Haramsøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Haramsøy»)
Haramsøya
Haramsøya sett fra øst.
Geografi
PlasseringSunnmøre
ØygruppeNordøyane
Areal 13,3 km²
Lengde 8±0 kilometer
Bredde 3 kilometer
Høyeste punktMannen (347 moh)
FylkeMøre og Romsdal
LandNorges flagg Norge
Demografi
Befolkning571
Posisjon
Kart
Haramsøya
62°39′00″N 6°14′00″Ø
Haramsøya på Commons

Haramsøya er ei øy i Ålesund kommune, på Ytre Sunnmøre i Møre og Romsdal.[1] Arealet er 13,3 km². Største tettsted er Austnes med 389 innbyggere pr 1. januar 2023. Folketallet på øya er 571 pr 01.01.2016.

Øya fikk fastlandsforbindelse 18. desember 2021. Tidligere var det ferjeforbindelse fra Austnes til Skjeltene (og 651) på fastlandet og til Lepsøya i sørvest. Fv150 og Ullasundbrua gir veiforbindelse til Flemsøya i nordøst.

Haramsfjorden ligger sørvest for øya, og Longvafjorden nordøst.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Haramsøy kommer av en gård på sørsiden av øya som på norrønt het Harhamarr, hvor første ledd er kanskje har, ’bratt vegg’ og siste ledd hamarr kommer fra ‘berghamar’. Senere har dette blitt om til det som vi i dag kjenner som Haram.[2]

Spor av bosetting[rediger | rediger kilde]

Det har blitt funnet spor ved arkeologiske utgravninger som tyder på at det har vært bosettinger på Haramsøya siden bronsealder og eller jernalder. I en heller på øya ble det funnet en hodeskalle som daterer seg rundt 2000 år tilbake i tid.[3] Menneskene som levde her i denne perioden drev mest sannsynlig av fiske og fangst, da det er funnet rester av fiskeutstyr av bein i gravhauger. De ytre øyene på Sunnmøre er kjent for å ha stor funntetthet av kulturminner hvor en stor del av disse er gravminner, og Haramsøya er ingen unntak. Det er stor variasjon i gravminnene på øya, fra store monumentale røyser som ligger enkeltvis i landskapet, til større gravfelt med mindre runde røyser. på Haramsøya er det lokalisert 13 gravfelt med til sammen 167 gravminner, i tillegg til 12 enkeltrøyser.[4]

Haramsskatten[rediger | rediger kilde]

Når det skulle nedsettes en septiktank på arnfinngarden i bygda Haram i 1968, ble det funnet en grav som ble datert tilbake til eldre jernalder. Der septiktanken skulle nedsettes var det mye rullestein, og etter en del graving kom man ned til en 2*1 meter stor steinhelle som ble knust. Under denne steinhella, ble det funnet en grav hvor den døde var lagt i en bjørnefell, sammen med gravgaver som drikkebeger av glass og spillebrikker av bein. I tillegg ble det funnet et stort romersk bronsefat og en stor mengde gull. Gravgodset av gull bestod av en armring, tre fingerringer og en medaljong som avbildet keiser Constantinus II (regjerte 337 - 361) og keiser Valens (regjerte 364 - 378). Til sammen 622,2 gram gull ble funnet, noe som gjør funnet til det største gullfunnet fra 300-tallet i Nord-Europa.[5]

Vikingtid og første skriftlige kilder[rediger | rediger kilde]

Kart utgitt i Amsterdam før 1659, det første kartet hvor Haramsøya er beskrevet.

Den første skriftlige kilden man kjenner om Haramsøya, er fra den islandske sagaen «Grettes saga». Handlingen i sagaen foregår i ca. år 800-1050, men selve sagaen er muligens skrevet så sent som i 1320/1330. I kapittel 18-20 blir det beskrevet at Grette strander på en øy på sunnmørskysten som på islandsk blir kallet Háramarsey. På øya er det en stor bosetting som blir styrt av en høvding som heter Thorfinn, sønn av Karr. Det blir også beskrevet at Grette besøkte en mann som het Audun daglig. Audun bodde på Vindheim, noe som er det gamle navnet på tettstedet Austnes på Haramsøya. Man kan i dag besøke «grettehaugen» på Austnes, som skal være gravhaugen som Grette plyndrer i sagaen.[6]

