Harry Houdini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
For den amerikanske filmen fra 1953, se Houdini (film)
Reklamebilde av utbryterkongen Harry Houdini rundt 1899.
Houdini i filmen The Man from beyond fra 1922.

Erik Weisz (født 24. mars 1874 i Budapest, død 31. oktober 1926 i Detroit) var en utbryterartist og tryllekunstner. Han tok kunstnernavnet Harry Houdini etter Jean Eugène Robert-Houdin. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 1920-årene avslørte han triks som ble utført av flere personer som hevdet at de var medier som kunne opprette kontakt med personer som var døde.[1] Han arbeidet også med å avsløre triks av noen personer som hevdet at de var synske.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn, tidlig suksess[rediger | rediger kilde]

Erik Weisz / Harry Houdini var syvende sønn av en jødisk rabbiner. Han begynte sin karriere alt i tenårene, i 1891, da som tryllekunstner. Han var meget fingerferdig, men hans talenter var ikke kommersielt gangbare.

I stedet gikk han mer over til utbryterkunsten, der han hadde desto større fremgang. Det store gjennombruddet kom i 1898, da Houdini-truppen tegnet kontrakt med varietéagenten Martin Beck og derved fikk inn foten i Orpheum Western Circuit, en kjede av varietéer i California. På Martin Becks råd strøk Houdini alle tryllekunstene fra sin forestilling - på dette vis kunne Houdini bookes inn uten å måtte konkurrere med andre tryllekunstnere.[2]

Den 22. juni 1894, vid 20 års alder, giftet han seg med Bess Rahner som også hun hadde artistbakgrunn.

Utbryterkongen Houdini[rediger | rediger kilde]

Harry Houdini var karismatisk på scenen og forefalt å besitte en usannsynlig evne til å kunne bryte seg ut av kjettinger, håndjern og tvangstrøyer. Tekniskt sett var Houdini temmelig gjennomsnittlig sammenlignet med samtidige utbryterkonger. Grunnen til verdensberømmelsen var i stedet hans dykrige markedsføring. I en prydelig tidsalder der journalfilmen gjorde sitt inntog, gjorde det intrykk da han tok av seg de fleste klærne (til forskjell fra kollegene) og lot seg binde i jern. Fremgangen førte blant annet til en europaturné. Det nordligste han kom var København, der han den 16. juli 1913 hadde en suksesspremiére på Cirkus Beketow. Det ble bare med én forestilling der, for den 17. juli kom et telegram med budet at hans mor var død.[3] Houdini tok nyheten hardt og bröt kontrakten med sirkuset. Den 20. juli reiste han svært deprimert med båt til New York - og etterlot all rekvisita (som kjeder og håndjern) i Europa.

I samtidige kollegers beskrivelser fremgår tt Harry Houdini ofte tok til stygge knep i konkurransen. I boken «The Complete Jarrett» av Jim Steinmeyer er et brev fra tryllekunstneren Guy Jarrett, som var gift med den kvinnelige utbryterkunstnerinnen Minerva. Av redegjørelsene fremgår det som om Minerva var meget teknisk dyktig og hadde god sans for publisitet. Hun var blitt et trekkplaster i USA, Cuba og store deler av Europa. Det innebører at hun gjorde det meste Houdini gjorde, men bedre. Da Houdini kom til Europa omkring 1908 sammenfalt hans turnéveier med Minervas. Jarrett skriver: -«..han forsøkte å overkjøre henne der. En av hans menn helte syre i vanntønnen under hennes forestilling, så hun ble sterkt forbrent. Heldigvis merket hun at det sved før hun hadde fått hodet under, og hoppete straks ut igjen. Hun kunne ha blitt permanent blind...»[4]

Magikeren Houdini[rediger | rediger kilde]

Houdini med elefanten Jennie, som han tryllet vekk i 1918

Til tross for Houdinis enorme fremgang med utbryterkunsten, var trylling fortsatt hans lidenskap. Under sin karriere forsøkte han ofte å ha rene trylleforestillinger, men mislyktes. I 1918 gjorde Houdini en gigantisk forestilling på New York Hippodrome, der trekkplasteret var at han skulle trylle bort elefanten Jennie. For at dettr skulle lykkes engasjerte han den engelske illusjonsdesigneren Charles Morritt, som for formålet oppfant en imponerende metode til Houdini (så nyskapende at det tok over 75 år innen andre tryllekunsterne kunne rekonstruere den).

Dessverre var Morritts metode utformet for et lokale med et teaters firkantede propordjoner. Ettersom hippodromen mer lignet et bred amfiteater, kunne knapt en tredjedel av publikum se inn i kassen og se at elefanten var forsvunnet. Resten av publikum oppdattet ikke en gang at noe uvanlig var skjedd. Houdinis tryllekarriere sporeet atter av.

Derimot resulterte forestillinen i 1918 i en berømt spøk. I korthet: -«To menn bærer inn en stor kasse. En elefant går inn i kassen. Tryllekunstneren gjør magiske gester og åpner kassen ijgen - og kassen er tom, elefanten er borte! Så kommer trettiåtte mann inn og bærer ut kassen.»

