Subtraktiv fargeblanding

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Subtraktiv fargeblanding
Fargefoto av Louis Ducos du Hauron fra 1877. De overlappende fargene gult, cyan og rødt (magenta) er godt synlige

Subtraktiv fargeblanding forklarer hvordan fargenyanser oppstår når vi betrakter overflater som inneholder pigmenter som absorberer noen bølgelengder av synlig lys og reflekterer andre.

Subtraktive fargesystemer begynner med hvitt lys. Fra hvitt lys subtraheres visse bølgelengder ved at pigmentert blekk, maling eller fotografisk film plasseres mellom betrakteren og lyskilden eller den reflekterende overflata.

Til forskjell fra subtraktiv fargeblanding begynner additiv fargeblanding med fravær av lys (svart). Lys med ulike bølgelengder sendes ut i ulike grader av intensitet og oppfattes av øyet som farger. Det er dette som skaper inntrykket av farger på f.eks. en TV-skjerm.

Ved fargetrykk brukes primærfargene cyan, magenta og gult (CMY). Cyan er komplementærfarge (motsatt) til rødt, dvs. at cyan virker som et filter som absorberer rødt. Mengden cyan vil avgjøre hvor mye rødt som vil vises på bildet. Magenta er komplementærfargen til grønt, og gult er komplementærfargen til blått. Når en blander like deler av gult og magenta får en rødt. Like deler gult og cyan gir grønt, mens cyan og magenta gir blått. Sekundærfargene rødt, grønt og blått (RGB) er primærfarger ved additiv fargeblanding. Ulike blandingsforhold av cyan, magenta og gult gir en uendelighet av fargenyanser. Like deler av primærfargene blir i teorien svart farge - men i praksis er blandingen brunaktig. Derfor er det vanlig å bruke svart som en egen farge. Denne blandingen av cyan, magenta, gult og svart kalles CMYK.

Se også[rediger | rediger kilde]