Grigorij Rasputin

For den sovjetiske forfatteren, se Valentin Rasputin (1937–2015)

Grigorij Rasputin
Født		9. jan. 1869 Pokrovskoe, sibir
Død		30. des. 1916 (47 år) St. Petersburg (Det russiske keiserdømmet, Guvernementet Sankt Petersburg)
Beskjeftigelse		Mystiker, okkultist, politiker, allmue, munk
Ektefelle		Praskovia Fyodorovna Dubrovina
Barn		Maria Rasputin
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Grigorij Rasputin på Commons

Grigorij Rasputin, 1900

Grigorij Jefimovitsj Rasputin (russisk: Григорий Ефимович Распутин, født 10. januar^jul./ 22. januar 1869^greg. i landsbyen Pokrovskoje i guvernementet Tobolsk i Sibir, død 17. desember^jul./ 30. desember 1916^greg. i St. Petersburg) var en russisk mystiker som hadde en viss innflytelse over Romanov-dynastiet i dets siste fase. Rasputin spilte en viktig rolle i tsar Nikolai IIs familie, og hadde innflytelse både over tsaren selv og over tsarinaen Aleksandra og deres eneste sønn, tsarevitsj Aleksej, som led av hemofili.

Oppvekst

Grigorij Jefimovitsj Rasputin ble født i en bondelandsby langt borte fra de glitrende salongene til tsarfamilien i St. Petersburg. Oppnavnet Rasputin (som betyr «den utsvevende») fikk han på grunn av sin uanstendige seksuelle oppførsel.^{[trenger referanse]}

Da han var 30 var Rasputin gift og hadde fire barn. Imidlertid var hans hang til drikking og hestetyveri på kant med et konvensjonelt familieliv.^{[trenger referanse]} Da han som reaksjon på beskyldninger om å være hestetyv flyktet fra landsbyen og søkte tilflukt i et kloster gikk han gjennom den religiøse omvendelsen som skulle prege resten av hans liv.

Rasputin forlot landsbyen sin for å bli en «strannink» – en pilegrim eller vandrer – og reiste vidt om i Russland og i utlandet. I løpet av disse reisene vasket han ikke klærne eller skiftet dem på månedsvis, og bruk av jernlenker økte strabasene ytterligere. Disse vanskelige religiøse pilegrimsferdene inkluderte en reise til fjellet Athos i Hellas, og de hjalp ham med å få innflytelsesrike beskyttere som «Hermogen, biskopen av Saratov».^{[trenger referanse]}

I løpet av vandringene kom han under påvirkning av Khlysty – en fredløs kjettersk sekt tilbøyelig til pisking og seksuelle orgier. Deres spesielle kombinasjon av gudfryktighet og seksuell promiskuitet appellerte spesielt til «den utsvevende», og skulle danne grunnlag for Rasputins senere religiøse praksis. Forestillingen om at han ved å begå kjødelig synd med vilje og så angre enda mer brennende, kunne komme nærmere Gud, forlot ham aldri.^{[trenger referanse]}

Tsarevitsjens helbreder

På sine reiser imponerte Rasputin både aristokrater og geistlige. Ved én anledning skal jomfru Maria ha vist seg for ham og ba ham reise til St. Petersburg for å hjelpe tsarfamilien.^{[trenger referanse]} I 1902 besøkte han byen Kazan nær elven Volga. Han begynte raskt å få en stadig større gruppe med disipler og en bekjentskapskrets blant overklassene. Det «dannede samfunn» så på Rasputin som en «starets»; en hellig mann til tross for hans uflidde ytre.

Innen 1903 hadde ryktet om en mektig mystiker fra Sibir nådd St. Petersburg, hvor det var svært populært med mystisisme. I byen var det også høy seksuell toleranse, slik at avisene var fulle av annonser for medisiner mot kjønnssykdommer.^{[trenger referanse]}

I 1905 møtte Rasputin en teolog som var leder for et religiøst akademi og skriftefar for tsarina Aleksandra.^{[trenger referanse]} Tidligere hadde den russiske tsarfamilien hatt som tradisjon å motta hellige menn for å øve innflytelse på mange måter – spesielt det å sikre fødselen av en mannlig arving til den russiske tronen.

Tsar Nikolai II noterte det første møtet i sin dagbok den 14. november 1905. «Vi har blitt kjent med en mann av Gud, Grigorij, fra provinsen Tobolsk.»^{[trenger referanse]} Rasputin gjorde et sterkt inntrykk på tsarina Aleksandra Fjodorovna. Hun ble overbevist om hans krefter da han greide å lette lidelsene og blødningene til den svake, blødersyke arvingen til den russiske tronen, Alexei Nikolajevitsj. Rasputin ble hennes fortrolige og personlige rådgiver, og han besøkte henne ukentlig i palasset.^{[trenger referanse]}

Mordet på Rasputin

Etter hvert som Rasputins berømmelse bredte seg, tiltrakk han seg flere og flere entusiaster fra hele det sosiale spekteret.

