Gypsy Rose Lee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gypsy Rose Lee
GypsyRoseLeeStageDoorCanteen.jpg
Født9. januar 1911
Seattle
Død26. april 1970 (59 år)
Los Angeles
Gravlagt Inglewood Park Cemetery
Ektefelle Alexander Kirkland (19421944)
Mor Rose Thompson Hovick
Søsken June Havoc
Barn Erik Lee Preminger
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Skuespiller, manusforfatter, stripper, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller
Nasjonalitet USA

Gypsy Rose Lee (født 9. januar 1911[1][2], død 26. april 1970) var en amerikansk burlesk underholder, berømt for sine stripteaseopptredener. Hun var også skuespiller, forfatter og manuskriptforfatter, hvis memoarer i 1957 ble til musikalen og filmen Gypsy.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Artisten med kunstnernavnet Gypsy Rose Lee ble født i Seattle, Washington 9. januar 1911 som Rose Louise Hovick.[2] Louises søster, skuespillerinnen June Havoc, født som Ellen Evangeline i 1912. Moren, Rose Elizabeth Thompson Hovick skal ha forfalsket fødselsattestene for begge døtrene for å gå klar av delstatslover som forbyr barnearbeid.[3]

Nytt ekteskap[rediger | rediger kilde]

Rose hadde giftet seg med norsk-amerikaneren John Olaf Hovick som var annonseselger og reporter i The Seattle Times.[4][5][6] De ble gift 28. mai 1910 i Seattle, Washington.[7] og skilt 20. august 1915.[8]

Etter foreldrenes skilsmisse c. 1915,underholdt June familien ved opptredener i vaudeville, promotert som "Minste tå-danser i verden". Da var hun bare to og et halvt år..[3] Så dro Rose og June til Hollywood for to år hvor June opptrådte i kortfilmer iscenesatt av Hal Roach.[3] Louise ble tilbake mens June og moren dro på turne. Følgende av det ble ble at hun fikk en elementær utdannelse, mens June fikk tilfeldig lærdom, ofte av scenearbeidere..[3] Mye av morens skuffelser førte til at June rømte med Bobby Reed, en danser i deres oposetning. Dette skjedde i desember 1928 (da var hun 15), og fikk en kort karriere i maratondans, mer innteksbringende enn steppedans.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Louises talent for sang og dans var ikke tilstrekkelig nok til å kunne opptre alene, og uten June. Tilslutt ble det klart at Louise kunne tjene penger på burleske opptredener, noe som gav henne en legendarsk status som en vittig nakendanser. Opprinnelig fikk hun drahjelp da en skulderstropp på en av hennes kjoler gav etter, hun ble stående naken, tross hennes anstrengelser i å dekke seg til. Oppmuntret av publikus reaksjon fortsatte hun bevisst dette trikset som satte fokus på hennes opptreden.[9]

Hennes oppfinnsomhet var en heller vanlig dans, sammenlignet med den banale stil som de fleste burleske strippere fremførte. (Hun la vekt på stripper i "striptease") og hun bragte en skarp humoristisk sans i sin dans. Hun ble berømt for sin vittighet på scenen, så vel som måten hun fremførte sin dans på. Hun  – forandret sitt kunstnernavn til Gypsy Rose Lee – hun ble en av de største stjerner i Minskys Burlesque, som hun fremførte i fire år. Hun ble ofte arrestert i raids mot Minsky brødrenes show. I nødsårene på 30-tallet, talte Lee ofte på fagforeningsmøter for å støtte New Yorks arbeidere. I henhold til aktivisten Harry Fisher var hennes appeller blant de somntrakk flest tilhørere.[10]

Lee så på seg selv som en high-class nakendanser og hun var glad for H. L. Menckens uttrykk stripper, som han så som en mer "ærbar" måte å referere til yrket.

I godkjente Lee en thriller kalt The G-String Murders, som ble til film i 1943, Lady of Burlesque med Barbara Stanwyck i rollen. Med noe hjelp var denne i realiteten skrevet av Craig Rice. Det er de som hevder at det er mer enn tilstrekkelig bevis i manuskripters stil og Lees egen korrespondanse til å bevise at hun skrev store deler av roman selv, men med assistanse av Rice og andre, inklusive redaktøren, George Davis, en venn og mentor.[11][12] Lees andre kriminalroman: Mother Finds a Body, ble utgitt i 1942.

Forhold[rediger | rediger kilde]

Gypsy Rose Lee, portrettet i helfigur

Mens hun arbeidet med Minskys, hadde Gypsy Rose Lee et forhold til flere menn, fra komikeren Rags Ragland til Eddy Bruns i Hollywood. Hun ble gift med Arnold "Bob" Mizzy den 25. august 1937. Gypsy var en gang forelsket i Michael Todd og i 1942, og i et forsøk på å gjøre ham sjalu giftet hun seg med William Alexander Kirkland; de ble skilt i 1944. Mens hun var gift med Kirkland, fødte hun 11. desember 1944 en sønn, hvis far var Otto Preminger; hun ga ham navnet Erik Lee og han har i tur blitt kjent som Erik Kirkland, Erik de Diego, og Erik Preminger. Gypsy Lee ble gift for tredje gang i1948, Julio de Diego, men ble også skilt fra ham.

