Hærens Flyvertropper
| Hærens Flyvertropper | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
| Aktiv | 1912 – 1950 | ||
| Land | Danmark | ||
| Type | Flyvåpen | ||
| Hovedkvarter | Værløse | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Konflikter | Angrepet på Danmark i 1940 | ||
Hærens Flyvertropper var Danmarks landbaserte luftforsvar fra 1912 til oktober 1950, da det ble slått sammen med Marinens Flyvevæsen til en ny, selvstendig forsvarsgren, Flyvevåbnet.
Den 17. juli 1910 krysset den danske flypioneren Robert Svendsen Øresund fra Kløvermarken til Limhamn. Dette var en kulminasjon av diverse danske flyverekorder – uavbrutt flyvning i minst 15 minutter og en høyderekord på 84 meter i januar samt en flyvning rundt om Københavns Rådhustårn i juni. Fra å være et noe upålitelig leketøy viste flyvemaskinen seg heretter å være interessant for militæret i Danmark og Sverige.
Krigsministeriet opprettet i juli 1912 Hærens Flyveskole på Kløvermarken. Den hadde et B&S-monoplan bygget på B&W. Verkstedene på Kløvermarken bygget senere fly på lisens og designet selv fly. I 1923 ble Flyverkorpset opprettet og pr. 1. november 1932 fikk det navnet Hærens Flyvertropper.
9. april 1940[rediger | rediger kilde]
Hærens Flyvertropper var oppdelt i Sjællandske og Jydske Flyverafdeling, begge hjemmehørende i Værløselejren ved København. Flyene kunne spres til feltflyveplasser rundt omkring i Danmark, men regjeringen hadde forbudt troppeforskytninger, da de kunne fremprovosere et forebyggende tysk angrep. Tidlig om morgenen angrep ni tyske Messerschmitt Bf 110 Værløselejren med maskinkanoner. Åtte fly brant ut, ytterligere 16 fly ble rammet og et Fokker CV-rekognoseringsfly fra 5. Eskadrille ble skutt ned under starten, med to døde til følge (løytnant V. Godtfredsen og sekondløytnant C.F. Brodersen).
Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Wehrmacht tillot Danmark å ha bevæpnede soldater, men forbød militær flyvning. De danske fly ble oppmagasinert, men ble siden innsatt av Luftwaffe på Østfronten. Fire piloter fra Hærens Flyvertropper søkte frivillig inn i Luftwaffe: Kapteinene Asger T. Harild og Knud E. Ravnskov, kapteinløytnant Einar Thorup og løytnant O.C. Terp. Thorup ble skutt ned ved Leningrad i juni 1942 og Ravnskov falt ned under en prøveflyvning av en Messerschmitt Bf 110 samme år. Harild fløy Stuka, mens Terp ble hardt såret som jagerpilot på Østfronten. Han fikk politisk asyl i USA etter krigen, og ble senere ansatt av det vesttyske flyvåpenet. Flere andre hærpiloter gikk i alliert tjeneste og noen flyktet til Sverige og fløy for Den Danske Brigade.[1]
I 1947 ble Hærens og Søværnets Flyveledelse opprettet til å gjeninnføre dansk militær flyvning etter Okkupasjonen. Luftwaffe hadde etterlatt adskillige toppmoderne kampfly og annet utstyr samt anlagt noen flystasjoner – for eksempel Fliegerhorst Grove, Fliegerhorst Vejle, Fliegerhorst Hadersleben og Fliegerhorst Tirstrup. De etterlatte tyske flyene ble ødelagt av den britiske armeen allerede i 1945 ved blant annet å kjøre over dem med stridsvogner.
Allierte rustningsfabrikker hadde produsert for mange kampfly, især til den avlyste invasjonen av Japan i 1946. Fremfor å la Danmark bruke de tyske flyene mottok Danmark Spitfire, Oxford og lignende. Da de tyske fabrikkene ble endret til å produsere fredstidsprodukter ville det ikke være noen teknisk støtte til de tyske fly allikevel.
Hærens Flyvetjeneste[rediger | rediger kilde]
Hærens generalstab mente at Flyvevåbnets fly, som var avhengige av lange betongstartbaner, var for langt fra Hærens behov. Derfor opprettet Hæren i 1958 Artilleriflyvebatteri Vandel. Det var artillerioffiserer som fløy små høyvingede propellfly, som kunne operere fra en pløyemark. Skandinavisk Aero Industri utviklet KZ-X til den danske hær, men etter noen styrt forårsaket av at halen ble revet av i luften, ble KZ-X oppgitt. Danmark mottok deretter 16 Piper L-18 Super Cub som våpenhjelpsfly fra USA. Artilleriflyvebatteriet hørte under 4. feltartilleriregiment i Varde, men hadde base på Flyvestation Vandel. Flyene skulle dirigere ilden fra de langtrekkende kanoner, og inntil det ble installert radio i flyene måtte man kommunisere med nedkastede sandsekker. I april 1968 nedbrente hangarene med fly i, og kun to Super Cup overlevde.
I 1971 opprettet Hæren Hærens Flyvetjeneste (HFT) med både helikoptere og mindre propellfly. Det dreide seg om de amerikanske Hughes OH-6 Cayuse og de svenske Saab T-17 Supporter-fly. I 2003 ble HFT omdannet til Eskadrille 724 under Flyvevåbnet. Helikopterne ble også benyttet av politiet til hastighetskontroll på landeveiene. Ett av disse helikopterne fløy inn i en høyspentledning og styrtet ned.
Den foreløpig siste gang den danske hær opererte luftfartøyer, var da Dronningens Artilleriregiment i Varde hadde elleve Sagem Sperwer-droner (tårnfalke) fra 2002 til 2005.[2] De fungerte ikke optimalt og må betegnes som et feilkjøp. Tårnfalken/Sagem ble avhendet billig til Canada, som heller ikke fikk dem til å virke.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ I alt ni dansker, dog var ikke alle hærpiloter
- ^ Hansen, O.S.:Danskernes Fly, 2003, Aschehoug, ISBN 87-11-16282-1
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Paul E. Ancker: De danske militære flyverstyrkers udvikling 1910-1940, 1997, Odense Universitetsforlag, ISBN 87-7838-178-9
- Paul E. Ancker: De danske militære flyverstyrkers udvikling 1940-1945, bind II, første halvbind, 2001, Odense Universitetsforlag, ISBN 87-7838-368-4
- Paul E. Ancker: De danske militære flyverstyrkers udvikling 1945-1947, bind II, andet halvbind, 2006, Odense Universitetsforlag, ISBN 87-7674-071-4
- Jørgensen, J.:Hærens Flyvetjeneste i Luft- og Rumfartsårbogen 1990-91, 1990, Luft- og Rumfartsforlaget, ISBN 87-88396-13-4
- Forsvarets fly før 1940[død lenke]