Hopp til innhold

Harry Houdini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Harry Houdini
FødtErik Weisz
24. mars 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest
Død31. okt. 1926[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (52 år)
Detroit
BeskjeftigelseSkuespiller, artist, flyger, filosof, filmprodusent, historiker, tryllekunstner, stuntperson, filmregissør, escape artist, illusjonist, manusforfatter Rediger på Wikidata
EktefelleBess Houdini (18941926)
FarRabbi Samuel Mayer Weisz[6]
MorCecilia Steiner[6]
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
USA[7]
GravlagtMachpelah Cemetery
UtmerkelserStjerne på Hollywood Walk of Fame
Signatur
Harry Houdinis signatur

Reklamebilde av utbryterkongen Harry Houdini rundt 1899.
Houdini i filmen The Man from beyond fra 1922.

Erik Weisz (født 24. mars 1874 i Budapest, død 31. oktober 1926 i Detroit) var en utbryterartist og tryllekunstner. Han tok kunstnernavnet Harry Houdini etter Jean Eugène Robert-Houdin. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1920-årene avslørte han triks som ble utført av flere personer som hevdet at de var medier som kunne opprette kontakt med personer som var døde.[8] Han arbeidet også med å avsløre triks av noen personer som hevdet at de var synske.[8]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig suksess

[rediger | rediger kilde]

Erik Weisz / Harry Houdini var syvende sønn av en jødisk rabbiner. Han begynte sin karriere i tenårene, i 1891, da som tryllekunstner.[trenger referanse] Han var meget fingerferdig, men hans talenter var ikke kommersielt gangbare.[trenger referanse]

I stedet gikk han mer over til utbryterkunsten, der han hadde desto større fremgang. Det store gjennombruddet kom i 1898, da Houdini-truppen tegnet kontrakt med varietéagenten Martin Beck og derved fikk inn foten i Orpheum Western Circuit, en kjede av varietéer i California. På Martin Becks råd strøk Houdini alle tryllekunstene fra sin forestilling. På denne måten kunne Houdini bookes uten å måtte konkurrere med andre tryllekunstnere.[9]

Den 22. juni 1894, da han var tjue år, giftet han seg med Bess Rahner som også hadde artistbakgrunn.

Utbryterkongen Houdini

[rediger | rediger kilde]

Houdini var karismatisk på scenen[trenger referanse] og forefalt å besitte en usannsynlig evne til å kunne bryte seg ut av kjettinger, håndjern og tvangstrøyer. Teknisk sett var Houdini temmelig gjennomsnittlig sammenlignet med samtidige utbryterkonger.[trenger referanse] Grunnen til verdensberømmelsen var i stedet hans dyktige markedsføring. I en prydelig tidsalder der journalfilmen gjorde sitt inntog, gjorde det inntrykk da han tok av seg de fleste klærne (til forskjell fra kollegene) og lot seg binde i jern. Fremgangen førte blant annet til en europaturné. Det nordligste han kom var København, der han den 16. juli 1913 hadde en suksesspremiére på Cirkus Beketow. Det ble bare med én forestilling der, for den 17. juli kom et telegram med budet at hans mor var død.[10] Houdini tok nyheten hardt og brøt kontrakten med sirkuset. Den 20. juli reiste han svært deprimert med båt til New York og etterlot all rekvisita (som kjeder og håndjern) i Europa.

I samtidige kollegers beskrivelser fremgår det at Houdini ofte tok til stygge knep i konkurransen.[trenger referanse] I boken The Complete Jarrett av Jim Steinmeyer er det et brev fra tryllekunstneren Guy Jarrett, som var gift med utbryterkunstnerinnen Minerva. Av redegjørelsene fremgår det som om Minerva var meget teknisk dyktig og hadde god sans for publisitet. Hun var blitt et trekkplaster i USA, Cuba og store deler av Europa. Det innebærer at hun gjorde det meste Houdini gjorde, men bedre. Da Houdini kom til Europa omkring 1908 sammenfalt hans turnéveier med Minervas. Jarrett skriver: -«..han forsøkte å overkjøre henne der. En av hans menn helte syre i vanntønnen under hennes forestilling, så hun ble sterkt forbrent. Heldigvis merket hun at det sved før hun hadde fått hodet under, og hoppet straks ut igjen. Hun kunne ha blitt permanent blind...»[11]

Magikeren Houdini

[rediger | rediger kilde]
Houdini med elefanten Jennie, som han tryllet vekk i 1918

Til tross for Houdinis enorme fremgang med utbryterkunsten, var trylling fortsatt hans lidenskap. I sin karriere forsøkte han ofte å ha rene trylleforestillinger, men mislyktes. I 1918 gjorde Houdini en gigantisk forestilling på New York Hippodrome, der trekkplasteret var at han skulle trylle bort elefanten Jennie. For at dette skulle lykkes engasjerte han den engelske illusjonsdesigneren Charles Morritt, som for formålet oppfant en imponerende metode til Houdini (så nyskapende at det tok over 75 år før andre tryllekunsterne kunne rekonstruere den).[trenger referanse]

Dessverre var Morritts metode utformet for et lokale med et teaters firkantede proporsjoner. Ettersom hippodromen mer lignet et bredt amfiteater, kunne knapt en tredjedel av publikum se inn i kassen og se at elefanten var forsvunnet. Resten av publikum oppfattet ikke en gang at noe uvanlig var skjedd. Houdinis tryllekarriere sporet atter av.

