Malayarkipelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Malayarkipelet, tidligere også kalt Malaysia

Malayarkipelet, tidligere også Malaysia eller Malaisia,[1] er øyene i Sørøst-Asia, også kalt Ostindia eller de østindiske øyer.

Betegnelsen Malaysia kom i bruk på 1800-tallet.[2][3][4] Navnet ble foreslått av den franske utforskeren Jules Dumont d'Urville, som i et foredrag i Société de Géographie i Paris i 1831 foreslo å dele Oseania inn i fire deler: Polynesia, Mikronesia, Melanesia og Malaysia, det vil si øyene vest for Ny-Guinea.[5] Til Malaysia ble regnet Sundaøyene, med det store Sundaøyene Java, Borneo, Sumatra og Sulawesi, de små Sundaøyene fra Bali til Timor, samt Molukkene og Filippinene. Senere er også Malayahalvøya tatt med, da man til Malaysia regner områder befolket av malayisktalende, i området mellom Bak-India, Ny-Guinea og Australia.[6]

Navnet Malaysia ble i 1963 tatt i bruk av forbundsstaten Malaysia, bestående av områder på Malayahalvøya og Borneo.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Navn på stater og en del viktigere landområder. Skrivemåten av utenlandske geografiske navn, Oslo: Cappelen, 1932, s. 26.
  2. ^ Geelmuyden, I.: Lærebog i Geografien til Skolebrug, Christiania: Malling, 1851, s. 408ff.
  3. ^ Geelmuyden, I.: Geografi for Begyndere, 3. utgave, Christiania: Malling, 1856, s. 131f.
  4. ^ Daa, Ludvig Kr.: Udtog af Geografien, 5. utgave, Kristiania: Abelsted, 1875, s. 151.
  5. ^ Lansdown, Richard (red.): Strangers in the South Seas. The Idea of the Pacific in Western Thought, Honolulu: University of Hawaii Press, 2006, s. 219.
  6. ^ Familieboka. 4: G-Instinkter, 2. utgave, Oslo: Aschehoug, 1950, s. 527.