Surselva
| Surselva | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Sveits | ||
| Areal | 1 373,54 km² | ||
| Høyde o.h. | 2 379 meter | ||
 Surselva 46°46′00″N 9°12′00″Ø | |||
Surselva er dalen til Rein anteriur (tysk Vorderrhein) i den sveitsiske kantonen Graubünden. Dalens forløp er fra vest til øst. Sammen med de sørlige sidedalene Val Medel, Val Sumvitg, Val Lumnezia og Safiental utgjør Surselva også det største og vestligste av Graubündens elleve forvaltningsdistrikter. Befolkningen i Surselva er retoromansk- og tysktalende (hhv. 58 og 36 %). Landskapets retoromanske dialekt heter sursilvan[sk] og er det offisielle språket i de fleste av distriktets kommuner.
Noen av de tyske kommunene (nærmere bestemt de som har over 80 % tysk språkandel) er walserlandsbyer. Dette gjelder områdene Obersaxen vest for Glion, sidedalen Valsertal og sidedalen Safiental.
Landskapets retoromanske navn Surselva betyr «ovenfor skogen». Skogen som menes er det ville, fremdeles forholdsvis urørte og store skogsområdet rundt juvet Ruinaulta (tysk Rheinschlucht), som oppstod etter et gedigent fjellskred etter den siste istiden for om lag 10 000 år siden. Juvet ligger på omtrent 800 moh. og er opptil 400 m dyp; det begrenser Surselva mot øst og de lavereliggende delene av Rhindalen (Imboden). Dalens sluttpunkt i vest er Alpsu-passet (2044 moh.; tysk Oberalppass) mot kantonen Uri. I nærheten av dette passet ligger flere av kildene som kan betraktes som Rhinens hovedkilder (siden de ligger lengst fra Rhinens munning). På tysk betegnes dalen også som Bündner Oberland (eller bare Oberland), men betegnelsen Surselva har nå blitt vanlig på tysk òg.
Surselva avgrenses av Glarner Alpen mot nord (3614 moh. i Piz Russein, tysk Tödi) og av Adulagruppen i sør (3402 moh. i Rheinwaldhorn). Landskapet er derfor preget av til dels nokså uberørte alpine økosystemer. Med 22 300 innbyggere fordelt over 1377 km² er distriktet Surselva dessuten forholdsvis tynt befolket (16 innbyggere/km²).
Nabodistrikter er Imboden i nordøst og Hinterrhein i sydøst. Dessuten grenser det til Ticino i syd, Uri i vest og Glarus i nord. Det fins ingen direkte trafikkforbindelser til Hinterrhein eller Glarus. Forbindelsen til Ticino skjer over Cuolm Lucmagn (1914 moh., tysk Lukmanierpass) i slutten av Val Medel.
Distriktene i Graubünden er rent administrative enheter. Distriktet Surselva består av fem kretser (ret. circul, tysk Kreis) og 43 kommuner (ret. cumün, tysk Gemeinde), som har stor grad av politisk selvstyre. Kretsene gjenspeiler også til en viss grad dalens geografiske inndeling:
- Kretsen Mustér (tysk Disentis) er Surselvas øvre (vestlige) del inkl. Tujetsch, pluss sidedalene Val Medel og Val Sumvitg.
- Kretsen Rueun (tysk Ruis) er Surselvas midterste del.
- Kretsen Glion (tysk Ilanz) er Surselvas nedre (østlige) del.
- Kretsen Lumnezia (tysk Lugnez) tilsvarer den retoromansktalende sidedalen Val Lumnezia samt dennes walserspråklige sidedal Valsertal. Valsertal heter Val Sogn Pieder på retoromansk.
- Kretsen Safien tilsvarer sidedalen Safiental med walserbefolkning. Safiental heter Val Stussavgia på retoromansk.
