Gruveslanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gruveslanger
Crotalus basiliscus, merk sansegrubene
Crotalus basiliscus, merk sansegrubene
Vitenskapelig(e)
navn
:
Crotalinae
Oppel, 1811
Crotalidae
Norsk(e) navn: gruveslanger,
grubeormer
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Krypdyr
Orden: Skjellkrypdyr
Familie: Hoggormfamilien
Antall arter: 151
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: Amerika, Eurasia
Delgrupper:

Se tekst

Gruveslanger eller grubeormer er en undergruppe av huggormfamilien.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

De kjennetegnes ved at de har et varmefølsomt sansesystem med sansecellene samlet i et par groper på hver side av snuten, mellom øynene og neseborene. De bruker de varmefølsomme gropene for å spore opp varmblodige byttedyr (i all hovedsak smågnagere) om natten. I sin mest utviklede form tillater de slangene å «se» byttet selv i stummende mørke.[1] Som alle huggormer har gruveslangene giftig bitt.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Per i dag er det 151 anerkjente arter fordelt på 18 slekter.[2] Gruppen har sin største utbredelse i Amerika med 97 arter i 11 slekter. I denne verdensdelen finnes de fra sørlige Canada til sørlige Argentina. I Asia finnes til sammen 54 arter fordelt på 11 slekter. Her finnes de fra Japan og Sør-Sibir vestover til Aserbajdsjan og Iran og sørover til Sri Lanka og den sørøstasiatiske øyverden. En av de asiatiske artene, halysslange (Gloydius halys), har en utbredelse som strekker seg inn i den aller østligste delen av Europa. Gruveslanger er de eneste huggormene som finnes naturlig utbredt på de amerikanske kontinentene, og omfatter blant andre klapperslanger, mokasinslanger og lanseslanger.[3][4]

Habitater[rediger | rediger kilde]

De lever i mange habitater; sideruller (Crotalus cerastes) er et ørkendyr, mens bushmaster (Lachesis muta) forekommer i tropisk regnskog. Både Crotalus triseriatus i Mexico og Gloydius strauchi i Kina er funnet i fjellene over 4000 moh. Gruveslanger er stort sett mark- eller trelevende, men det finnes også en halvakvatisk art, vannmokasinslange (Agkistrodon piscivorus).[5]

Slekter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kardong, K.V.; Mackessy, S.P. (juni 1991). «The Strike Behavior of a Congenitally Blind Rattlesnake». Journal of Herpetology. 25 (2): 208. doi:10.2307/1564650. Besøkt 8. desember 2015. 
  2. ^ «Crotalinae Oppel, 1811». ITIS. U.S. Fish and Wildlife Service. Besøkt 8. desember 2015. 
  3. ^ Frislid, R. (oversetter) (1987). Semb-Johansson, A., red. Amfibier og krypdyr, bind 10 i serien Verdens dyr. Cappelen. s. 135, 137. ISBN 82-525-1914-8.  [originalens tittel Reptiles and Amphibians i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1986]
  4. ^ (en) Crotalinae - The Reptile Database Besøkt 11. desember 2015.
  5. ^ Campbell, J.A. og Lamar, W.W. (2004). The Venomous Reptiles of the Western Hemisphere. Ithaca og London: Comstock Publishing Associates. ISBN 0-8014-4141-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]