Feliks Jusupov
| Feliks Jusupov | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 11. mars 1887 St. Petersburg |
||
| Død | 27. september 1967 (80 år) Paris |
||
| Gravlagt | Sainte-Geneviève-des-Bois-kirkegården | ||
| Ektefelle | Irina Romanova | ||
| Mor | Zinaida Jusupova | ||
| Barn | Irina Yusupova | ||
| Utdannet ved | University College | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen | ||
|
|
|||
Feliks Jusupov (russisk: Фéликс Фéликсович Юсýпов; født 23. mars 1887 i Sankt Petersburg, død 27. september 1967 i Paris) var en russisk prins og celebritet. Jusupov var den andrefødte sønnen sønnen till den formuende russiske prinsessen Zinaida Jusupova og hennes mann greve Elston-Sumarokoff, en familie med flere palass i Sankt Petersburg og Moskva.
Han var kjent i sin ungdom som «en av de vakreste mennene i Russland» og levde et utsvevende liv med forbindelser både til menn og kvinner.
I 1914 giftet han seg i Sankt Petersburg overraskende med prinsesse Irina av Russland, datter til storfyrste Aleksander Mikhailovitsj av Russland og hans make Xenia Alexandrovna av Russland, datter til tsar Alexander III .
Feliks Jusopov er kjent for sin innblanding i mordet på Rasputin i 1916, sammen med storfyrste Dimitrij Pavlovitsj. Mordet skjedde trolig i familien Jusopovs palass ved Moika-kanalen i Sankt Petersburg.
Han ble forvist på grunn av mordet til sør i Ryssland, men ble satt fri av den provisoriske regjering i 1917. Ved den russiske revolusjonen lykkes det Feliks og Irina å unnslippe via Krim til England. De levde etter dette et kosmopolitiskt liv i blant annet Frankrike og USA.
Jusupov har skildret sitt liv i en selvbiografi.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Fürst Felix Jussupoff: Rasputins Ende. Erinnerungen. Mit einem Vorwort von Klabund. Pantheon, Berlin 1928.
- Fürst Felix Jussupoff: Rasputins Ende. Erinnerungen. Mit einer Studie von Boris Groys. Matthes & Seitz, München 1985, ISBN 3-88221-507-0 (Liebhaber-Bibliothek 7), (Nachdruck der Ausgabe Berlin, 1928).
- Lost Splendor Fullstendig utgave av Jusupovs selvbiografi
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Edward Radsinski: Die Geheimakte Rasputin. Neue Erkenntnisse über den Dämon am Zarenhof. Knaus, München 2000, ISBN 3-8135-0173-6.
- Asta Scheib: Frost und Sonne, Hoffmann und Campe, 2007, ISBN 978-3-455-40078-6
|