Oversikt over distriktets kretser og kommuner[rediger | rediger kilde]
| Kreis Ilanz / Circul Glion | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
| tysk | ret. | ital. | |||
| Castrisch | 7 | 427 | 48 % | 49 % | |
| Falera | 22 | 545 | 29 % | 67 % | 2 % |
| Flond | 2 | 215 | 47 % | 51 % | |
| Glion / Ilanz | 5 | 2286 | 59 % | 30 % | |
| Lags / Laax | 32 | 1257 | 50 % | 40 % | |
| Ladir | 7 | 114 | 41 % | 57 % | |
| Luven | 7 | 204 | 35 % | 60 % | |
| Pitasch | 11 | 118 | 40 % | 60 % | |
| Riein | 16 | 69 | 35 % | 63 % | 1 % |
| Ruschein | 13 | 355 | 27 % | 69 % | |
| Sagogn | 7 | 629 | 41 % | 57 % | |
| Schluein | 5 | 504 | 28 % | 53 % | |
| Schnaus | 3 | 127 | 40 % | 45 % | |
| Sevgein | 5 | 207 | 45 % | 55 % | |
| Valendas | 23 | 293 | 96 % | 2 % | |
| Versam | 17 | 269 | 98 % | 2 % | |
| Hele kretsen | 182 | 7619 | 50 % | 42 % | 1 % |
| Circul Lumnezia / Kreis Lugnez | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
| tysk | ret. | ital. | |||
| Cumbel | 4 | 271 | 13 % | 85 % | |
| Degen | 7 | 259 | 21 % | 74 % | |
| Duin / Duvin | 18 | 93 | 48 % | 49 % | 3 % |
| Lumbrein | 38 | 434 | 8 % | 89 % | |
| Murissen / Morissen | 6 | 240 | 7 % | 91 % | |
| Sogn Martin / St. Martin | 23 | 40 | 86 % | 14 % | |
| Suraua | 24 | 288 | 21 % | 76 % | |
| Surcuolm | 6 | 111 | 55 % | 45 % | |
| Val / Vals | 153 | 1016 | 94 % | 2 % | 1 % |
| Vella | 7 | 446 | 14 % | 84 % | |
| Vignogn | 8 | 186 | 10 % | 89 % | |
| Vrin | 71 | 260 | 4 % | 96 % | |
| Hele kretsen | 365 | 3644 | 38 % | 59 % | 0 % |
| Circul Mustér / Kreis Disentis | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
| tysk | ret. | ital. | |||
| Breil / Brigels | 51 | 1309 | 14 % | 81 % | 2 % |
| Mustér / Disentis | 91 | 2165 | 20 % | 75 % | |
| Medel (Lucmagn) | 136 | 473 | 6 % | 93 % | |
| Schlans | 9 | 90 | 14 % | 82 % | |
| Sumvitg | 102 | 1374 | 10 % | 88 % | |
| Trun | 43 | 1269 | 15 % | 79 % | |
| Tujetsch | 134 | 1845 | 20 % | 66 % | 3 % |
| Hele kretsen | 566 | 8525 | 16 % | 78 % | 1 % |
| Circul Rueun / Kreis Ruis | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
| tysk | ret. | ital. | |||
| Andiast | 14 | 243 | 13 % | 86 % | |
| Sursaissa / Obersaxen | 62 | 815 | 89 % | 5 % | |
| Pigniu | 18 | 43 | 9 % | 91 % | |
| Rueun | 12 | 428 | 14 % | 72 % | |
| Siat | 14 | 189 | 16 % | 83 % | |
| Vuorz / Waltensburg | 32 | 376 | 32 % | 63 % | |
| Hele kretsen | 152 | 2094 | 46 % | 47 % | 0 % |
| Kreis Safien | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Kommunens navn |
Areal (km²) |
Innbygger- tall |
Språk | ||
| tysk | ret. | ital. | |||
| Safien | 101 | 322 | 96 % | 1 % | 2 % |
| Tenna | 11 | 94 | 99 % | 1 % | 0 % |
| Hele kretsen | 112 | 416 | 97 % | 1 % | 2 % |
Alle befolkningstall og språkandeler bygger på folketellingen fra 2005.
Graubündens tidligere distrikter | |||
|---|---|---|---|
 |  | ||