Gypsy synes å være opptatt av penger. I 1940 kjøpte hun en leilighet på Manhattan, en bopel med privat gårdsplass, 26 soverom og syv bad.[13] Gypsy Rose Lee og hennes søster June Havoc fortsatte å kreve penger fra sin mor, Rose, som hadde åpnet et boarding house for kvinner i en ti-roms leilighet på West End Avenue, Manhattan (den var leid for henne av Gypsy) likeledes kjøpe hun en farm i Highland Mills, New York. Rose skjøt og drepte en av sine gjester (Roses kvinnelige elsker som hadde gjort slutt, etter utsagn fra Gypsys sønn, Erik Lee Preminger). Hendelsen ble forklart som et selvmord og Rose ble ikke straffet.[14] Moren, Rose døde i 1954 av tarmkreft.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Etter sin mors død, følte søstrene seg frie til å skrive om henne, uten tanke på eventuell rettssak. Gypsys memoarer, med tittelen "Gypsy" ble utgitt i 1957 og brukt som inspirasjon for Jule Styne, Stephen Sondheim og Arthur Laurents musikal: Gypsy: A Musical Fable. June Havoc likte ikke like måten hun var blitt portrettert i stykket, men hun ble overtalt (og betalt) for ikke å stå imot søsteren. Skuespillet og den senere film gav Gypsy en sikker inntekt. Søstrene ble estrangert, June skrev i sin tur Early Havoc og More Havoc, hvor hun fremstilte sin versjon.

Los Angeles[rediger | rediger kilde]

VeggeneI hennes hjem I Los Angeles var dekket med bikder av Joan Miró, Pablo Picasso, Marc Chagall, Max Ernst og Dorothea Tanning, alt gitt av kunstnerne. Som Picasso, var hun tilhenger Popular Front movement in the Spanske borgerkrigen og samlet inn oenger til lidende barn i konflkte.

Hun ble politisknaktiv og støttet de spanske Loyalister under borgerkrigen. Hun ble også She also became a fixture at Communist United Front meetings, og ble etterforsket for uamerikansk virksomhet.."[15]

Gypsy Rose Lees grav ved Inglewood Park Cemetery

Opptak[rediger | rediger kilde]

In 1973, Tony Orlando and Dawn recorded "(Say Has Anybody Seen My) Sweet Gypsy Rose?" by W.M. Irwin Levine & L. Russell Brown. (The song uses her name and profession, but relies on a fictitious prior life.

In January 2012, Seattle Theater Writers (a group of arts critics for various publications) awarded the first annual Gypsy Rose Lee Awards, honoring her Seattle roots and celebrating excellence in local theatre.

In 2015 the Cleveland based band Shock Frenzy wrote and recorded the song "Garden of Dreams" about Gypsy Rose, her sister and mother.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Spillefilm[rediger | rediger kilde]

  • You Can't Have Everything (1937)
  • Ali Baba Goes to Town (1937)
  • Sally, Irene and Mary (1938)
  • Battle of Broadway (1938)
  • My Lucky Star (1938)
  • Stage Door Canteen (1943)
  • Belle of the Yukon (1944)
  • Babes in Bagdad (1952)
  • Screaming Mimi (1958)
  • Wind Across the Everglades (1958)
  • The Stripper (1963)
  • The Trouble with Angels (1966)
  • Around the World of Mike Todd (1968)

Fjernsyn[rediger | rediger kilde]

  • Think Fast (1949)
  • The Gypsy Rose Lee Show (1958)
  • Fractured Flickers (1963 episode 3—interview)
  • Who Has Seen the Wind? (1965)
  • Gypsy (1965)
  • Batman (1966)
  • The Pruitts of Southampton (1966)
  • The Over-the-Hill Gang (1969)
  • The Hollywood Squares (1969)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Birthdate given as January 8, legacy.com; accessed September 16, 2015.
  2. ^ a b Karen Abbott (2010) American Rose: A Nation Laid Bare, The Life and Times of Gypsy Rose Lee, New York: Random House; ISBN 1-4000-6691-3; OCLC 608296594
  3. ^ a b c d e Laura Jacobs (Mar 2003) "Taking it all off", Vanity Fair, Vol. 511, p. 198
  4. ^ "This is a story of three women whose dreams clashed" (16 July 1980) Boston Globe, p. 1
  5. ^ Noralee Frankel (2009) Stripping Gypsy: The Life of Gypsy Rose Lee, Oxford University Press US ISBN 0-19-536803-7, ISBN 978-0-19-536803-1
  6. ^ Erik Lee Preminger (2004) My G-string mother: and home and backstage with Gypsy Rose Lee, Frog Books ISBN 1-58394-096-0, ISBN 978-1-58394-096-9, p. 186.
  7. ^ King County Department of Executive Services, Records and Licensing Division, Marriage Returns, 1891-1947, Marriage Certificates, 1855-1990, Office of the Secretary of State, Washington State Archives, Digital Archives, Source: King County Auditor, Marriage Certificates, 1855-1969; Marriage Returns, 1891-1947.
  8. ^ National Archives and Records Administration (NARA); Washington D.C.; NARA Series: Passport Applications, January 2, 1906 - March 31, 1925; Roll #: 2708; Volume #: Roll 2708 - Certificates: 513300-513899, 12 Feb 1925-14 Feb 1925, Ancestry.com.
  9. ^ Helen Welshimer (February 14, 1937) "Burlesque's strippers graduate to Broadway", Laredo Times (Texas), p. 13
  10. ^ Fisher, Harry (1998) Comrades: Tales of a Brigadista in the Spanish Civil War, p. 10, University of Nebraska Press: Lincoln ISBN 978-0-80322-006-5
  11. ^ Tippins, Sherill.
  12. ^ Hubin, Allen J. Crime Fiction, 1749–1980: A Comprehensive Bibliography.
  13. ^ Zemeckis, Leslie (2013). [www.behindtheburlyq.com Behind The Burly Q] Check |url= scheme (help).
  14. ^ Jacobs, Laura (mars 2003). «Taking It All Off». Vanity Fair. 
  15. ^ «The Monday Interview with Karen Abbott». Publishers Weekly. 3. januar 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]