Houdini måte gå tilbake til utbryterkunsten, som skulle gjøre ham udødelig.[9]

Mediumavsløreren Houdini

[rediger | rediger kilde]

Houdini var kanskje det enkeltmenneske som bidro mest til allmennhetens avtagende tiltro til spiritistiske påstander etter første verdenskrig.[12]

I slutten av 1890-tallet hadde han selv virket som medium og holdt seanser for å drøye ut kassen, men så fort hans karriere skjøt fart sluttet han med dette.[13] Hans kritiske engasjement ble vekket i 1919, da han under en europareise fikk oppleve hvordan foreldre til falne ble utnyttet av skruppelløse medier. Under europareisen besøkte han hundretalls seanser holdt av kjente og omtalte medier. I intet tilfelle så han noe tegn på kontakt med ånder - bare bløff og humbug.[14]

I 1922 utlyste tidsskriftet Scientific American to premier på hver 2500 dollar til den som kunne presentere et åndefotografi tatt under kontrollerte former, og til det medium som kunne framkalle en autentisk, synlig, fysisk manifestasjon. Houdini var en av fem sakkyndige i dommerpanelet som skulle tilse at eventuelle søkende ble testet på riktig vis.[15]

Ett av de mest omtalte mediene som søkte om å få testes, var «Margery» (pseudonym for Mina Crandon). Det var nær ved at premien på 2500 dollar ble utbetalt til henne, men Houdini hadde ikke fått være med under forberedelsene og insisterte på at intet skulle bestemmes i hans fravær. Da testen fant sted under Houdinis overoppsyn var det ganske lett for ham å konstatere at også Margery var en bløff. Han publiserte i 1924 en redegjørelse for testene i den 40-sidige brosjyren Houdini Exposes the tricks used by the Boston Medium "Margery".[15]

Blant andre avsløringer er det av det unge italienske mediet Nino Pecoraro, som hadde klart å forbløffe Arthur Conan Doyle ved seanser i New York. Houdini var ikke blitt informert om en serie testseanser arrangert av Scientific American i desember 1923, men klarte likevel å ta seg til den fjerde i rekken. Umiddelbart kunne han konstatere at det repet som bant mediet ved en stol, ikke var noen match for en bedrager. Han justerte repet og Pecoraros evner opphørte. Åtte år senere bekjente Pecoraro sitt bedrageri ved en pressekonferanse.[15]

Spanjolen med røntgensyn, Joaquin Maria Argamasilla, var av nobelpristakeren Charles Richet blitt erklært å være et ekte medium, men Houdini klarte å plassere seg bak denne ved en demonstrasjon i USA 1924 og kunne så oppdage det som ikke var synlig forfra: mediet fusket. Houdini benyttet seg senere selv av Argamasillas trick og lærte også bort det til Horace Gouldin.[15]

Årsak til Houdinis besatthet antas å være at han etter sin mors død ville finne noen som kunne kontakte henne på riktig.[trenger referanse] Før sin død bestemte han et kodeord med sin hustru for å unngå at fremtidige medier skulle klare å overbevise henne om at de hadde kontakt med ham, og vice versa.[trenger referanse]

Houdinis øvrige virksomhet

[rediger | rediger kilde]
Houdini i The Man from Beyond

Harry Houdini var også interessert i film. Han skrev en mengde manus og opptrådte i seks filmer mellom 1919 og 1923. Filmene består i regel av løst sammenføyde handlingstråder, mest innrettet mot at Houdini skulle kunne vise frem sin fysikk i en mengde usannsynlige stunt. Noen av manusene kan finnes via «The Learned Pig» (lenke under).

Houdinis død

[rediger | rediger kilde]

Houdini døde 52 år gammel av blindtarmbetennelse. Noen[hvem?] mener at Jocelyn Gordon Whitehead drepte Houdini med gjentatte slag i magen.[trenger referanse] Flere leger tror imidlertid at Houdini uansett ville dødd av betennelsen og at slagene ikke innvirket.[trenger referanse]

Broren Theo Hardeen arvet Houdinis rekvisita, men klarte aldri å få hans fremgang.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Harry-Houdini, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 26269[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 1257[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 11363, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 27. februar 2007, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Houdini, Harry (1926). Conjuring (13th utg.). Encyclopædia Britannica. Besøkt 26. mars 2011. 
  9. ^ a b Jim Steinmeyer: Hiding the Elephant, William Heinemann, 2003
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. oktober 2010. Besøkt 6. april 2011. 
  11. ^ Jim Steinmeyer: The Complete Jarrett, Hahne, 2001
  12. ^ Terence Hines (2003). Pseudoscience and the Paranormal. New York: Prometheus Books. s. 50. ISBN 1-57392-979-4. 
  13. ^ Kimberly Louagie (2009). «Houdini: A Magician Among the Spirits». The History Museum at the Castle. Arkivert fra originalen 25. april 2010. Besøkt 6. mars 2009. 
  14. ^ Harry Houdini (1972). A Magician Among the Spirits. Arno Press. ISBN 0-405-02801-6. 
  15. ^ a b c d Milbourne Christopher (1975). Mediums, Mystics & the Occult. New Revelations About the Psychics and Their Secrets. Crowell. ISBN 0-690-00476-1. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]