Houdini måte gå tilbake til utbryterkunsten, som skulle gjøre ham udødelig.[2]

Mediumavsløreren Houdini[rediger | rediger kilde]

Harry Houdini var kanske det enkeltmenneske som bidro mest til allmenhetens avtagende tiltro til spiritistiske påstander etter første verdenskrig.[5]

I slutten av 1890-tallet hadfe han selv virket som medium og holdt seanser for å drøye ut kassen, men så fort hans karriere skjøt fart sluttet han med dette.[6] Hans kritiske engasjement ble vekketoi 1919, da han under en europareise fikk oppleve hvordan foreldre til falne ble utnyttet av skruppelløse medier. Under europareisen besøkte han hundretalls seanser holdt av kjente og omtalte medier – i intet tilfelle så han noe tegn på kontakt med ånder - bare bløff og humbug.[7]

I 1922 utlyste tidskriftet Scientific American to premier på hver 2.500 dollar til den som kunne presentere et åndefotografi tatt under kontrollerte former og til det medium som kunne framkalle en autentisk, synlig, fysisk manifestadjon. Houdini var en av fem sakkyndige i dommerpanelet som skulle tilse at eventuelle søkende ble testet på riktig vis.[8] = Ett av de mest omtalte mediene som søkte om å få testes var «Margery» (pseudonym for Mina Crandon). Det var nær ved at premien på 2.500 dollar ble utbetalt til henne, men Houdini hadde ikke fått være med under forberedelsene og insisterte på at intet skulle bestemmes i hans fravær. Da testen hant sted onder Houdinis overoppsyn var det ganske lett for ham å konstaterr at også Margery var en bløff. Han publiserte i 1924 en redegjørelse for testene i den 40-sidige brosjyren Houdini Exposes the tricks used by the Boston Medium "Margery".[8]

Blant andre avsløringer verdt å nevnes er det av det unge italienske mediet Nino Pecoraro som hadde klart å forbløffe Arthur Conan Doyle ved seanser i New York. Houdini var ikke blitt informert om en serie testseanser arrangert av Scientific American i desember 1923, men klarte likevel å ta seg til den fjerde i rekken. Umiddelbart kunne han konstatere at det repet som bant mediet ved en stol ikke var noen match for en bedrager. Han justerte repet og Pecoraros evner opphørte. Åtte år senere bekjente Pecoraro sitt bedrageri ved en pressekonferanse.[8]

Spanjoren med røntgensyn, Joaquin Maria Argamasilla, var av nobelpristakeren Charles Richet blitt erklært å være et ekte medium, men Houdini klarte å plassere seg bak denne ved en demonstrasjon i USA 1924 og kunne så oppdage det som ikke var synlig forifra: mediet fusket. Houdini benyttet seg senere selv av Argamasillas trick og lærte også bort det til Horace Gouldin.[8]

Årsak til Houdinis besatthet antas å være at han etter sin mors død ville finne noen som kunne kontakte henne på riktig. Før sin død bestemte han et kodeord med sin hustru for å unngå at fremtidige medier skulle klare å overbevise henne om at de hadde kontakt med ham, og vice versa.

Houdinis øvrige virksomhet[rediger | rediger kilde]

Houdini i The Man from Beyond

Harry Houdini var også interessert i film. Han skrev en mengde manus og opptrådte i seks filmer mellomn 1919 og 1923. Filmene består i regel av løst sammenføyde handlingstråder, mest innrettet mot at Houdini skulle kunne vise frem sin fysikk i en mengde usannsynlige stunt. Noen av manusene kan finnes via «The Learned Pig» (lenke under).

Houdinis død[rediger | rediger kilde]

Harry Houdini døde ved 52 års alder av blindtarmbetennelse. Noen mener at Jocelyn Gordon Whitehead drepte Houdini med gjentatte slag i magen. Flere leger tror imidlertid at Houdini uansett ville dødd av begennelsen og at slagene ikke innvirket.[trenger referanse]

Broren Theo Hardeen arvet Houdinis rekvisita, men klarte aldri å få hans fremgang. Ingen medier klarte heller å ovebevise fru Bess om at de hadde etablert kontakt med Houdinis ånd.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Houdini, Harry (1926). Conjuring (13th utg.). Encyclopædia Britannica. Besøkt 26. mars 2011. 
  2. ^ a b Jim Steinmeyer: Hiding the Elephant, William Heinemann, 2003
  3. ^ http://www.intervalmagic.com/houdinimuseum.org/articles/1969_03.23.html
  4. ^ Jim Steinmeyer: The Complete Jarrett, Hahne, 2001
  5. ^ Terence Hines (2003). Pseudoscience and the Paranormal. New York: Prometheus Books. s. 50. ISBN 1-57392-979-4. 
  6. ^ Kimberly Louagie (2009). «Houdini: A Magician Among the Spirits». The History Museum at the Castle. Besøkt 6. mars 2009. 
  7. ^ Harry Houdini (1924/1972). A Magician Among the Spirits. Arno Press. ISBN 0-405-02801-6. 
  8. ^ a b c d Milbourne Christopher (1975). Mediums, Mystics & the Occult. New Revelations About the Psychics and Their Secrets. Crowell. ISBN 0-690-00476-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]