De første kartografiske kildene som omtaler øya finner vi på kartet «Norvegia Regnum» av den nederlandske boktrykkeren og kartografen Joan Blaeu fra 1659, hvor øya er tegnet inn og beskrevet som «Hamarö». I kartet «Royaume de Norwege» av Gillaume Sanson i 1668, har øya fått navnet Haramsoe, som ligner mer på dagens navn.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig ble Haramsøya utsatt for flere flyangrep. i oktober 1944 ble Ulla fyrstasjon bombet av allierte fly, og den 10. januar 1945 ble to tyske minesveipere angrepet av britiske Baufighter fly ved moloen på Haram. Den ene båten blir senket, mens den andre blir sterkt skadet. I angrepet ble to fly beskutt av antiluftskyts og styrtet. Mannskapene på fire mann omkommer.[7][8] Den 20. april 1942 styrtet det et britisk fly med britisk og kanadisk besetning i tykk tåke ved Hestevollane på nordsiden av øya, hvor det i dag er oppført et minnesmerke.[9]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Samfunnet på Haramsøya er i stor grad bygget rundt jordbruk og industri. Eilert Sundt beskrev i «Harham - et exempel fra fiskeri-distrikterne» at på 1850-tallet stod fiskebonden sterkt, og samfunnet var preget av tilreisende leilendinger fra ulike deler av distriktet som ville drive landbruk i sommerhalvåret og fiske i vinterhalvåret.[10] I senere tider har dette forandret seg, og samfunnet er i dag veldig tett knyttet sammen med Flemsøy/Skuløy. De fleste som har vokst opp etter at Ullasundbrua mellom de to øyene ble åpnet i 1969, ser på det som ett samfunn og én plass. Dette ser man på de forskjellige lagene og organisasjonene på øyene som har medlemmer på tvers av fjorden. Haramsøy skule ligger på øya, og er en barne- og ungdomsskole som favner trinnene 1-10.[11]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Haramsøy Skulekorps ble stiftet i 1956, Nordøyane storband samt at øya har en årlig musikkfestival kalt Havgaprock, er de musikalske institusjonene. Man har Gamlebanken fotoklubb, Nordøyane - naturens fargepalett som driver med kunstneriske inspirasjonmøter, Ving og KRIK, diverse velforeninger som Ullafyrets venner, Seaside Custom for de bilinteresserte, bibliotek, teater både for voksne og barn i regi av UL Fram på Flemsøy.[12][13][14][15]

Idrett[rediger | rediger kilde]

På øya finner man to organisasjoner som driver med idrett. Haramsøy/Nordøy FK eller HaNo FK er en fotballklubb med lag for barn og voksne fra 1.klasse til oldboysnivå. Klubben er den største organisasjonen på øyene. Hver sommer arrangerer klubben en idrettsskole hvor barn og unge kan delta på mange forskjellige aktiviteter som pil og bue, «mesternes mester», skyting, badminton, bryting, rebusløp osv. Klubben disponerer to gressbaner og en kunstrgresshall, slik at treningen kan ta innendørs om vinteren.[13]

Haramsøy idrottslag er den største tilretteleggeren for friluftslivet på øya. Idrettslaget har markert turløyper over hele øya, og har i 2016 bygget en hytte på fjellet hvor en kan grille og padle i kano ved Stormyra. Idrettslaget driver også med arrangert barnetrim og seniortrim, øyamarsj, badminton, og driver også treningsstudioet kraftverket på Austnes.[16][17]

Folkehelseområdet på Haramsøya et nylig opprettet område for å fremme helsen og legge til rette for innbyggerne på de to øyene. Her kan man finne en ballbinge, utendørs treningspark med diverse kroppsvektapparater, bokseområde med boksesekk, diverse lekeapparater, minigolfbane, utendørssjakk, scrabble, fotballbiljard, utendørs bowling, klatrevegg, løpebane i grus, grillhytte og helårs-hoppbakke, skateområde, oppmerket område til 60-meter og 100-meter sprint.[18][19]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Næringslivet på Haramsøya er variert, hvor en finner bedrifter som NorWest AS, Coop marked, Åkre reknskap, NL Austnes trevare, Barius & Kaktus Restaurant og Pub, Ulla havsportsenter og sparebanken møre.[20][21][22]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Øya har i de siste årene opplevd en økning i turisme. Det er ingen markedsføring av Haramsøya, så turistene finner ofte veien ut på egen hånd. Aktørene som driver med utleie av hytter og rom på øya er Sjur-Ola Sjøstover, Haramsøy Småbåtlag og Ulla havsportsenter. Haramsøya er en populær plass for friluftsliventusiaster og fotografer, da øya har en veldig variert og rå natur med en rik flora og fauna, formet av storhavet i vest.

