Harpyørn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Harpyørnen)
Hopp til: navigasjon, søk
Harpyørn
Harpyørn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Harpia harpyja
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: harpyørn
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Rovfugler
Familie: Haukefamilien
IUCNs rødliste:
nær truet
Habitat: tropisk regnskog
Utbredelse: Sør-Amerika

Harpyørnen (Harpia harpyja) er en gigantstor neotropisk ørn i haukefamilien. Arten, som er eneste art i slekten Harpia, er den største ørnen på det amerikanske kontinentet, og den regnes å være en av verdens største og mektigste ørner.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Harpyørn

Harpyørn er cirka 89-105 cm lang og har et vingespenn på cirka 176–201 cm. Den veier typisk 4–9 kg, avhengig av kjønn. Hunnen (6–9 kg) er betydelig større enn hannen (4–4,8 kg).[1] Bare kjempehavørn (Haliaeetus pelagicus) kan måle seg i størrelse, selv om også apeørn (Pithecophaga jefferyi) tilhører gigantene.

Harpyørnen er hovedsakelig grå med gråsvart delt brystkrans og overside. Vingene relativt korte i forhold til kroppen og avrunda, mørke på oversiden og lyse på undersiden. Stjerten er lang og vifteformet. Buken er hvit, mens hodet har fjærkrone og er lysere askegrått, og nebbet tilnærmet sort og svært kraftig. Lemmene har lys gul bar hud fra albuen og ned og er meget kraftige, med store klør. Øvre del er fjærkledd og hvit og sortspraglet.

Artens nærmeste nålevende slektning ser ut til å være brynjeørn (Morphnus guianensis).[1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Harpyørn er utbredt fra det sørlige Mexico til det nordøstlige Argentina og trives i tropisk lavlandsregnskog, i høyder opp mot 800 moh. Enkeltindivider er imidlertid registrert i høyder opp mot 1600 moh.

Atferd[rediger | rediger kilde]

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Harpyørnen er en aktiv rovfugl som jakter på et bredt utvalg av pattedyr, reptiler og fugler som lever i trærne, blant annet apekatter, dovendyr, iguaner og slanger. De kraftige klørne er formidable våpen og griperedskaper.

Reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Harpyørnene bygger rede i store trær, vanligvis 25–55 meter over bakken (i Guyana og Ecuador 50–75 m over bakken)).[1] Arten legger vanligvis kun 2 egg (3–4 unntaksvis) og hekker normalt annethvert år. Inkubasjonstiden er typisk 56 dager (64 i fangenskap).[1] Ungen får voksen fjærdrakt da den er omkring 6 måneder gammel. Ungfugler holder seg imidlertid innenfor en radius på 100 m fra redet til de er minst 15 måneder gamle, og noe lenger unna fram til de er omkring 30 måneder.[1]

Harpyørnen trues av jakt, fangst og avskoging og har blitt et sjeldent syn

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Bierregaard, R.O., Jr, Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2016). Harpy Eagle (Harpia harpyja). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-23


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]