Hedvig Ekdal

«Hedvig Ekdal» er en skikkelse i Henrik Ibsens drama Vildanden. Hun er datter av Gina Ekdal og Hjalmar Ekdal. Etterhvert som handlingen forløper kommer det frem at Hjalmar Ekdal ikke er hennes biologiske far, og at hun er biologisk datter av den rike grosserer Werle, som har hatt et kortvarig forhold med Gina mens hun jobbet som husholderske hos ham. Hedvig er med andre ord Gregers Werles halvsøster. Grossereren, viser det seg, sørget for å få Gina gift med Hjalmar, som er uvitende om sannheten. Bildet, eller stemningen av overføring av skammen og skjenselen til Ekdal blir således forsterket. Sannheten kommer først for dagen når Gregers Werle, sønn og arving, frasier seg arveretten (og arvesynden). Følgelig begynner grossereren å lekke informasjonen; at han vil søke redde maktimperiet gjennom Hedvig, samtidig som Gregers prøver å vise Hjalmar hva som faktisk foregår, og har foregått, siden det store fatale oppe ved Høidalsverket, den ulovlige hogsten, og skammen og skjenselen som er overført på Ekdalsnavnet.

Hedvig lider av en øyesykdom som gjør at hun langsomt blir blind, men vet det ikke selv. På grunn av øyesykdommen har foreldrene trukket henne ut av skolen, og hun må være hjemme hele dagen og kun gå ut på kveldene. Denne skavanken har hun arvet av grossereren. På grunn av den oppdager en at Gina er seg løgnen bevisst. Fordi Hedvig lever så isolert og beskyttet, og ikke har kontakt med andre barn eller familier, tror hun at de lever som en helt vanlig familie. Hennes tilværelse består av bestefaren, moren og Hjalmar, som hun forguder, samt to fordrukne husvenner, Relling og Molvik.

I stykket er Hedvig gitt et språk som gjør at hun virker oppriktig, spontan og ekte. Hun trenger heller ikke omskrive virkeligheten gjennom bilder. Hedvig kjenner ikke til hulhet og falskhet.

Ibsen oppkalte ofte litterære figurer etter familiemedlemmer, og navnet Hed(e)vig går igjen i familien til Ibsens mormor Hedevig Paus; også Ibsens søster Hedvig Ibsen var oppkalt med navnet. I karakterskildringen er Hedvig Ekdal til en viss grad antatt å være inspirert av søsteren. Dette kommer bl.a. fram av at Hedvig og Henrik kalte hjemmet de flyttet til etter farens økonomiske fallit på Ibsen-venstøp i Skien, for Mørkeloftet, samt referansen til den store fantastiske boken History of London, som stammet fra Venstøps tidligere eier Hirscholm, som ble kalt «sjørøverslekta» på folkemunne på Ibsens tid, og som Henrik og Hedvig forøvrig trodde var den flyvende hollender, slik Hedvig forteller sin bror i stykket. Forøvrig var skildringen av Hedvig, og særlig hennes ytre fremtoning, inspirert av en da 13 år gammel jente Ibsen møtte i Gossensaß mens han skrev på stykket, Martha Kopf (født 1870), datter av billedhuggeren Joseph von Kopf, som var bosatt i Roma. Ibsen skrev i et brev til sønnen Sigurd Ibsen: «Den tyske billedhugger, professor Kopf fra Rom har med sig en 13-årig datter, som er den ypperligste model for Hedvig i mit stykke, jeg kan ønske mig; hun er smuk, har et alvorligt ansikt og væsen og er litt gefräsig [grådig]». Det finnes en byste av Martha Kopf av hennes senere ektemann Hugo Berwald.