En sosietetskvinne, Olga Lokhtina, var så grepet at hun trodde Rasputin var Kristus og at hun var den hellige jomfruen. Hun forlot sin rike mann og sine barn. Ved én anledning ble det observert at Rasputin slo henne voldsomt mens hun hadde et fast grep om penisen hans og ropte «Jeg er din søye og du er Kristus».^{[trenger referanse]}

Da munkens stjerne steg i St. Petersburg, gjorde også antallet fiender det. Det kom rapporter til tsar Nikolai som fortalte om Rasputins utsvevende livsførsel som omfattet utflukter til badstuer, slåing og voldelig sex med sosietetskvinner og prostituerte. Det gikk også rykter om at han hadde beholdt jomfruers hår, og tsarfamiliens guvernante påsto til og med at Rasputin hadde misbrukt tsarens barn.^{[trenger referanse]}

To tidligere tilhengere av Rasputin, Illiodor, en fanatisk høyrevridd munk, og Hermogen, biskopen av Saratov, var overbevist om at Rasputin var djevelen i menneskeskikkelse.^{[trenger referanse]} I 1911 lurte de ham inn i en kjeller hvor de anklaget ham for å bruke djevelens krefter til å utrette mirakler og slo ham med et krusifiks. Illiodor tok angivelig tak i penisen hans og sa «Dette er det som leder deg». Rasputin fortalte tsarinaen om hendelsen og sa de hadde prøvd å drepe ham. De to geistlige ble landsforvist.^{[trenger referanse]}

Den 27. juni 1914 returnerte Rasputin til sin landsby i Sibir. Den neste dagen mottok han et telegram, og idet han gikk ut for sende et svar angrep Khionija Guseva, en misdannet tidligere prostituert uten nese, ham med en kniv. Hun var sendt av Illiodor for å drepe Rasputin.^{[trenger referanse]}

Mens Rasputin frisknet til igjen etter knivstikkingen beordret av Illiodar, mobiliserte tsar Nikolai sine tropper for å delta i første verdenskrig. Krigen var en katastrofe for hans land, og mer enn fire millioner russere mistet livet. Tilbake i St. Petersburg og med tsaren fraværende fikk Rasputin mer og mer politisk makt og var involvert i å ansette og sparke ministere.^{[trenger referanse]} Den sibirske mystikeren ble i økende grad klandret for Russlands problemer, slik at St. Petersburg ble kjent som «Tsjertograd», eller «Djevelbyen».^{[trenger referanse]}

I desember 1916 skrev Rasputin et brev til tsaren der han spådde at han ville bli drept. Om de potensielle gjerningsmennene skrev han: «Hvis det er dine slektninger som har stått bak min død, så vil ingen i din familie, det vil si ingen av dine barn eller slektninger være i live i mer enn to år. De vil bli drept av det russiske folk...Jeg vil bli drept. Jeg er ikke lenger blant de levende. Be, be, vær sterk, tenk på din velsignede familie.»^{[trenger referanse]}

23 dager senere ble Rasputin drept av to av tsar Nikolai IIs slektninger. 19 måneder etter Rasputins død ble den russiske tsaren og hans familie henrettet av de revolusjonære bolsjevikene.

Attentatet

Rasputin var blitt kjent med prins Felix Jusupov, den biseksuelle ektemannen til tsarens niese Irina. Jusupov ønsket Rasputin død; det gjorde også begge tsarens søskenbarn, storhertug Dmitrij Pavlovitsj og politikeren Vladimir Purisjkevitsj. Sammen planla de tre mennene å drepe Rasputin og gjenreise Russlands tsardynasti.

Om kvelden 6. desember 1916 var Rasputin invitert av Jusupov til Mojka-palasset og fikk servert kaker og vin som angivelig var forgiftet med cyanid i slik mengde at han ville gå i gulvet etter ett minutt og være død etter fire. Men det gjorde han ikke, og Jusupov valgte da å skyte ham. Likevel reiste Rasputin seg uventet opp da Jusupov kom tilbake for å frakte bort liket. I stedet brøt Rasputin opp en låst dør og rømte ut, ble skutt igjen og slått med en jernstang. Så ble han sluppet i en råk i den tilfrosne elven. Da han ble dradd opp igjen, påviste obduksjon at han døde av drukning. At Jusupov hadde gitt ham cyanid, er trolig usant, for det ble ikke påvist noen gift i kroppen. Jusupov var resten av livet kjent som «han som drepte Rasputin», og beskyldte i retten Rasputin for å ha vært tysk spion, enda ingenting tyder på at det noen gang var tilfellet.

Rasputins død markerte begynnelsen på slutten for tsar Nikolai og tsarina Aleksandra. Ti uker etter hans død styrtet den russiske revolusjonen i 1917 det siste Romanov-dynastiet. Mindre enn to år senere ble Nikolai og hele hans familie henrettet i Sibir av en eksekusjonspelotong.

Eksterne lenker

• (en) Rasputin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Григорий Ефимович Распутин – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Grigorij Rasputin på Internet Movie Database
• (en) Grigorij Rasputin hos The Peerage
• The Evil Monk: The Life and Times of Gregory Efimovich Rasputin
• Rasputin, Grigory Yefimovich, Microsoft Encarta Online Encyclopedia Arkivert 26. juli 2008 hos Wayback Machine.
• Russian Revolutions of 1917 Arkivert 20. august 2009 hos Wayback Machine.
• The Alexander Palace Time Machine Bios-Rasputin Arkivert 29. september 2006 hos Wayback Machine.
• The Murder of Rasputin Arkivert 24. september 2005 hos Wayback Machine.
• Rasputin the Musical by Michael Rapp and Ozzy Osbourne