Natur[rediger | rediger kilde]

Haram på Haramsøya sett fra Tverrfjellet

Naturen på Haramsøya er både geologisk og biologisk variert. Strandflaten av øya er forholdsvis flat og har i dag et stort preg av landbruk. På vestsiden av øya fra Åkre til Haram finner man det største landbruksområdet på øya, da denne siden av øya bærer preg av en stor strandflate av dyrket mark. Lengst nord på Haram finner man Vestanvika naturvernsområde, som er en rullestensstrand av høy verneverdi. Her finner man mange sjeldne plantearter som er vanskelig å finne andre steder i landet. På strekningen Haram-Ulla nedenfor fjellet Mannen, finner man Lia, som er et bratt, uberørt område som møter storhavet. Dette er et hekkeområde av fuglefjellskarakter for mange fuglearter, deriblant vandrefalk, havørn, toppskarv, gråmåke osv. Det er også observert lundefugl i området. I nordvest finner man Ulla og kvernholmen. Dette er et klippeområde hvor naturen er veldig rå og brutal. Det er det mest værharde området på øya, og her kan man finne Ulla fyr. Opp fra strandflaten strekker fjellet Mannen seg. De mest mektige stedene på fjellet er toppen Mannen, hvor man har utsikt sør til Ålesund, Lepsøya, bygda Haram som ligger rett nedenfor, ut i storhavet, og i øst til Flemsøya, og Ullahornet, som er bratt nordvendt kystberg av stor verneverdi. Her har man en fantastisk utsikt ned til Ullahammaren, og ut til storhavet. Her kan man også finne fjellformasjonen bjørnsonprofilen. Ellers så er det 4-5 sandstrender på øya, hvor de to største og fineste finnes på Ullahammaren og i Råvika på Ulla.[23]

Flora og fauna[rediger | rediger kilde]

Floraen på Haramsøya bærer preg av kystklimaet. Over store deler av øya finner man kystlynghei, med forskjellige arter av lyng. Av skog er størsteparten løvskogen hasselkratt. Dette finner man både i Myskjaurene, på Åkre og på Haram. Av barskog finner man store områder av sitkagran og furu som ble plantet på Myskjafjellet, Håvika og Austnes på 50 og 60-tallet. Det mest interessante med floraen på Haramsøya er det store innslaget av oseaniske kystplanter. Det er store forekomster av kystarter på øya, og spesielt i området Lia og Ullahornet er det funnet sjeldne og viktige arter som den rødlistede gulprikklaven, sølvnever, storblåfjør osv. Det er registrert flere hundre arter på øya. På fjellplatået over øya ligger det også et terengdekkende myrområde. På Mannen ligger det et bakkemyrområde, og når det ble undersøkt på 1970-tallet ble det fastslått av at det var av stor internasjonal verneverdi og ble ansett som et av de fineste og viktigste terrengdekkende myrområdene i Norge. Dette området var svært næringsrikt, og man kunne finne sjeldne arter som rødsildre og reinlav. Området ble dyrket og tørrlagt sent på 1970 og begynnelsen av 1980-tallet. Man kan finne store forekomster av multe, tyttebær og blåbær over store deler av fjellet på øya.[24][25]

