Grenseleden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Grenseleden (lulesamisk: Rádjebálges, svensk: Gränsleden) er en vandringsvei som går over fjellene mellom de to kommunene Tysfjord i Norge og Gällivare i Sverige. Ruten ble tidligere brukt som handels- og næringsvei og under andre verdenskrig som flyktningerute.[1] I senere tid har Grenseleden blitt benyttet for fotturisme, rekreasjonsformål, jakt, fiske og som reinbeiteland.[2] Grenseleden ble åpnet i 2007, og den ble forlenget i 2010. Langs leden ligger det en rekke kulturminner, spor etter reineiernes teltboplasser og rester etter tyske vaktposter.[3][4]

Leden[rediger | rediger kilde]

Grenseleden ved riksgrensen mellom Norge og Sverige.
Et merke som markerer Grenseleden.

Grenseleden har sitt utgangspunkt i den avfolkede grenda Sørfjorden i bunnen av Sørfjorden, en fjordarm av Tysfjorden. Sørfjorden kan nås med rutebåt eller privat båtransport.[1] På norsk side går leden via Brynvatnet, Kjerringvatnet, Krokvatnet og Røysvatnet til grensestein nummer 251.[5]

På svensk side krysser Nordkalottleden før Grenseleden fortsetter langs innsjøene Sårgåjávrre og Áhkájávrre til fjellstasjonen i Ritsem.[5] Fra Ritsem kan man befordres videre med offentlig busstransport.[6]

Leden har en total lengde på 65 kilometer.[7] Alternativt kan man gå 42 kilometer til vestenden av Áhkájávrre og derfra befordes videre med privat båttransport til Ritsem.[1]

Turleden går i helhet over fjell og i hovedsak over et høyfjellsplatå som ligger mellom 400 og 1 000 meter over havet.[8] Langs den merkede leden ligger det rasteplasser, hvilehytter og det er bygd broer over elvene.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Befolkningen i grenseområdene mellom Tysfjord og Gällivare har hatt kontakt med hverandre så lenge det har vært befolkning i området, og leden ble benyttet til handels- og næringsvei. Frem til 1920-tallet foregikk det en intensiv reindrift i området, og langvarig beiting har preget kulturlandskapet.[4]

Fra 1940 til 1945 ble Grenseleden benyttet som en av rutene for flyktninger fra Tysfjord til Sverige. Flyktningene ble fraktet i båt fra Kjøpsvik til bunnen av Sørfjorden, og de ble deretter loset over grensa av samer. Et kompani hadde blitt sendt, blant annet til Sørfjorden, for å undersøke fjellovergangene, og forholdene ble ansett å være slik at eventuelle flyktninger ville omkomme på veien. Dette førte til at rutene i Tysfjord ikke fikk like godt vakthold fra tyskerne som andre fjelloverganger.[9]

Fra Sørfjorden måtte flyktningene ta seg til utposten Suorva ved østbredden av Áhkájávrre.[10] Suorva var den eneste bosetningen på ruten, og dit kom flyktninger som hadde tatt seg over fra Ballangen, Tysfjord og Sørfold.[10]

Rundt tre tusen mennesker flyktet over grensa langs de ulike rutene fra fjordbunnene i Tysfjord.[11] Narviks daværende ordfører, Theodor Broch, var blant de mange som benyttet seg av Grenseleden.[12]

Frem til 1960-tallet ble området benyttet som beiteland for sauer. Befolkningen i Indre Tysfjorden benyttet området til bærplukking og jakt, og reingjetere fra samebyene Sørkaitum og Sirges dro motsatt vei til Sørfjorden.[4] Området benyttes fremdeles som beiteland av Sørkaitum sameby.[4] I 2002 ble det igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Tysfjord og Gällivare og Sørkaitum sameby med det formål å bygge opp infrastrukturen langs leden med hytter, toaletter, broer og bedre merking, og i august 2007 ble leden offisielt åpnet i Sørfjorden.[13] Utviklingsarbeidet har senere foregått med blant annet oppsetning av lavvoer i 2012.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Tysfjord kommune, Grenseleden. Besøkt 20. oktober 2015.
  2. ^ Tysfjord kommune, Historikk om leden. Besøkt 20. oktober 2015.
  3. ^ Arran. Registrering av kulturminner langs...[død lenke]. Besøkt 21. oktober 2015.
  4. ^ a b c d Tysfjord kommune, Grenseleden - gjennom to land og tre kulturer. Besøkt 21. oktober 2015.
  5. ^ a b Gällivare kommune, Kart over Gränsleden. Besøkt 20. oktober 2015.
  6. ^ Gällivare kommune om Gränsleden, Kommunikationer. Besøkt 21. oktober 2015. (sv)
  7. ^ Gällivar kommun om Gränsleden. Från fjord till högfjäll. Besøkt 21. oktober 2015. (sv)
  8. ^ Gällivare kommun om Gränsleden. Naturförhållanden. Besøkt 20. oktober 2015. (sv)
  9. ^ Hveding, Johan (1955). Tysfjord under krigen: 1940-1945. Tysfjord. s. 58. 
  10. ^ a b Ulstein, Ragnar (1920-) (1977). Svensketrafikken. Oslo: Samlaget. s. 104. ISBN 8252107338. 
  11. ^ Evjen, Bjørg (1952-) (1998). Tysfjord kommune: Tysfjord kommune 1869-1950. [Kjøpsvik]: Kommunen. s. 284. ISBN 8299444926. 
  12. ^ Hveding, Johan (1955). Tysfjord under krigen: 1940-1945. Tysfjord. s. 79. 
  13. ^ Lokalavisa Nord-Salten 24. august 2007, Tirsdag åpnes Grenseleden. Besøkt 21. oktober 2015.
  14. ^ Lokalavisa Nord-Salten 17. oktober 2012, Friluftsliv i kulturminneland. Besøkt 21. oktober 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]