som uavhengig representant. Han satt i Stortingets næringskomité,[2][6] og det var mye hans fortjeneste at Stortinget vedtok å bygge Kragerøbanen som et sidespor til Sørlandsbanen.[7]

Han giftet seg i 1891 med Louise Charlotte Jahnsen fra Kragerø. De fikk tre barn.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, side(r) 380
  2. ^ a b c d Biografisk informasjon om Hartvig Johnsen NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv
  3. ^ «Statsarkivet på Kongsberg (SAKO): Sannidal kirkebøker, F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1863–1873». Digitalarkivet. s. 92. Besøkt 15. februar 2020. 
  4. ^ «Folketelling 1875 for 0801P Kragerø prestegjeld». Digitalarkivet. Besøkt 15. februar 2020. 
  5. ^ «Folketelling 1885 for 0801 Kragerø kjøpstad». Digitalarkivet. Besøkt 15. februar 2020. 
  6. ^ a b c d Mardal, Magnus (1984). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660–1905. Biografiske opplysninger. Bd. III, d. 2: Sakførere 1848–1905. Hefte G–M. Oslo: Den norske sakførerforening. s. 267. 
  7. ^ a b c d «Dødsfall». Kragerø Blad: 2. 13. november 1952. 
  8. ^ Pedersen, P.A. (1919). Norsk avholdspolitik. En kort historisk oversigt. Trondhjem: G. Krogshus. s. 36–39. 
  9. ^ «Kragerø». Aftenposten (morgen utg.): 4. 17. september 1912. 
  10. ^ «Ordførervalg». Morgenbladet (morgen utg.): 2. 3. januar 1920. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]