Haggadá sjel Pesah

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Haggadamanuskript fra 1300-talet.

Haggadá sjel pesah (hebraisk: הַגָּדָה, «fortelling»; flertall: Haggadot)[1] er den jødiske påskefortellingen — en bok som blir lest ved sedermåltidet de to første aftenene av pesach (den jødiske påske). Haggadá sjel pesah inneholder fortellingen om hvordan israelittene forlot slaveriet i oldtidens Egypt og til sist ble et fritt folk i Israel, slik som beskrevet i Andre Mosebok i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet):

Sitat Den dagen skal du fortelle sønnen din: «Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg dro ut av Egypt.»[2] Sitat

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Haggadah (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ Nettbibelen: Andre Mosebok 13:8