Ulla på Haramsøy med Flemsøya i bakgrunnen og Ullahornet til høyre

Av fauna er det fuglelivet som er det mest nevneverdige. Av fuglearter er det registrert hubro, snøugle, grågås, skarv, toppskarv, ærfugl, gråmåke, tiur, gjøk, diverse småfugler, havørn, vandrefalk, teist, havhest, lunde, svartbak, hegre, diverse småfugler osv. Av andre dyr finner man en stor flokk av hjort på øya, langs kystlinja finner man mink, oter, steinkobbe, ulike arter av hval til ulike årstider, samt at det på Ullaholmen beiter villsau.[24][25]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Med sine 13.2 Km², er Haramsøya en av de større øyene i øygruppa Nordøyane. I tillegg til selve øya, regner man Kroksholmane, Ullaholmen og Kvernholmen som en del av Haramsøya. Haramsøya kjennetegnes av at den er noe mer langstrakt enn de andre øyene i området. Rundt det meste av øya går det en lavtliggende strandflate som blir spesielt benyttet til dyrket mark i bygda Haram som ligger på sørsiden av øya. Denne strandflaten går slakt oppover mot fjellplatåene Myskjafjellet, Tverrfjellet og fjellet Mannen. Her ligger også øyas høyeste punkt på 347 moh. Fjellplatået på Mannen blir benyttet til dyrket mark.[26]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Geologien på Haramsøya består i hovedsak av ulike former av gneis. Den nordlige delen av øya er dominert av den metamorfe bergarten gneis, eller ullagneis. Denne gneisen er et komplekst granittoid og kvartsdioritt med store forekomster av ekoglitt. I den nordlige delen av bygda Haram, finner man et felt av gabbro. Denne Haramgabbroen fra sent proterozoikum, blir delt inn i tre ulike typer, avhengig av krystallinholdet. Videre sørover på øya er det forskjellige forkastningslinjer som hører til møre-trøndelag forkasningssone. Dette er en del av det kaledonske skyvedekket, noe man spesielt ser på Åkre hvor det er store foreksomster av mylonitt. På Austnes består berggrunnen av granittoider med forekomster av ekoglitt. Sammen med bergartene som finnes i store kvanta på øya, finner man også mindre årer av andre bergarter. På fjellvegen over Tverrfjellet er det funnet en åre med rosa marmor, og i de tynne forkastningslinjene som går på tvers av øya, er det forekomster av granatglimmerskifer, glimmerskifer med kyanitt og granat-amfibolitt.[27]

Av bergarter og sedimenter som ikke er festet i grunnfjellet, har man en strandlinje med morener og avsetninger som stammer fra tapestransgresjonens maksimum (ca. 5500 - 5000 f.Kr).[27]

Kjente personer fra Haramsøy[rediger | rediger kilde]

Den mest kjente haramsøyingen er nobelprisvinner i medisin, Edvard Moser, som er en norsk psykolog, hjerneforsker og professor i nevrovitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)[28]

Fotballspiller Joakim Austnes er en annen kjent haramsøying som spilte for blant annet Aalesunds FK og Viking FK.

