Hopp til innhold

Hans Schwalm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Schwalm
Født16. aug. 1900Rediger på Wikidata
Bremen
Død1992Rediger på Wikidata
Tübingen
BeskjeftigelseUniversitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedHumboldt-Universität zu Berlin
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Weimarrepublikken
Nazi-Tyskland
Tyskland
Medlem avSturmabteilung
Schutzstaffel

Hans Schwalm (1900–1992) var en tysk geograf og SS-Ahnenerbe-forsker.

I sin ungdom var Schwalm en vandrer. Han studerte ved Technische Hochschule Berlin-Charlottenburg og deretter ved Humboldt-Universität zu Berlin, hvor han studerte geografi, geologi, fysikk og matematikk. Han ble deretter assistent ved Universitetet i Heidelberg. Han studerte i tillegg historie, kunsthistorie, økonomi og filosofi og ble i 1927 doktor i filosofi med avhandlingen Klima, Besiedlung und Landwirtschaft in den peruanisch-nordbolivianischen Anden.[1]

I 1926 ble Schwalm vitenskapelig sekretær ved Stiftung für deutsche Volks- und Kulturbodenforschung i Leipzig. Hans hovedinteresser var geopolitikk og situasjonen for de tyske minoritetene i Europa. Sammen med forskerne Jan Petersen, Otto Scheel og andre ga han ut aviser for de tysktalende i Tysklands naboland. Han var medredaktør og hovedredaktør for Handwörterbuch des Grenz- und Auslanddeutschtums, som ble utgitt i Breslau i 1932.[2]

Etter Hitlers maktovertakelse ble Schwalm medlem av NSDAP 1. mai 1933 og ble engasjert i partiets kontrollkommisjon for å beskytte NS-skriftutgivelsen. Fra 1933 til 1936 arbeidet han i SA i Kiel og påtok seg lederoppgaver i Hitlerjugend, hvor han steg til rang som bannführer (til 1938). Fra 1934 til 1935 var han dosent i tysk folkeforskning ved Universitetet i Kiel og flyttet deretter til Berlin.[3] I 1938 begynte han å arbeide i forskningsfellesskapet Deutsches Ahnenerbe i SS som nærmeste medarbeider til SS-Hauptsturmführer og litteraturviter Hans Ernst Schneider. Vinteren 1939/1940, etter Hitler-Stalin-pakten og starten på andre verdenskrig, fulgte han Schneider på Ahnenerbe-forskning i Baltikum for å evaluere arkiver.[2]

I februar 1941 ble Schwalm ekstraordinær professor (fra 1. april 1941 ordinær professor) i folkekultur, grense- og tysk minoritetsforskning ved Reichsuniversität Posen. Fra oktober 1941 til juni 1942 ledet han, som nå var SS-Untersturmführer, Ahnenerbe-kommisjonen for Kultur i Unterkrain (Kulturkommisjonen ved den tyske omsorgsfullmektig for provinsen Laibach), som skulle evaluere arkiver og kirkebøker angående den tyske minoriteten i Slovenia og forberede hjemsendelsen av tyskerne.[4][5] Kommisjonen arbeidet i tillegg med Sør-Tirol.

Høsten 1942 ble Schwalm som SS-Hauptsturmführer overført til Oslo for å lede Ahnenerbe-underavdelingen i Norge.[6] Dermed var han praktisk talt Heinrich Himmlers personlige representant i Norge.[7]

Ved krigens slutt kom Schwalm tilbake til Niedersachsen via Lübeck og Schleswig. Han arbeidet deretter ved den nedersaksiske akademiet for romforskning i Hannover og senere ved Bundesforschungsanstalt für Landeskunde und Raumordnung i Bonn.

Fra 1959 til 1968 var Schwalm ekstraordinær professor i Øst-Europas geografi ved Universitetet i Tübingen.[8][7]

Han var æresmedlem av studentforeningen AV Virtembergia Tübingen.[9]

Nettlenker

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Joachim Lerchenmüller, Gerd Simon: Maskenwechsel. Wie der SS-Hauptsturmführer Schneider zum BRD-Hochschulrektor Schwerte wurde und andere Geschichten über die Wendigkeit deutscher Wissenschaft im 20. Jahrhundert. Gesellschaft für Interdisziplinäre Forschung. Tübingen 1999. S. 203.
  2. ^ a b Hans Joachim Schädlich: "Anders". Roman. Rowohlt Verlag, Reinbek 2003; S. 164.
  3. ^ Ernst Klee: Das Personenlexikon zum Dritten Reich, Frankfurt am Main 2007, S. 571
  4. ^ Hans Schwelm: Vermerk über eine Besprechung in Veldes am 6. Oktober 1941 (abgerufen am 26. Februar 2016).
  5. ^ Michael Kater: Das Ahnenerbe der SS, 1935–1945: ein Beitrag zur Kulturpolitik des Dritten Reiches. München, 2006. S. 169.
  6. ^ Jan Hecker-Stampehl: T. Emberland u. a. (Hrsg.): Jakten på Germania (abgerufen am 26. Februar 2016).
  7. ^ a b Ingo Haar, Michael Fahlbusch: Handbuch der völkischen Wissenschaften: Personen, Institutionen, Forschungsprogramme, Stiftungen. K. G. Saur Verlag, München 2008, S. 268 und 354.
  8. ^ Uni-Tuebingen: Mal:Webarchiv (abgerufen am 26. Februar 2016).
  9. ^ Miltenberg Wernigeroder Ring (Hrsg.): Adressenverzeichnis Miltenberg Wernigeroder Ring 1978, Stuttgart 1978, Seite 230.