Kvartsdioritt
| Kvartsdioritt (Porfyritt) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Hovedmineral | feltspat, kvarts, anortitt, biotitt | ||
| Gruppe | magmatisk | ||
| Tetthet i g/cm3 | 2,69 | ||
| Bruksområde | byggningstein, gravminner m.m. | ||
| Liste over bergarter | |||
Kvartsdioritt (porfyritt) er en magmatisk bergart, en dypbergart. Den er en dioritt med særlig høyt innhold av kvarts, foruten feltspat (hovedsakelig anortitt) og litt biotitt.[1]
Bergarten er valgt til fylkesstein for Sør-Trøndelag under navnet «trondhjemitt». Også navneformen «trondheimitt» er brukt.
Dannelse
[rediger | rediger kilde]Den kaledonske fjellkjede oppsto i slutten av ordovicium og i begynnelsen av silur. Den gikk fra Skottland, via Hardangerfjorden, Jotunheimen, i en rund sirkel gjennom Sverige til Lofoten og sluttet ved Svalbard. Denne fjellkjeden er idag nedslitt, slik at dypbergartene har kommet fram i dagen. Kvartsdioritt er en slik bergart. I Alpene, Himalaya og Andesfjellene finnes lignende bergarter.
Hvit granitt
[rediger | rediger kilde]
Den hvite granitten er ikke en granitt, fordi den ikke inneholder kalifeltspat, den er en dioritt, eller mer korrekt en kvartsdioritt. Den inneholder mye kvarts (SiO2 ), svært mye til å være en dioritt. Hvitfargen kommer av at dioritten nesten ikke inneholder biotitt.[1]
Den går under handelsnavnet hvit granitt, lys granitt men også trondhjemitt eller tonalitt, og finnes blant annet ved Grimstad, Støren og Tolga. I Sogn er det også et brudd som tar ut denne bergarten.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b «Trondhjemitt – Støren». Petrologi. Besøkt 31. desember 2025.