Jacob Stousland
| Jacob Stousland | |||
|---|---|---|---|
 Bilde fra boken Skien før branden 1886 | |||
| Født | 4. juni 1828[1] Kristiansand | ||
| Død | 16. feb. 1913[1] (84 år) Skien | ||
| Beskjeftigelse | Skipsfører | ||
| Ektefelle | Hedvig Ibsen | ||
| Barn | Carl Stousland | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Lie kirkegård[2] | ||
Hans Jacob Stousland (født 4. juni 1828, død 16. februar 1913) var en norsk skipsfører i Skien. Han var gift med Hedvig Ibsen og var dermed Henrik Ibsens svoger.[3] Han brukte til vanlig navnet Jacob, som også ble forkortet Jac., og ble også omtalt med initialene H.J.
Han tilhørte en skipperslekt i Christianssand; faren, også kalt Hans Jacob Stousland (1789–1856), var skipsfører, borger og karanteneinspektør i Christianssand. Som ung arbeidet Jacob Stousland en tid som seilmaker i Grimstad, samtidig som Henrik Ibsen var apotekerlærling i samme by; det er uklart om de kjente hverandre fra denne tiden, og Henrik Ibsen lot være å svare på et spørsmål om det.[4] Han flyttet til Skien i 1840-årene, og ble styrmann og siden skipsfører og skipperborger i byen. Han førte både seilskip og dampskip i løpet av sine 65 år på sjøen.[5] I 1859 giftet han seg med Hedvig Cathrine Ibsen, og ble dermed svoger til Henrik Ibsen og svigersønn av Knud Ibsen og Marichen Ibsen. Hans Jacob og Hedvig Stousland fikk fire barn, hvorav Carl, Johan og Anna vokste opp.
Selv om både ektefellen og barna var medlemmer av Gustav Adolph Lammers' dissentermenighet var H.J. Stousland selv medlem av statskirken; han stod imidlertid oppført som gårdeier til dissentermenighetens bedehus.[6] Der bodde Hedvig og H.J. Stousland i flere år i første etasje, mens menigheten hadde sin forsamlingssal i andre etasje, og delvis også brukte lokaler i første etasje. Ektefellen Hedvig holdt også skole for menighetens gutter der.[7][8] Hedvigs mor Marichen bodde i sine siste leveår fra rundt 1866 til hun døde i 1869 hos ekteparet Stousland.[9] Hedvig er en viktig kilde til Henrik Ibsens barndom og er antatt å være en av inspirasjonskildene for figuren «Hedvig Ekdal» i Vildanden; hun var den eneste av Ibsens søsken som Ibsen opprettholdt kontakt med.[10]
Han døde 16. februar 1913 i Skien[3] og ble begravet på Lie kirkegård. I Morgenbladet het det at han var «en elskværdig Mand, forekommende og varmhjertet og en stor Barneven».[5] Til minne om faren opprettet barna Skibsfører H. J. Stouslands skipperhus, en stiftelse som i Langesund tilbyr fri bolig for gamle skippere.[11][12] Ved åpningen av skipperhuset sa sønnen Carl Stousland at faren hadde oppfordret barna til å gjøre noe for gamle skippere hvis de en gang fikk mulighet til det, noe barna tolket som et oppdrag til å få bygget skipperhuset. Skipperhuset som bærer Stouslands navn er et av de siste fortsatt eksisterende sjømannshjemmene i Norge. Tradisjonen forteller at Henrik Ibsens grandtante Kristine Cathrine Ploug ønsket å etablere et sjømannshjem sammen med kjæresten sin, som var sjøkaptein, og i Ibsen-skuespillet Gengangere er byggingen av et sjømannshjem også tema.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.visittelemark.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Anna Stouslands minnebok. Skien: Ibsenforbundet. 1997. s. 152. ISBN 8299439000.
- ^ Familien Ibsen. Telemark museum. 2017. s. 171–174, 188, 205 og 278. ISBN 9788283050455.
- ^ a b «Fhv. Skibsfører H.J. Stousland». Morgenbladet. 17. februar 1913.
- ^ Nygaard, Jon (2013). «af stort est du kommen»: Henrik Ibsen og Skien. Senter for Ibsen-studier. s. 149. ISBN 9788291540122.
- ^ Borchsenius, J. (1934). Skien før branden 1886. Fabritius & sønners forlag. s. 113–114.
- ^ Kortner, Magne (1986). Den gamle by og banken der. Norges Bank. s. 108. «Så løper det smale Kobbersmauget inn mot Liie Plads fra sydøst. På hjørnet her finner vi eiendommen til familien Stousland, der skipskaptein Jac. Stousland bor med sin hustru Hedvig, Henrik Ibsens søster. Dette huset er også identisk med Lammers-bevegelsens bedehus og ligger faktisk akkurat der som tårnene reiser seg over Skiens nye kirke i dag.»
- ^ «Kanne». digitaltmuseum.no. Besøkt 17. september 2019.
- ^ «Hedvig Ibsen». Henrik Ibsens skrifter. Besøkt 18. juli 2022.
- ^ Hansen, Jon-Inge (7. januar 2016). «Her kan du bo billig ved sjøen. Men det er én betingelse ...». Varden (norsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 17. september 2019.
- ^ Rønning, Finn (1997). Lokalhistorisk vandring i Langesund. Fortidsminneforeningen i Telemark. s. 62–64. ISBN 8290052545.