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Haramsøya har vært innspillingssted for minst tre ulike filmer. «Nordlicht Rivalen im Nordmeer» fra 1938, «Liebe am fjord - Abschied von Hannah» fra 2012 og den store hollywood-produksjonen «The Danish Girl» som hadde scener fra Haram og fjellet Mannen på Haramsøya fra 2015.[29][30][31][32] Haramsøya fikk også nasjonal oppmerkosmhet på 90-tallet, grunnet det store antallet tvillingpar på øya. Dette ble vist på Norge rundt på NRK.[33]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Forskrift om sammenslåing av Haram kommune, Sandøy kommune, Skodje kommune, Ørskog kommune og Ålesund kommune til Ålesund kommune, Møre og Romsdal - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 26. mai 2020. 
  2. ^ «Haram – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. november 2016. 
  3. ^ Skrede, Lars Inge (3. desember 2015). «Arkeologisk skalleglede». smp.no. Besøkt 5. november 2016. 
  4. ^ Asle Bruen Olsen og Camilla Zinsli (2009). «Arkeologisk sikringsgravning av gravrøys, id 16192, Haram gnr. 14, bnr. 16, Haramsøy, Haram kommune, Møre og Romsdal.» (PDF). SEKSJON FOR YTRE KULTURMINNEVERN. 
  5. ^ «Fylkesarkivet». www.sffarkiv.no. Arkivert fra originalen 5. november 2016. Besøkt 5. november 2016. 
  6. ^ Thordarson, Sveinbjorn. «Grettir's Saga - Icelandic Saga Database». sagadb.org. Besøkt 5. november 2016. 
  7. ^ Skrede, Lars Inge (8. mai 2015). «Her blir tyskerne angrepet på Sunnmøre». smp.no. Besøkt 5. november 2016. 
  8. ^ Luftkrigen på Sunnmøre: beretninger om militære og sivile hendelser 1940-1945 (norsk). Nytt i Ukas Forl. 1. januar 2006. ISBN 9788291024110. 
  9. ^ «Hudson Hestevollane Haramsøy». ktsorens.tihlde.org. Arkivert fra originalen 5. november 2016. Besøkt 5. november 2016. 
  10. ^ «Eilert Sundt. Harham - Et exempel fra fiskeri-distrikterne». www.rhd.uit.no. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 5. november 2016. 
  11. ^ «Haramsøy skule». haramsoyskule.no. Arkivert fra originalen 16. mai 2017. Besøkt 5. november 2016. 
  12. ^ «Ulla Fyr». www.ullafyr.com. Arkivert fra originalen 11. mars 2017. Besøkt 5. november 2016. 
  13. ^ a b «HaNo FK». hanofk.no. Besøkt 5. november 2016. 
  14. ^ «Krik Nordøyane, Haramsøy - Gule Sider». www.gulesider.no. Besøkt 5. november 2016. 
  15. ^ «Seaside Custom». www.seasidecustom.com. Besøkt 5. november 2016. 
  16. ^ «Haramsøy Idrottslag - Haramsøy - Se Regnskap, Roller og mer». www.proff.no. Besøkt 5. november 2016. 
  17. ^ «Sikkerhetssjekk er påkrevet». www.facebook.com. Besøkt 5. november 2016. 
  18. ^ «Sikkerhetssjekk er påkrevet». www.facebook.com. Besøkt 5. november 2016. 
  19. ^ Hjelvik, Eirik Nesset (15. juni 2015). «Se, en hoppbakke (!) på Haramsøya». smp.no. Besøkt 5. november 2016. 
  20. ^ «Haram». www.nor-west.no. Arkivert fra originalen 5. november 2016. Besøkt 5. november 2016. 
  21. ^ www.hatlehols.no, Hatlehols AS,. «ULLA HAVSPORTSENTER». www.ullahavsportsenter.no. Besøkt 5. november 2016. 
  22. ^ www.sbm.no/. «Haramsøy - Sparebanken Møre». www.sbm.no. Arkivert fra originalen 5. november 2016. Besøkt 5. november 2016. 
  23. ^ «Haramsøy på kart». kart.gulesider.no. Besøkt 5. november 2016. 
  24. ^ a b Jordal, J. B. & Holtan, D., 2005: Kartlegging av naturtypar i Haram kommune. Haram kommune, rapport. 117 s. + bilete og kart. ISBN 82-991046-2-9.
  25. ^ a b Asbjørn Moen (1984). «Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen». Moen, A . 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norske myrreservatplanen. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1984-5: 1-86. 
  26. ^ «Haramsøya – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 5. november 2016. 
  27. ^ a b Peter Robinson & David Roberts (08.08.2008). «A tectonostratigraphic transect across the Scandinavian Caledonides, Storlien-Trondheim-Lepsøy. Part II, excursion guide in Norway» (PDF). Norges geologiske undersøkelse. 
  28. ^ Oksholen, Tore (5. juli 2015). «Edvard Moser om veien fra Haramsøya til Nobelinstituttet». universitetsavisa.no. Arkivert fra originalen 5. november 2016. Besøkt 5. november 2016. 
  29. ^ Grünler, Jörg (19. oktober 2012). «Abschied von Hannah». Besøkt 5. november 2016. 
  30. ^ Hooper, Tom (22. januar 2016). «The Danish Girl». Besøkt 5. november 2016. 
  31. ^ «Movie mountains spark Danish-Norwegian rivalry». www.visitnorway.com (engelsk). Besøkt 5. november 2016. 
  32. ^ Fredersdorf, Herbert B. (20. september 1938). «Nordlicht». Besøkt 5. november 2016. 
  33. ^ «NRK TV - Se Norge Rundt». Besøkt 5. november 2016. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Haramsøya&oldid=23963305»